MOLDE: – Jeg husker hvor kjekt det var å spille på 95-laget, og jeg tror det var artig å se på oss, også. Vi vant kamper, scoret mål og underholdt publikum. Det er denne fotballen og denne entusiasmen jeg prøver å gjenskape hver dag. Det er det jeg vil med dette laget, sier Solskjær.

Han ler godt når han får se bildet av seg sjøl som fersk MFK-spiller på våren 1995. 21-åringen kom rett fra 2. divisjonsspill med Clausenengen og ble toppscorer med 20 mål på laget som tok sølv i eliteserien.

– Det var et ungt lag med mange aggressive jyplinger som bare ville spille god fotball. Vi fløt på en optimisme som kom fra engasjementet til Åge Hareide. Sammen med Jarl Torske bygde han et enormt godt miljø. Det var entusiasme og glede, og mange raske spillere med offensive hoder. Det er akkurat dette vi prøver å bygge opp i årets Molde-lag, sier Ole Gunnar Solskjær.

Bomba i Bergen

Som unggutt i Kristiansund heiet han på Molde Fotballklubb. Men det var ikke på grunn av at laget spilte spesielt vakker fotball.

– På de Molde-lagene jeg husker før min egen tid var det nesten bare mannfolk. Det var tøft og fysisk. Lange baller på Jostein Flo og Øystein Neerland. Åge Hareide og Ulrich Møller taklet. Og Leo sprang , smiler Solskjær og fortsetter:

– Det var gode spillere med gode resultater. Men i dag må MFK være noe annet. De beste utgavene har spilt gladfotball. Slik blir det også de neste årene, lover manageren.

De fleste i Fotball-Norge ante ikke hvem Ole Gunnar Solskjær var før første seriekamp i 1995. Så smalt det på Brann stadion.

Sindre Rekdal scoret først. Så Sundgot. Sundgot. Solskjær. Stavrum. Og Solskjær. Bergen var i sjokk. 6–0 til Molde.

– Vi kjørte over dem noe så grusomst fra start. Jeg har lest et avisreferat etterpå der det sto at jeg kunne scoret etter 1, 3 og 5 minutter. Åge sendte alle mann i angrep hele tida. Vi satte igjen et par stakkars midtstoppere og satset på at vi kom til å score sjøl. Vi vant vel de seks første seriekampene, sier han.

(Artikkelen fortsetter)

Lagbilde 1995: B.f.v: Tor Gunnar Hagbø, Daniel Berg Hestad, Ole Erik Stavrum, Flaco, Knut Anders Fostervold, Bjarte Skuseth, Tor Gunnar Johnsen, Sindre Rekdal, Petter Christian Singsaas, Runar Bratli. M.f.v: Jarl Torske, Toralf Tungehaug, Ole Bjørn Sundgot, Arild Stavrum, Ronald Wenaas, Tarje Nordstrand Jacobsen, Berdon Sønderland, Kjell Erik Strømskag, Åge Hareide. F.f.v: Petter Rudi, Trond Andersen, Morten Bakke, Trond Strande, Are Lervik, Jan Berg, Ole Gunnar Solskjær.

Høydepunkt mot Paris

Solskjær har mange gode minner fra sin eneste hele sesong i MFK-trøya. Et av dem er 5-3-seieren mot FC København.

– Det var en treningskamp på Kypros før seriestart. Vi rundspilte dem. Det var første gang jeg skjønte at vi hadde noe på gang, sier han.

Europacupkampen mot Paris St. Germain på Ullevaal var også et opplagt høydepunkt.

– Jeg husker at jeg dro meg inn fra høyre og scoret med venstre på den franske landslagskeeperen Bernard Lama. Og jeg byttet drakt med Bruno N’Gotty. Det var stort å spille slike kamper for en fersking, sier han.

Pinlig på Briskeby

Solskjær har også et pinlig minne fra 95-sesongen. Det skjedde på Briskeby stadion.

– HamKam hadde frispark fra skrått hold og jeg sto alene i mur. Da speakeren leste opp ei scoring i en annen kamp, snudde jeg meg mot høyttaleren for å høre. Da trillet de ballen til en kar som sprang bak meg. Han fikk den og scoret. Der og da lærte jeg noe om konsentrasjon på defensiv dødball. Men jeg scoret både før og etterpå, slik at vi vant kampen 2-1 , smiler Solskjær.

