Nils Arne Eggen og flere hevder at denne generasjonen fotballspillere mangler den forrige generasjonens sult og motivasjon. Det er et blindspor. I den grad forklaringen på tapet mot Island skyldes mentale faktorer, bør vi heller se på frykten for å mislykkes — igjen - etter at hjemmelaget scoret.

Dette er tross alt en tropp med spillere som er minst like motiverte som noen annen for å kvitte seg med stempelet som et nestenlag.

Det er et sidespor om enkeltspillere bruker for mye tid på sosiale medier, eller ikke oppfører seg som de skal i enhver sammenheng. Et sidespor, ikke et blindspor. For de verdier som ligger i bunnen i alle prestasjonsgrupper, og omdømmet det skaper, skal ikke feies under teppet.

Men det er en tid for alt. Nå er det tid for «å reparere et stort hull i taket»: Det handler om ferdighet.

Denne troppen har litt for mange rumper som varmer diverse benker rundt i Europa. Fellesnevneren er ikke at de ender på tribunen eller benken fordi trenerne deres ikke oppdager deres genialitet.

De ender der fordi de ikke er gode nok.

ANALYSERER: Lars Tjærnås skriver om Norges muligheter mot Slovenia. (Foto: Arne Borgen)

Paradokset

Derfor er det et lite paradoks at et lag med begrensede ferdigheter tilsynelatende får langt større individuell frihet enn den forrige generasjonen under Drillo. Misforstå meg rett: Vi skal ha et offensivt spill med en «situasjonsbestemt variasjon». Det betinger likevel at vi behersker det vi prøver på.

Vårt igangsettingsspill og frispilling fra det bakre leddet mot Island var tidvis en langt større trussel for oss selv enn for vår motstander. Skal vi lykkes med det som er poenget i denne fasen, må vi ha et mye høyere balltempo og en langt større presisjon enn sist fredag.

Og skal dette bli et viktig element i spill mot etablert forsvar, må vi velge gode igangsettere. Da er Vadim Demidov eller Vegard Forren bedre rustet enn Kjetil Wæhler.

Prøv å snu på det

Diskusjonen om hvem som skal spille, bør være en konsekvens av hvordan vi skal spille.

Et eksempel: Skal vi bruke Magnus Wolff Eikrem, bør han ikke være indreløper som ser ballen passere over eller rundt seg. Han er ikke mannen for «kampen om annenballene». Han er mannen som i beste stunder kan styre et angrepsspill.

Hvis vi snur trekanten på midtbanen, og heller bruker to balanserende og en offensiv spiller, fremfor det tradisjonelle med et anker og to indreløpere, oppnår vi tre ting:

  • Vi får bedre defensiv trygghet sentralt, bedre beskyttelse til midtstopperne.

  • Vi får en spiller tettere rundt vår spiss offensivt.

  • Vi får flere spillere i deres favorittposisjoner.

Denne fristelsen hadde gitt Eikrem og Håvard Nordtveit i dype roller, med Tarik inn i den offensive rollen, der han har bevist i RBK at han trives best.

Daniel Braaten var positiv mot Island, og bør starte. På andre siden ville jeg valgt enten Jonathan Parr eller Alexander Søderlund. Sistnevnte fordi han tilfører noe av den spisskompetanse i luften dette laget mangler.

Tror på Moa

På topp har jeg fortsatt tro på Moa, Men er han ikke hundre prosent frisk, beviste Joshua King at han kan ta en plass fra start. Han bør nesten uansett komme inn når kampen har «åpnet seg», og han får brukt sine beste egenskaper.

Jeg mener fortsatt at Rune Jarstein er vår beste keeper, men jeg ser at ledelsen på en måte har «malt seg inn i et hjørne» og at det blir vanskelig å bytte tilbake.

Kampbildet blir helt annerledes enn fredag da det var dueller, dødballer og dødsforakt. Nå møter vi en motstander med en stil som normalt har passet oss godt.

Det er tidlig i kvaliken. Likevel føles kvelden som et «vinn eller forsvinn».

Fakta

Norges VM-kamper

2012: 7/9: Island — Norge 2-0 I dag: Slovenia (h) 12/10: Sveits (b) 16/10: Kypros (b)

2013: 22/3: Albania (h) 7/6: Albania (b) 6/9: Kypros (h) 10/9: Sveits (h) 11/10: Slovenia (b) 15/10: Island (h)