04TEMerbi_fuglset04 Foto: ERIK BIRKELAND

MOLDE: Men treneren var egentlig ikke aktiv lenger og hadde ikke hjerte til å vrake noen av klubbens talentfulle unggutter.

– Det er sant at jeg vurderte seriøst om jeg skulle spille sjøl. Jeg var i ganske god form og følte at elleveren manglet litt rutine i en så vanskelig kamp. Men det var tanker jeg holdt for meg sjøl, forteller «Fugel’n» 29 år etter Molde Fotballklubbs aller første cupfinale.

Savnet «Sekken»

MFK spilte seg inn i mange hjerter rundt omkring i Fotball-Norge denne oktobersøndagen i 1982. Jan Berg driblet rundt på Ullevaal. Laffen Hestad jaget opp og ned langs krittlinja. Geir Malmedal skjøt i tverrliggeren fra 25 meter.

Spissene Rune Ulvestad og Steinar Henden scoret et mål hver. Men Brann scoret tre.

– Den viktigste årsaken til at vi tapte tror jeg var savnet av Einar Sekkeseter. Han var en bauta, men hadde slitt med skade og kom bare inn mot slutten. Med «Sekken» i forsvaret tror jeg absolutt vi kunne vunnet kampen, sier Fuglset.

Spillende trener

Han sitter på et møterom på Bekkevoll ungdomsskole der han er rådgiver. Minnene strømmer på når han studerer et bilde av seg sjøl, oppmann Svein Kanestrøm, keeper Inge Bratteteig og kaptein Ulrich Møller.

– Dette må være fra årsfesten vi hadde på Alexandra i 82. Jeg tror Inge ble kåret til årets spiller. Og Ulrich, se hvor ung han er. Sjøl ser jeg ut som en gangster. Og det var vel kanskje det mange oppfattet meg som , smiler Fuglset.

Som 37 gammel trener spilte veteranen flere viktige kamper den historiske høstsesongen.

– Jeg kom blant annet inn i kvartfinalen borte mot Fredrikstad. Da kom vi oss videre med et nødskrik, husker Fuglset. Han var en av banens beste spillere på sin gamle hjemmebane da MFK vant 2–1 etter ekstraomganger.

(Artikkelen fortsetter)

Klar for cupfinale for aller første gang: Foran fra venstre: Inge Bratteteig, Tor Gunnar Hagbø, Ivar Helge Mittet, Per Arne Aase, Jan Berg, Geir Malmedal. Bak: Jan Fuglset, Ulrich Møller, Bertil Stranden, Steinar Henden, Rune Ulvestad, Stein Olav Hestad, Svein Kanestrøm.

Sterke følelser

I semifinalen mot Viking var det ingen som levnet Molde-guttene noe håp. Stavanger-laget ble seriemester i 1982, med legendariske Kjell Schou— Andreassen som trener.

– Vi spilte taktisk godt og holdt nullen. Jan Berg scoret et knallmål og vi vant 1–0. Der og da følte jeg at vi hadde utrettet en bragd i klubbens historie, forteller Fuglset.

Etter kampen var det to ting som brente seg fast i MFK-trenerens hode.

– Jeg hadde hatt Kjell som trener på landslaget. Vi var kompiser og sendte hverandre julekort. Men denne dagen var han så sur at han ikke takket meg for kampen en gang. Det skuffet meg noe jævlig at en så stor trener ikke var raus nok til å ta meg i hånda.

– Men vi overnattet i Stavanger og feiret seieren på hotell. Der ringte telefonen stadig fra gamle moldensere og tidligere MFK-ledere. Mange av dem bare gråt i røret. Cupfinalen betydde mye for de eldste med hjerte i klubben. Jeg har tenkt mye på det i ettertid, hvor hyggelig det var at de fikk oppleve det mens de levde.

Blindtarmen sprakk

Han er sikker på at prestasjonen hadde stor betydning for den videre utviklinga til Molde Fotballklubb.

– Den første finalen betydde noe for hele klubben. Vi brøt en stor barriere da vi viste at Molde kunne komme til Ullevaal. Det gjorde noe med alle som var med, og det gjorde noe med publikum og omgivelsene rundt klubben. Det var veldig viktig, selv om vi tapte kampen.

