Vålerenga — Start 1 - 1

Start - Rosenborg 0 - 4

Sandefjord - Start 4 - 1

I mitt lenge etterlengtede comeback som blogger synes jeg det er på sin plass å nevne resultatene i de kampene jeg har vært i eksil i inn- og utland. Jeg gjør det i tilfelle noen er i for godt humør, for det er det absolutt ingen grunn til å være selv om Start i følge svært usikre kilder har hatt noen veldig gode treningsuker. Jeg har hørt snakk om en boble full av energi, at ingen lekker energi, at det kun er en vei som fører frem, om mye bedre struktur både på den offensive og defensive biten, at planen er veldig god og til og med at Start nesten vant mot Rosenborg selv om de tapte 4 - 0. «Det er viktig å være positiv selv om alt er fullstendig negativt», sa min gode venn som ikke har hatt spesielt godt av bloggpausen.

I bloggpausen har jeg vært to uker i Ecuador og en lørdag i Kongsvinger, og det er to nesten like eksotiske steder. I Ecuador besøkte jeg «Fotball Krysser Grenser», et flott prosjekt som Sør Cup får lov til å være en del av. Sammen med Misjonsalliansen bygger vi grusbaner og driver fotballskoler og holdningsskapende arbeid i slumstrøkene i storbyen Guayaquil, og det er fantastisk å se hvor mye midlene fra Sør Cup betyr for familier og barn som ikke har vært så heldige å bli født i Norge. «Start burde vært selvskrevne medlemmer i «Fotball Krysser Grenser», for de har krysset alle mulige grenser for hvor dårlig det går an å bli», sa min gode venn i et snev av realisme.

I Kongsvinger besøkte jeg selvsagt Gjemselunden , i min tid en fryktet bortebane og byens eneste og snart verneverdige severdighet. Der så jeg at Kongsvinger, med min sønn Jørgen på laget, også vant den siste hjemmekampen. De vant dermed alle 13 hjemmekampene med målforskjell 38 - 4, og Kongsvinger rykket opp i OBOS-ligaen allerede for mange serierunder siden. «Jeg håper inderlig at ikke Kongsvinger skal spille mot Start til neste år, for jeg har hatt mange nok mareritt om Øivind Tomteberget og Even Pellerud», sa min venn i et nostalgisk øyeblikk.

På vei fra Kongsvinger fulgte jeg nøye med på Sandefjord - Start. Det burde jeg ikke ha gjort, for jeg klarte ikke å nyte de flotte høstfargene i de dype skogene i det hele tatt. Alt var bare mørkegrått og helsvart. Da jeg passerte Skarnes tenkte jeg på Øystein Sunde, men akkurat da var det ingenting som var «Kjekt å ha». Heller ikke Tande P. i Vormsund fikk meg i godt humør, og Start var falt dypt i Kløfta lenge før jeg kom dit. Direktør Even Øgrey Brandsdal og altmuligmann Jesper Mathisen hadde hvalfartet til hvalfangerbyen sammen med en haug med andre sørlendinger og noen få de skulle ønske ikke var sørlendinger. «Det er mye bedre å stole på spillerne enn å kaste stolene ut på banen. Det er Komplett.no idioti», sa min venn ettertenksomt og med en streng mine midt i panna.

Kristoffer Ajer og Start har nå gått 12 kamper uten seier i en og samme sesong. Det er ny, negativ klubbrekord. Her fortviler 17-åringen etter en situasjon i oppgjøret mot Sandefjord lørdag. Foto: NTB Scanpix

Uansett falt Start-spillerne mellom alle mulige stoler gjennom hele kampen, og etter oppdateringene å dømme var Starts innsats mer pinlig enn Rolf Falk-Larssens 10.000 meter under skøyte-VM på Bislett i 1983. Etter å ha vunnet tre distanser, måtte han kun fullføre 10.000 meteren for å bli verdensmester. Han loffet rundt, og det er første og sannsynligvis siste gang en norsk verdensmester har blitt pepet av banen. Publikum ga Falk-Larssen en ærlig tilbakemelding, noe jeg også synes Jesper Mathisen er flink til å gi når det gjelder Start. «Jesper kaller en spade for ei Sørlandsskuffe», sa min gode venn. Det synes jeg faktisk ikke var så aller verst sagt til å være han.

Glem gjerne alt jeg har skrevet om ovenfor, for det aller, aller meste er bare noe svada uansett. Det er kampen som kommer nå som gjelder. Jeg har tenkt i mange dager på fredagens kamp mot Mjøndalen. Hvis ikke Start vinner den, kjøper jeg sesongkort på Isachsen Stadion i Mjøndalen neste sesong. Så sikker er jeg på seier, uten at jeg i det hele tatt kan gi en eneste god grunn på hvorfor. Men Start kan bare ikke avgi poeng hjemme mot Mjøndalen i en avgjørende kamp, selv om de ikke har vunnet på 12 kamper. Bare å tenke på det er helt utenkelig.

Bård Borgersen har høye mål som fotballtrener. Her forklarer han noen av tankene i samme uke som han startet som hovedtrener i Start. Foto: Kjartan Bjelland

Jeg er en enkel sjel fra Flekkerøya , og fotball er et enkelt spill som altfor ofte gjøres altfor komplisert. Spesielt av oss som er trenere og som skal vise og forklare alt vi tror vi vet og kan. Spark ut en ball hvor som helst i verden, og spillet er i gang med en gang fordi alle forstår det. På stranda i Ecuador var det humør, spilleglede, innsats, tæl, lagånd og en samhandling som til og med Nils Arne Eggen ville ha beundret. Det var fire stokker til målstenger og ingen taktikktavler der. «En prestasjonsgruppe er en gruppe som skal prestere», sa Nils Arne Eggen. Enkelt og greit. Midt i alt som er så veldig alvorlig, er det viktig at vi aldri glemmer at vi elsker fotball fordi vi synes det er det aller, aller morsomste som finnes.

VINN HVER ENESTE DUELL, SPILL ALLTID BALLEN TIL EN MED GUL DRAKT, GI ALDRI OPP EN ENESTE BALL, HA DET MORO.

Det ville jeg ha sagt til spillerne på fredag. Spillerne skjønner selvsagt at for å få det til må de være på rett plass til riktig tid, innsatsen må være formidabel, de må løpe mer begge veier enn de noen gang har gjort, og de må ha glimt i øyet. «Det enkle er ofte det geniale», sa min gamle trener, geniale Brede Skistad. «Frykten for å vinne må være større enn lysten til å tape», sa min venn som nok en gang stokket litt om på ordene. Men han mente det veldig godt.

Rolf Daniel Vikstøl er en spiller etter mitt hjerte , og det er ikke bare fordi han er sammen med ei flott jente fra Flekkerøya. Han er Kaptein og Kriger med to store K-er, men han kan dessverre ikke spille mot Mjøndalen på grunn av karantene. Uansett, på fredag må alle Start-spillerne være Vikstøler. Da blir det vill seiersjubel på Sparebanken Sør Arena fredag 23. oktober kl. 20.45. Lørdag 24. oktober kl. 13.00 spiller Fløy avgjørende hjemmekamp mot Sola. Vinner Fløy beholdes plassen i 2. divisjon. Da blir det månelyst på øya, med mopeder uten lydpotter, vannscootere i ulovlig farvann og muligens også noen danske kinaputter og raketter i rundkjøringa.

Fotball er moro!

Sportslig hilsen

Paul «Tåa» Richardsen

Gammeldags midtstopper