MOLDE: Etterpå kysset han både pokalen og trener Åge Hareide. Han løp bort til svingen der horder av Molde-supportere presset seg mot gjerdet. Kapteinen tok imot hyllesten.

Så tok Ulrich Møller av seg fotballskoene og kastet dem opp på tribunen.

– Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å legge opp uansett hvordan det gikk i cupfinalen. Heldigvis ble den kampen min største opplevelse som fotballspiller. Det ble et fantastisk punktum for meg personlig, sier han i dag.

Kysset:Åge Hareide og Ulrich Møller kysset Moldes første kongepokal i 1994. Foto: Romsdals Budstikke

Se stort bildegalleri fra da Molde endelig tok gull!

Den første pokalen

3. oktober 1994 ble en merkedag i Molde Fotballklubbs historie. 83 år etter at klubben ble stiftet vant MFK cupfinalen for første gang.

12 år etter tapet mot Brann og 5 år etter at Viking snøt Molde i andre forsøk. Ulrich Møller var kaptein i alle tre finalene.

– Jeg overtok kapteinsbindet etter Laffen Hestad i 1982. Da var jeg 19 år. Jeg husker også veldig godt debuten to år tidligere. Vi spilte mot Start på Molde stadion. Jeg var reserve, og Svein Mathisen kom løpende og tok meg i hånda da jeg ble byttet inn. Det var stort for en 17-åring, sier Møller.

Se bildegalleri fra Ulrich Møllers karriere her

Det største høydepunktet kom altså i 94. Da vant hærføreren Møller sitt siste slag for MFK.

– Jeg hadde vært skadet en periode og kom inn på midtbanen i cupfinalen. Jeg taklet som vanlig alt som kom forbi og fikk tidlig gult kort. Da smilte jeg til dommeren og ba ham gi meg en advarsel hvis han vurderte et gult til. Og så fortsatte jeg å takle. Det gikk bra den gangen, også, sier han.

1994-ÅRGANGEN: Bak f. v: Daniel Berg Hestad, Flaco, Sindre Rekdal, Kjetil Rekdal, Knut Anders Fostervold, Ole Bjørn Sundgot og Arild Stavrum. Foran f. v: Ulrich Møller, Trond Strande, Tor Gunnar Johnsen, Morten Bakke og André Nevstad. FOTO: KJELL LANGMYREN

Nervedrama

Ulrich Møller hadde aldri noen problemer med å fyre opp seg sjøl før en fotballkamp. Men denne dagen hadde han fått ekstra hjelp av Åge Hareide.

– Åge var veldig dyktig til å motivere oss. Han trykte alltid på de rette knappene, pirket borti folk på en bra måte. Hans oppgave var å gir oss opp og senke skuldrene våre samtidig. Det er en vanskelig balansegang. Men denne dagen sto det elleve blåhvite og spant i garderoben for å komme seg ut på gresset.

Se bildegalleri fra Åge Hareides karriere her

Møller rekapitulerer kjapt de viktigste hendelsene i den historiske fotballkampen:

Generaltabben til Morten Bakke. Så Tarje Nordstrand Jacobsens utligning. Ole Bjørn Sundgots flaksemål. Arild Stavrums elegante scoring. Og Lyns redusering som satte fyr på kampen igjen.

– Vi ledet 3–2 og det var fortsatt en halvtimes slit igjen før seieren var sikret. Vi jobbet godt og ofret oss for hverandre. Men vi var heldige som ikke fikk straffe mot oss da Ole Bjørn felte en Lyn-spiller i sluttminuttene. En spiss fra Sunnmøre som kommer ned og skal takle i egen 16-meter. Det kan ikke gå bra, ler Møller.

– Viktig for klubben

Men Terje Singsaas dømte ikke straffe. MFK vant 3–2. Og i Romsdals Budstikke ble Møller kåret til Moldes beste spiller, sammen med Stavrum.

– Vi hadde vært et nesten-lag i mange år, derfor var det ekstra kjekt å få være med å hente det første trofeet hjem til Molde. Det var ikke den beste cupfinalen som er spilt på Ullevaal, men det betydde lite da Kong Harald sto der og ventet på oss. Det var en helt spesiell følelse å løfte kongepokalen over hodet foran tusenvis av romsdalinger.

