Vinterkrigen i Tromsø i forrige serierunde endte 0-0. Nærmest scoring var Tapio Heikkilä etter en knallhard heading som nesten delte tverrliggeren av aluminium i tre. «Ingen finne har kjempet mer heroisk i en Vinterkrig siden Sovjetunionen invaderte Finland den 30. november 1939», sa min gode venn i en sammenligning han synes var god. Han fulgte opp med å si at «Start har ingen grunn til å grave seg ned i tide etter den kampen», og må sannsynligvis ha hatt påskens budskap i tankene.

Start spilte ikke kamp i påskepausen. Det synes jeg var litt underlig, men Start synes kanskje det var nok med ett under i påsken. Rapportene sa at de hadde hatt veldig mange gode treninger, og det gjorde meg veldig skeptisk. I fjor var rapporter om veldig gode treninger ensbetydende med stortap i neste kamp. I tillegg ble ballartisten Daniel Aase skadet. Det var en liten strekk i leddbåndet, men en stor strek i regningen. Gode nyheter var at Espen Børufsens kalde skulder var blitt leget av varme fysiohender, og at 19 år gamle Chidiebere "Chidie" Nwakali fra Nigeria slapp gjennom overgangsvinduet mens det ennå var på gløtt. Ifølge Fevennen har kaptein Vikstøl uttalt at «Nwakali er en spiller vi ikke har i troppen fra før». «Det hadde vært veldig rart om Start hentet nigerianeren hvis han allerede var i troppen fra før», sa min gode venn. Viking leder forresten 4-3 over Start i antall nigerianere i troppen, men det er ikke så rart fordi Stavanger er en mye større by enn Kristiansand. Og syv nigerianere totalt er egentlig ikke så mange, for ifølge både CIA World Factbook og Drillo var det 181562056 innbyggere i Nigeria i juli 2015.

To av Nigerianerne i duell. Her ved Starts Uduak Idemokon og Vikings Samuel Adegbenro Foto: NTB Scanpix

Det har vært mange minneverdige kamper mot Viking. Det er nok å nevne 6-1 i 1980, 4-1 i 1991 og 4-0 i 2011. Det har også vært noen minneverdige spillermøter, blant annet da Karsten Johannessen utbasunerte at Viking-legenden Svein Kvia måtte passes ekstra godt på. En av spillerne ga forsiktig beskjed til Karsten om at Kvia hadde lagt skoene på hylla året før. «Uansett, Kvia må tas ut av kampen», svarte Karsten.

Det begynte overraskende labert, for jeg hadde forventet at Start kom til å gå på Viking-tokt med høyt og aggressivt press. I stedet var det Viking som satte premissene i kampen med stort ballinnehav, uten at de klarte å skape noen farligheter. Start trakk seg tilbake, og da de endelig vant ballen var det 70 meter til Viking-målet. Det ble alt for lang vei, alt for få spillere ble med fremover, og det var alt for lett å lese Start-angrepene. Mye lettere enn den første ABC-boka.

«Tempoet er så lavt at jeg tviler på om lagene rekker pausen», sa min gode venn med dype rynker i pannen. Etter 20 minutter fikk også jeg, om mulig, enda dypere rynker i pannen. På et frispark fra høyresiden sto Viking-spillere så alene at de ble tilbudt æresmedlemskap i Singelklubben, men midtstopper Anthony Soares headet heldigvis utenfor. De manglende markeringene var som et kaldt gufs fra fjorårssesongen, og verre skulle det bli. På et nytt innlegg fra høyresiden kun få minutter senere, fikk Suleiman Abdullahi lov til å motta ballen, snu seg og fyre av et skudd uten at en Start-spiller var i nærheten av å avverge. Da var det som en iskald orkan fra fjorårssesongen, og publikum på VIP-tribunen pakket seg enda mer inn i ullpleddene. Fem minutter før pause fikk Start frispark i såkalt farlig posisjon. Ajers skudd var totalt ufarlig, og denne gangen burde muligens Uduak Idemokon ha stjålet frisparket uten fare for å bli tiltalt for simpelt tyveri.