Selv hadde Jan Fuglset spilt cupfinale to ganger tidligere. Han var med på Fredrikstad-laget som tapte mot Strømsgodset i 1969 og Rosenborg i 1971.

– Jeg var nære på med Molde, også. Blant annet tapte vi 1–2 i kvartfinalen mot Brann i Bergen med 74-laget. Den kampen husker jeg godt, fordi jeg spilte med sprukket blindtarm. Jeg hadde voldsomme magesmerter, det var helt jævlig. Jeg fikk noe konjakk eller whisky av fysioterapeut Svein Ivar Melsæther i pausen, og det hjalp meg gjennom andre omgang. Det var en forferdelig kveld og natt, men operasjonen dagen etter gikk heldigvis bra, sier Fuglset.

Opprykk og nedrykk

I 1981 var Fuglset trener for Moldes juniorlag. Der jobbet han med flere av klubbens mest talentfulle spillere gjennom tidene. Sju av dem ble tatt opp i A-stallen etter seniorenes opprykk til øverste nivå samme høst.

– Det var en del artige spillere på det laget. Jan (Berg) var jo helt spesiell. Han var bare 16 år da han debuterte og tok hele eliteserien med storm. Han var suveren med ballen. Og Ulrich (Møller) var et unikt samlingspunkt som kaptein i svært ung alder, enten han spilte på midtbanen eller i forsvaret.

– Geir Malmedal hadde et fantastisk fotballhode, men ble aldri den samme etter et alvorlig beinbrudd. Og Stein Erik Blikås kunne blitt en klassespiller dersom han hadde satset nok på fotball. Han satt på benken i finalen, mimrer Fuglset.

(Artikkelen fortsetter)

Troppen i 1982: Foran fra venstre Steinar Henden, Geir Malmedal, Stig Monsen, Stein Olav Hestad, Stein Erik Blikås, Frank Tore Tangen, Per Arne Aase, Tore Nundal, Ulrich Møller. Midt fra venstre: Jan Fuglset, Hermod Arne Thrana, Roger Hagbø¸, Ivar Helge Mittet, Inge Bratteteig, Stein Hagen, Runar Bratli, Einar Sekkeseter, Rune Ulvestad, Bertil Stranden, Svein Kanestrøm.

Bak fra venstre: Ove Heggem, Jan Berg, Lars Tennfjord, Ståle Stavrum, Leidulf Lyngstad, Terje Sorthe, Tor Gunnar Hagbø.

Sa opp i protest

Sammen med veteraner som Einar Sekkeseter og Stein Olav Hestad utgjorde ungguttene «nye Molde». Men gleden over cupbragden ble ødelagt av nok et nedrykk.

– Vi hadde en veldig fin blanding i stallen. Men MFK var et heislag på denne tida, og vi klarte ikke å stå imot utover høsten, sier Fuglset.

I 1983 trente han laget opp i 1. divisjon igjen, men et halvt år seinere var det slutt. Sjelden har Jan Fuglset vært så sint som han var sommeren 1984. – Spillerne skulle trene i ferien, men de fleste kom hjem som vrak. Vi spilte en treningskamp mot Moss, tror jeg, og da ble det tydelig for meg at spillergruppa verken taklet tillit eller ansvar. Da ble jeg så forbanna at jeg sa takk for meg. Skuffelsen var enorm. Jeg orket rett og slett ikke mer, sier Fuglset.

Comeback i 1992

I 1992 var han tilbake som trener, sammen med Ulrich Møller. Året etter var også Åge Hareide med i teamet.

– Da reiste vi rundt med kontanter i baklomma og betalte hotellrom på forskudd, fordi klubben omtrent var konkurs. Likevel holdt vi på å ta medalje. Så kom Røkke og Gjelsten inn med penger, og året etter tok Åge laget til cupfinalen igjen, sier Jan Fuglset.

Men best husker han den første finalen i 82. Den han sjøl kan ta en del av æren for. Den som klubben hadde ventet på i 71 år.