De eldste fikk kjeft

De unge fremadstormende talentene fikk boltre seg fritt under Hareides regime. Det var de voksne spillerne som fikk høre det mest.

– Det var noen rutinerte bærebjelker som bidro til å holde laget sammen, sånne som Ole Erik Stavrum, Flaco og Jan Berg. Det var de «gamle» som fikk kjeft hvis det gikk dårlig. Vi guttungene hørte alltid etter når Åge snakket, og det gikk såpass bra med resultatene at vi nesten kunne gjøre hva vi ville på banen. Hvis du som spiss gjør alt du kan for å hindre midtstopperen i å gå forbi deg, er det ikke din feil om det blir baklengs , sa Åge ofte til meg.

Typisk Rosenborg

MFK toppet tabellen fram til det første tapet kom mot Vålerenga i åttende runde. MFK spilte 2–2 mot Rosenborg hjemme og var fullt på høyde også i høstkampen på Lerkendal.

Men Molde brente sjansene og Rosenborg scoret to ganger. Som vanlig. Det ene målet kom på et straffespark som Mini Jakobsen filmet seg til. Som vanlig. Og Åge Hareide raste i avisene. Som vanlig.

– Det var typisk både den tida og i årene etterpå. Molde falt av litt mot slutten av sesongen. Rosenborg-maskineriet var sterkest. Vi følte at vi var bedre enn dem, men de vant. Vi var litt for unge og urutinerte til å stå løpet helt ut i 1995. Men i 2011 har vi forhåpentligvis et mannskap som kan være med helt inn.

Godteri og potetgull

I januar kom Ole Gunnar Solskjær tilbake til Molde som sjef, med eget trenerteam fra England og en detaljert strategi for hvordan klubben skal drives i årene som kommer. For 16 år siden var hverdagen i Molde Fotballklubb svært annerledes.

– Det var jo først på midten av 90-tallet at norsk fotball ble profesjonalisert. Mange av spillerne studerte ved siden av. Jeg prøvde litt helt i starten, men det gikk ikke lenge før jeg brukte all tida mi på å sove, spise og trene, sier Solskjær.

Han trodde han var i god form mens han spilte i MFK. Da han kom til England året etter, skjønte han at det ikke var sant.

– Vi trente i firetida på ettermiddagen. Jeg pleide å møte opp en halvtime tidligere for å trene avslutninger sammen med Arild (Stavrum) og Ole Bjørn (Sundgot). Åge sa til meg at jeg burde legge på meg litt fordi jeg var for tynn. Men jeg løftet ikke en eneste vekt, jeg bare begynte å spise. Mer mat, mer godteri og masse potetgull. Jeg var mange kilo for tung da jeg kom til Manchester, sier Solskjær.

Spilleren Ole Gunnar Solskjær anno 1995 ville aldri fått plass på laget til manageren anno 2011.

– Nei, vi hadde nok ikke passet så godt sammen. Når jeg ser bilder av meg sjøl fra disse årene, tenker jeg at denne fyren aldri ville blitt godtatt som profesjonell spiller i dag. Jeg ville satt meg sjøl på et skikkelig hardkjør. Men norsk fotball har lært mye om kosthold og trening de siste 15 årene. Heldigvis, sier han.

Faktabokser:

Ole Gunnar Solskjær

Født: 26. februar 1973. Karriere: Clausenengen (1990–1994), Molde (1994–1996), Manchester United (1996–2007). Trener: Manchester United reservelag (2008–2010).

Meritter: Seriesølv med MFK 1995. 126 mål på 326 kamper i United. Vant serien seks ganger, FA-cupen to ganger og mesterligaen i 1999. 23 mål på 67 landskamper for Norge.

I dag: Ansatt som manager i Molde Fotballklubb fram til sommeren 2014. ## MFK 1995

Formann: Sondre Kåfjord. Trener: Åge Hareide. Assistent: Jarl Torske. Kaptein: .

Serien: Etter tre tap og en uavgjort sikret MFK sølvmedaljene med 4-2-seier borte mot Brann i siste runde. Cupen: Molde tapte 0-2 mot Erik Brakstads Hødd på bortebane i 4. runde. UEFA-cupen: Slo Dynamo 93 Minsk 3-2 sammenlagt i kvalifiseringa, men tapte 2-3 og 0-3 mot Paris St. Germain i 1. runde.