Hva forsker du på?

Jon Albretsen Foto: Flødevigen

— Oseanografiske problemstillinger knyttet til livet i havet (havstrømmer); blant annet marin forsøpling. Jeg bruker avanserte modeller for å si noe om strømforholdene. Basert på målinger av utslippskilder kan jeg beregne om søpla vil samles i såkalte oppsamlingsområder, eller om den vil drive videre. Det er også andre aktuelle problemstillinger rundt havstrømmene, som drift av fiskeegg og smittsom lakselus som driver med strømmen og leter etter vert.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

— Marin forsøpling berører ikke bare oss, ved at rekreasjonsområdene våre blir forsøpla, men påvirker livet i havet for eksempel ved at mikroplast (små plastpartikler under en halv mm) kommer inn i næringskjeden når fisk og andre organismer spiser det. Da vil fisken kunne dø av for mye plast i kroppen, og andre dyr og fisker høyere oppe i næringskjeden kan få plasten i seg når de spiser den. Davil vi få et forsøplet produkt på middagsbordet.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

Søppel hoper seg ofte i oppsamlingssteder i bukter og viker og gjør det uappetitlig. Foto: Microstock

— Søppel er et voksende problem. Det kommer stadig mer skrot i sjøen. Konsekvensene blir verre hvis vi ikke gjør noe.

Hva er det som er så viktig med denne forskningen?

— Vi bør holde kystområdene rene. Forskning vil bidra til å peke på tiltak som kan redusere søppel i havområdene. Det er mange typer søppel som driver rundt, men det er mest plast en snakker om nå, fordi den har veldig lang nedbrytningstid og ikke alltid synker til bunns. Mye av søpla kommer sørfra, eksempelvis fra Tyskland og Nederland. Men en betydelig andel kommer også lokalt fra.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

— Til en bevisstgjøring av problemet. Hvis vi klarer å identifisere områder hvor søppel samles, kan strandrydding gjøres mer målrettet og effektivt.

Hvem vil ha nytte av denne kunnskapen?

— Alle.

Hva har overrasket deg underveis?

— Hvor stort problemet er. Det er først de siste åra man har begynt å tenke på betydningen av forsøplingen. Jeg er overrasket over hvor elendige holdninger man har hatt historisk, både folk flest og storsamfunnet. For 40-50 år siden var det reklamekampanjer der man ble instruert i hvordan man kunne bli kvitt søpla på sjøen.

Det har også forundret meg at Norge ligger litt bakpå med hensyn til forskning og kartlegging på dette området. Sverige og Danmark er mer offensive med å ta fatt på problemet.

Hvilke råd gir dere?

— Dette er nytt, uoppdaget område, så vi har ikke utarbeidet noen klare råd ennå. På dette stadiet er det mer en bevisstgjøring og forsøk på å endre holdninger.

Mine bidrag består i å beregne hvor mikroplast driver i sjøen fra eksempelvis utslipp av avløpsvann. Det er mikroplast i alt, blant annet består kunstgressbaner av små plastgranulater - hvor en betydelig del havner i avløpsvannet.

Hva har vært kjedelig eller utfordrende med dette arbeidet?

— Ingen ting.

Hvor lenge har du forsket på dette?

— På marine forhold har jeg forsket siden 1999, på søppel bare det siste året.

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

— Med møter, konferanser og artikkellesning. Havforskningsinstituttet har også et stort observasjonsnettverk som samler data og har faste overvåkningsplaner som skal følges, deriblant innsamling av mikroplast.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?

— Ikke ofte, nei. Oseanografi er egentlig en partybrems. Så i stedet for å snakke om strømmåling, må jeg snakke om forsøpling eller marint liv. Mange blir engasjert når jeg snakker om forsøpling i havet.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— I vår søken etter mer kunnskap dukker det opp flere spørsmål for hvert svar man finner, så selv om man kommer videre på ett tema, vil det alltid være nye tema som skal undersøkes. Derfor vil jeg fortsette med dette så lenge det lar seg gjøre.

Hadde du gjort dette en gang til?

— Det er det stor sannsynlighet for, ja.