Dette er morsomt for oss nordmenn. Selvsagt kan du plukke blomsten (hvis den ikke er sjelden eller utrydningstruet). Prinsippet om at planter og vekster (i skogen) er gratis — blåbærene vi på sensommeren har plukket i digre bøtter og store spann, soppen som noen er så flinke og heldige å finne, vårens første løvetann som mor blir så glad for - er så innprentet i oss at vi ler litt oppgitt, sjarmert og forfjamset når andre spør oss pent om det er lov.

Prinsippet om tilgang til ren luft og fri natur innen grei avstand fra der man bor, er ikke like innarbeidet i vår folkekultur. Imidlertid er det en uuttalt forutsetning for mange av våre mest kjente og kjære fritidssysler, at nettopp naturen er fritt tilgjengelig for alle og at den er der. Terrengsyklister, joggere, speidere, småbarnsforeldre med bæremeis, eldre med eller uten gangstaver, listen er endeløs.

Nasjonalromantikken

Denne forkjærligheten for ren luft og fri natur, resonansen dette gir hos så mange - et trekk ved vår folkesjel, faktisk - kan forklares (og kanskje bortforklares) ved å referere til nasjonalromantikken og den bevisste innsatsen på 1800-tallet for å skape en felles norsk kultur og kulturarv, eller ved å vise til at vi har så mye natur rundt oss at det blir en slags uunngåelighet i at vi bruker den mye. Uansett grunn, det er ingen tvil om at tilgangen til ren og fri natur er et gode mange setter stor pris på, ja som oppleves som uunnværlig for de fleste av oss. En tur i skogen gir fred i sjelen, perspektiv på tingene, godt humør, god helse og kanskje til og med belønning i form av bær, sopp eller en blomsterbukett.

På folkemunne fortelles det at de som styrte byen en gang i historien ville anlegge vei gjennom Jegersberg, men at området i stedet ble fredet.

De aller fleste innbyggere i Norge, selv i vår hovedstad, bor innen rimelig avstand til fritt tilgjengelig turterreng. Dette skyldes i stor grad at vårt langstrakte land gir oss rikelig anledning til å komme oss ut i skog og mark og at vi er relativt få innbyggere - er det slik sett en tilfeldighet at så mange innbyggere i for eksempel Kristiansand fritt kan gå søndagstur? Fortiden er full av beslutninger som nesten ble tatt, som kunne ha gjort vår virkelighet i dag til en ganske annen. På folkemunne fortelles det at de som styrte byen en gang i historien ville anlegge vei gjennom Jegersberg, men at området i stedet ble fredet. Ukloke hoder har antakelig på et eller annet tidspunkt vurdert det samfunnsøkonomisk lønnsomt å rasere Baneheia. Begge disse områdene er nå vernet, og nytt forslag til Ytre Ringvei foreslås lagt i tunell slik at innbyggere i Sentrum og på Lund fortsatt skal kunne nyte fred og skogens ro på søndagstur, jogge uforstyrret på kveldstid eller høre begeistrete barn fortelle om hvor mange selvplukkete blåbær de spiste da de var på tur med barnehagen.

Bomring rundt skogen

Hva koster en skogstur? Ingenting foreløpig. Dersom våre politikere la bomring rundt skogen og krevet inngangspenger, ville det bli ramaskrik - det blir omtrent som å skattlegge luft eller innføre abonnementsløsning på kunne bade i sjøen. Imidlertid er det nettopp denne tankegangen som ligger til grunn når politikere og transportplanleggere vurderer å rasere skogs- og friluftsområder for flere store bydeler, med den begrunnelse at prislappen på tunnel blir for høy.

Hva er en høy pris i et samfunnsøkonomisk perspektiv? I et helsemessig?

Hva er en høy pris i et samfunnsøkonomisk perspektiv? I et helsemessig? I et regnestykke over hva det vil si at innbyggerne i Kristiansands største bydel - Vågsbygd - samt Tinnheia, Hellemyr og Songdalen mister muligheten til å nyte skogens ro uten å sette seg i bilen eller på bussen for å komme dit? Hva vil det si når uvurderlige naturområder fylles av bilstøy, svevestøv og en enorm, armert betonggiant av en motorveibro?

Urovekkende

Uansett hva man måtte mene om transportpolitikk, busstilbud eller privatbilisme er det sjokkerende og urovekkende at Vegvesenet og kanskje til og med Fylkesmannen ikke har blikk for de langtrekkende konsekvensene i å strupe friluftsområdet til alle de som her blir berørt. Man kan ikke kostnadsestimere en skogstur, synet av et stille tjern en sommerkveld eller lyden av fuglesang, men man kan absolutt sette en pris på dårligere folkehelse, psykiske lidelser og manglende lavterskeltilbud.

... man kan absolutt sette en pris på dårligere folkehelse, psykiske lidelser og manglende lavterskeltilbud.

En fotballbane med kunstgress har en pris, både når den anlegges og når den etter hvert må vedlikeholdes. Et urørt naturområde ligger der det ligger og der det har vært i hundrevis av år. Det krever ikke vedlikehold, det krever faktisk ikke noe av oss - det er opp til oss selv om vi vil endre og ødelegge, eller bevare og høste goder og gleder i generasjoner fremover. Beslutningstakere, byråkrater og nylig folkevalgte bør derfor avvise spillmakeriet til de tallfikserte, holde seg til sunn fornuft og forstå rekkevidden av sine avgjørelser.