Molde: Laget var tippet nord og ned av landets største avis. «VG-lupen», der MFK ble plassert på 11. plass foran sesongen, ble klistret opp på garderobedøra som motivasjon.

Sjøl om sesongen ble innledet med to tap, mot Start og Bryne, fikk MFK-skuta fart på propellen.

De åtte påfølgende kampene var laget ubeseiret, og da høstsesongen tok til pløyet ei uovervinnelig MFK-skute gjennom den ene bølgetoppen etter den andre.

Foran seriefinalen mot Moss på Molde stadion den oktoberlørdagen dere vet – med 14.793 fotballfeberhete tilskuere på tribuner av plast, betong og trepaller – hadde MFK tatt igjen sju poeng på Moss på fem kamper.

Uovervinnelige

Spillerne følte seg uovervinnelige. Moss hadde bare én seier på seks kamper.

– Jeg har aldri vært så rolig foran en kamp som før kampen mot Moss. Vi hadde hele fylket i ryggen, og vi var rimelig sikre på seier.

Minnene fra 1987 kommer stadig sterkere når Jan Berg etter hvert snakker seg varm.

Vi følger Molde – siste nytt om klubben

– At journalistene greide å dømme oss nord og ned før den sesongen, er for meg helt ufattelig, sier driblefanten.

Han var inne i sin beste periode som spiller, hadde etablert seg på landslaget og innsatsen skulle etter hvert føre ham til Spania.

Men aller først skulle seriegullet, klubbens første, sikres mot et formsvakt Moss. I en by som sydet av fotballinteresse.

Molde på kokepunktet

«Det blir GULL til MFK» slo matmarkedet Meto fast over en helsides annonse i Romsdals Budstikke og lovet store rabatter til spillerne.

Den katolske nonnen Hilde Geers skulle på sin første MFK-kamp noensinne – 20 år etter at hun hadde vært barnehagetanten til Ulrich Møller.

«DET BLIR GULL»: Lagbilde fra 1987. Bak fra venstre: Odd Ivar Moen, Svein Ivar Melsæther, Stein Olav Hestad, Jostein Flo, Geir Heggdal, Sindre Rekdal, Ole Erik Stavrum, Harry Hestad, Einar Sekkeseter. Midt fra venstre: Finn Renna, Knut Hallvard Eikrem, Åge Hareide, Geir Sperre, Øystein Neerland, Johan Høgset, Tor Gunnar Hagbø, Lasse Møller. F.f.v: Atle Strande, Marvin Arnesen, Inge Bratteteig, Thor André Olsen, Jan Berg, Ulrich Møller.

Stein Olav «Laffen» Hestad fortalte i avisa at «idretten kan være brutal» etter at han tidligere i sesongen ble syndebukk etter stortap mot nettopp Moss.

Folk strømmet til byen i biler, busser og båter. Storgata var et kaos. Biler slapp ikke fram. På «Roseby» var det gullfest med langbord og underholdning.

Se alle artiklene i denne jubileumsserien her!

Spillende trener Åge Hareide og sønnen Bendik ble omsvermet av autografjegere da treneren skulle innom og hilse på kona som jobbet der. Alle forventet seriegull.

Stadion var i ferd med å fylles tre timer før kampstart – en time før portene egentlig skulle åpne.

Se bildegalleri fra Jan Bergs karriere!

– Det var ei utrolig stemning i byen, og det smakte ekstra godt fordi det var ingen som egentlig hadde forventet det av oss, sier Jan Berg.

Rekordmange tilskuere

Han gikk med posten annenhver lørdag, av og til selv om de også skulle spille kamp, men denne lørdagen hadde han fri.

– Vi sa til oss sjøl at denne kampen skulle være en bonus, og hvis det ble slik at vi endte opp med sølv, så var det også en seier, sier Jan Berg.

Aldri før hadde så mange vært på en fotballkamp i Molde. Aldri siden heller.

– Vi hadde gåsehud da vi kom ut på stadion. Det var ei utrolig stemning. Jeg hadde aldri vært med på liknende.

Men for Marvin Arnesen, Jan Berg, Inge Bratteteig, Knut Hallvard Eikrem, Jostein Flo, Tor Gunnar Hagbø, Åge Hareide, Stein Olav Hestad, Johan Høgset, Ulrich Møller, Øystein Neerland, Thor André Olsen, Kjetil Rekdal, Finn Renna, Geir Sperre og Ole Erik Stavrum kommer det dessverre et «men» her. Et stort «men», også – og for Jan Berg ble det karrierens største «men».

Se bildegalleri: Ulrich Møller

Se bildegalleri: Jostein Flo

Gullfest i Moss

Carsten Bachke, Geir Henæs, Nils Espen Eriksen og Nils Arne Eggen. Alltid denne Nils Arne Eggen.

– Jeg skjønte ikke at vi hadde tapt. Det gikk ikke opp for oss at Moss, som vi skulle høvlet over, vant kampen. Vi var jo et mye, mye bedre lag enn dem. Det tapet er kanskje karrierens største nedtur, sier Jan Berg.

Bachke og Henæs scora hvert sitt mål. Nils Espen Eriksen var ekkelt god i Moss-målet. Nils Arne Eggen, vel – Nils Arne Eggen ødelegger jo alltid for gode MFK-lag.

«Ta bare Jan Berg som hadde to kjempeheadinger og et skudd som vi «så» i mål, men nei. Nils Espen Eriksen lå gang på gang som en panter i lufta og reddet det utroligste», skrev Romsdals Budstikke i sitt «GULL-EKSTRA» som kom på gata utpå lørdagskvelden.

Deppet på banketten

Den ble delt ut på det som skulle ha vært en seiersbankett på Rådhuset. Men festen var over. Det ble kake igjen.

– Det var kjøpt inn for seier, men den banketten var en skikkelig nedtur. Det var mye verre enn å tape en cupfinale. Det sølvet går det ikke an å sette pris på. Andre sølvmedaljer har smakt mye bedre. Det går ikke å se på sølvet som noen seier. Jeg vet ikke hvor medaljen er, heller, sier Berg.

Se bildegalleri: Åge Hareide

Se bildegalleri: Inge Bratteteig

Han kan likevel trekke på smilebåndet nå. Det er lenge siden, dette. Og han har mange gode minner tross tapet for kråkelaget.

Minner om en kompisgjeng som brukte all tid sammen. Vinter, vår, sommer, høst. Morgen, formiddag, ettermiddag og kveld.

Spillermøte

En gjeng som ikke gikk av vegen for å legge inn alternativ tidtrøyte før den viktigste kampen i karrieren.

– Spillermøtet var på Odd Fellow, og der var det jo en tv. Vi brukte vanligvis ikke ha spillermøtene der, jeg mener vi var en del på Hotell Nobel. Men vi brukte å se litt film før kamp, men det var mest kortspilling. Og så ... Nei. Det kan jeg ikke ... Det er ikke lov å si.

– Nei vel?

– Du må ikke skrive dette, men på spillermøtet før kampen mot Moss så vi på pornofilm. Hahaha. Jeg husker ikke hvem som tok den med, men vi så på porno, ja. Jeg vet nesten ikke hvorfor, men det var jo alltids en eller annen som fant på et eller annet tull, sier Jan Berg og ler.

Ler av minner om en kompisgjeng som mer eller mindre tilfeldigvis var svært gode fotballspillere. En kompisgjeng som fikk et helt fylke til å tro. En kompisgjeng som også hadde fortjent det seriegullet den oktoberlørdagen i 1987. Se alle artiklene i denne jubileumsserien her!