Start klarte ikke å overliste Iven Austbø i Viking-målet. Foto: NTB Scanpix

«Nå er det sikkert pangtilbud i kioskene», sa min gode venn da både indre bane-reporter Tore Løvland og mikrofonen hans holdt på å eksplodere i pausen. Min gode venn synes forresten det er veldig urettferdig at Løvland alltid får indre bane. Mellom smellene fikk jeg så vidt med meg at Steinar Pedersen mente at det var mye bra, men at de var blitt litt for lave. «Start-spillerne er vel like høye nå som før kampen», undret min bokstavelige venn seg. Pedersen satset på full fyr i andre omgang, men forhåpentligvis i litt mer kontrollerte former enn reportasjebussen til TV2 som brant opp i Grimstad på vei til kampen. Tusen takk til Filadelfiamenigheten i Kristiansand som reddet kampen og stilte opp med sitt produksjonsutstyr, men de hadde nok håpet på litt mer jubel, lovsang og flere hender over hodet i løpet av kampen.

Etter en times spill ropte halve Sparebanken Sør Arena på straffe. Den andre halvdelen er stengt for publikum. Reprisen viste at Idemokon falt lettere til jorden enn et løvblad om høsten, og jeg synes dommeren tok en helt korrekt avgjørelse. Det irriterer meg grenseløst, altså uansett hvor de kommer fra og hvilket lag de tilhører, når spillere gjør alt de kan for å lure dommere til å dømme straffespark. «Uduak er verdens lønn», sa min gode venn i et dypt øyeblikk.

Det skjedde ikke all verdens i kampen, og Viking så ut til å ha god kontroll. Jeg begynte derfor å konsentrere meg om Startbenken for å se om det var noe aktivitet der og om noen var i oppvarming. Det jeg bet meg mest merke i, var elegansen til far og sønn Pedersen. Begge var ulastelig antrukket i absolutt siste skrik fra Umbro, med armene perfekt dandert i kors over brystkassa og en benstilling med nøyaktig 71,5 centimeters bredde mellom føttene. «De to eplene falt ikke langt fra pæretreet», mente min gode venn og ordtaksmester. Men det skjedde også viktigere ting på benken, og etter 70 minutter fikk Chidiebere "Chidie" Nwakali sin debut. Han tok tak i kampen umiddelbart, var ballsikker, strødde om seg med gode langpasninger og hadde også en god avslutning. En spennende overgang! Når jeg først er inne på spennende overganger, kan jeg ikke unnlate å nevne Vipers selv om dette er en fotballblogg. De har hentet inn Linn Jørum Sulland og tre knallgode spillere fra Glassverket. Nå venter Terje Marcussen bare på at superkeeper Katrine Lunde skal bli såpass gammel at hun kommer i overgangsalderen, flytter hjem fra russiske Rostov-Don og stenger buret for godt. Når det skjer, lover Marcussen sikkert å løpe naken gjennom Markens.

Det ble en frustrerende kveld for Steinar Pedersen. Foto: NTB Scanpix

Kristoffer Ajer pådro seg et særdeles unødvendig gult kort. Å be dommeren se situasjonen på reprise på storskjermen er ikke akkurat å ha forståelse for at også en dommer kan gjøre feil. Sånne kort må for all del unngås, for Start trenger de aller beste spillerne på banen i flest mulig kamper. Viking måtte spille de siste minuttene med 10 mann, og da klarte Start å skape noen farligheter. Nærmest var Børufsen som dessverre fikk skuddet sitt blokkert av en uforskyldt Vikstøl. Men aller nærmest scoring i sluttminuttene var Vikings Suleiman Abdullahi etter at Opdal falt om i det han skulle sparke ut ballen. Det så ut som om han var blitt både påvirket og påseilet av det store reklameseilet for Victoria Pub som henger like bak målet. Heldigvis rettet Opdal opp sin egen feil med en strålende redning på Vikings 96 prosents sjanse.

Jeg synes Viking vant fortjent i en middels god kamp, og Start har nå to poeng etter tre kamper. Søndag kl. 18.00 kommer Molde til Sparebanken Sør Arena, og søndagen etter venter Odd i Skien. To knalltøffe kamper der Start har alt å vinne. Innimellom er det familie— og cupdrama mot Donn. Der har Start alt å tape.

«Håper Start tar minimum seks poeng i de to neste seriekampene og at cup fortsatt er cup», sa min gode venn i det han forlot Sparebanken Sør Arena etter kampen på lørdag. Jeg håper han får rett.

Sportslig hilsen

Paul «Tåa» Richardsen

Gammeldags midtstopper