Hva forsker du på?

- De tre siste årene har jeg ledet et forskningsprosjekt om mobbing i barnehagen.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

- Fordi jeg gjennom et tidligere forskningsprosjekt på ungdom i videregående skole fikk fram at ungdom blant annet begrunnet sitt frafall med mobbehistorier helt tilbake til barnehagen. Dette var helt nytt for meg som mobbeforsker i skolen, og jeg ønsket å utforske det videre. I et samarbeid mellom oss, Kristiansand kommune, Sørlandet sykehus, Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen, startet vi opp prosjektet.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

-  Fordi små barns rettigheter ikke blir ivaretatt der det skjer krenkende hendelser, som mobbing. Vi trenger å få små barns psykiske helse, kompetansen deres og voksnes ansvar enda mer på dagsorden både i utdanninger, samfunnsdebatter og ikke minst inn i hver enkelt barnehage.

Hva er det som er så viktig med denne forskningen?

-  Det aller viktigste er at denne forskningen understreker hvordan de voksnes holdninger til deres egen rolle og deres ansvar er livsnødvendig for små barns følelsesmessige, sosiale og kognitive utvikling. I undersøkelsen understreker både foreldre og barn betydningen av de voksnes holdninger — som vises gjennom varme og tydelige handlinger.

Hvem vil ha nytte av kunnskapen?

- Denne forskningen er viktig for alle som er opptatt av barns livskvalitet. Den er viktig i utdanningene, i samfunnsdebatten, i barnehagene og i hvert enkelt hjem. Den understreker hva barn trenger fra voksne, og hvor viktig det er å lytte til barnas budskap.

Hva har overrasket deg underveis i din lange karriere?

- At det er så mange mennesker som har alle de fine og rette ordene på plass, men som gjør det stikk motsatte i praksis. De tror selv at når noe er galt, så handler det om alt annet enn dem selv, om andre, økonomi, systemer eller lignende. De gjemmer seg bak studiepoeng og titler og er ikke villige til å ta ett skråblikk på egne konkrete handlinger når de får tilbakemeldinger som fordrer endring. Dette gjelder alt fra ledere på ulike nivåer, til ansatte på universitet, skole og barnehage, som er mine forskningsfelt.

Hva har vært utfordrende med dette arbeidet?

- Det aller mest utfordrende er å arbeide med holdningsarbeid. Mange vil helst ha manualer eller skjemaer å støtte seg til, men å virkelig brette opp ermene og samarbeide med de utfordrende sidene i seg selv er svært utfordrende for mange. Skal vi få ned tallene på mobbing i barnehage og skole, er det ikke flere programmer som trengs — det er holdningsarbeid som er nøkkelen. Det er utrolig moro, vakkert og fint når det lykkes å jobbe med folk som vil og tør - der det finnes ledere og ansatte som sammen tar tak i egne holdninger og handlinger.

Hvor lenge har du forsket på dette?

- Jeg har forsket på barn og unges atferd i 15 år, og som en konsekvens av dette arbeidet har jeg de siste 10 årene forsket på læringsmiljøutvikling og mobbing i skole og barnehage.

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

- Jeg er det som kalles en «kvalitativ forsker», som for det meste bruker individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer og observasjon som metode.

Snakker du ofte om forskningen din i andre sammenhenger? Hvordan reagerer folk?

- Jeg holder foredrag på universiteter og høgskoler i hele landet, samt at jeg blir invitert til alt fra kommuner til fagdager og konferanser til foreldremøter i barnehager og skoler. Jeg synes forskningsformidling er svært viktig, på alle nivåer. Det er liten tvil om at tematikken jeg har valgt å gå inn i som forsker engasjerer bredt. Jeg kan bli stoppet på gata, oppringt av en bestemor, eller mailet fra en pappa som forteller sin historie. Det synes jeg er gode tegn på at forskningen er nær folk og gir mening inn i folks hverdag.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

-  Jeg skal fortsette med å forske på læringsmiljløutvikling i barnehage og skole. Og med de erfaringene som bakteppe skal jeg nå også sette søkelyset på læringsmiljøet på universiteter og høgskoler.

Hadde du gjort dette en gang til?

-  Ja, så absolutt!