Ulrich Møller vet bedre enn noen hva den etterlengtede seieren betydde der og da.

LSEIERSFEST: Arild Stavrum og Kjetil Rekdal med pokaler og mange supportere. Foto: Romsdals Budstikke

Her finner du alle artiklene i denne jubileumsserien om Molde FK

På nært hold fikk han også oppleve hva den første triumfen gjorde med klubben i tida etterpå. I åtte år jobbet han i markedsavdelinga.

– Seieren hadde stor betydning for hele organisasjonen. Vi hadde tatt gull. Endelig. Det var et avgjørende steg for MFK. Det la grunnlaget for den videre suksessen på 90-tallet, sier Møller.

Ga seg på topp

Han kunne skviset noen ekstra sesonger ut av karrieren hvis han absolutt hadde hatt lyst. Men etter 15 sesonger med knokkelkamp var kroppen sliten.

– Jeg var 32 og kunne sikkert spilt et år eller to til. I stedet var jeg ærlig med meg sjøl og innså at min tid snart var over. Jeg hadde vært kaptein for MFK i tolv år og ville ikke avslutte som reserve. Jeg er en type som passer dårlig på innbytterbenken. Og etter cupfinalen kunne jeg legge opp med god samvittighet.

Møller erkjenner likevel at han gruet seg litt til en hverdag uten trening med lagkameratene.

– Det hadde nok vært vanskeligere hvis jeg skulle bryte opp og for eksempel begynne i en annen jobb i næringslivet. Som markedssjef visste jeg at jeg fortsatt skulle ha med både spillerne, trenerne og administrasjonen å gjøre til daglig. Så jeg fikk beholde både miljøet og kompisene, sier han.

Eventyr i Nederland

Møller er fortsatt levende opptatt av klubben som var et sentralt holdepunkt i livet fram til han ble 40 år. Et kort eventyr i Nederland var det eneste bruddet i forholdet til MFK.

– Jeg reiste sommeren 1979 fordi Tor Fuglset hadde ordnet avtale med FC den Haag. Jeg bodde sammen med Roger Albertsen som var proff der da. Det var en helt annen økonomi enn i dag, men jeg fikk prøve livet som profesjonell fotballspiller. Jeg trente med A-laget og spilte ungdomskampene. Vi hadde to økter hver dag, jeg har aldri vært i bedre fysisk form, sier han.

Etter et halvt år som utenlandsproff kom han hjem på juleferie. Da ble det mye moro med gamle venner. Og en lang prat med Torkild Brakstad.

Les også: Torkild Brakstad om den gyldne 1974-årgangen

– Torkild var trener for A-laget til Molde. Han ville ha meg med som en spiller for framtida, og jeg husker det var veldig smigrende. Så jeg skrev under for MFK. Som 17-åring spilte jeg nærmere 30 kamper i debutsesongen. Etterpå var det aldri tvil. Jeg ble værende i MFK.

Artisten Berg

Ulrich Møller har vært lagkamerat med mange av historiens beste MFK-spillere. Nå sitter han på kontoret i Strandgata der han driver sitt eget profileringsselskap. Han blir bedt om å trekke fram tidenes MFK-spiller. Møller tenker gjennom sine egne medspillere, nevner navn som Petter Rudi og Kjetil Rekdal. Så lener han seg tilbake i skinnsofaen med et stort glis om munnen.

– Jan Berg. En fantastisk spiller. I en klasse for seg. Jan gjorde akkurat det han ville med ballen. Sprang akkurat så fort som han måtte. Før han stoppet. Ventet. Og driblet backen en gang til. Det har ikke vært mange slike talent i Norge.

Les også: Jan Berg om den gyldne 1987-årgangen

Men Jan Berg var ikke ute på Ullevaal-matta 3. oktober 1994. Han spilte ikke cupfinalen. Det gjorde derimot Ulrich Møller – kongen som endelig fikk den store pokalen.

Her finner du alle artiklene i denne jubileumsserien om Molde FK