Jarle Jortveit Foto: Picasa
148995728.jpg Foto: Sergey Novikov
119814298.jpg Foto: Jacek Chabraszewski
108924560.jpg Foto: dotshock

Hva forsker du på?

— Barn og unge med medfødt hjertefeil, og særlig om fysisk aktivitet er forbundet med økt risiko for plutselig død.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

— Fordi vi har behov for mer kunnskap om den vanligste medfødte misdannelsen hos mennesker. Rundt en prosent av alle fødte barn har medfødt hjertefeil. Ca. 9000 barn og 18.000 voksne lever med medfødt hjertefeil i Norge i dag. Til nå har vi hatt lite kunnskap om farene ved fysisk aktivitet hos barn med hjertefeil. Derfor har foreldre, lærere og helsepersonell lagt begrensninger på noen av disseungenes muligheter for å utfolde seg fysisk, av frykt for at de skulle få plutselig hjertestans. Noen av ungene har ikke fått delta i gymnastikk og idrett, med de negative følgene det har hatt for både deres fysiske helse og sosiale liv at de ikke har fått være med på det de andre gjør. Det finnes knapt noe forskning som harstøttet slikebegrensninger, det har bare vært basert på frykt; som en føre var-holdning. Idrettsdødsfall får mye oppmerksomhet i media, og for dem med hjertesykdom kan det være med på åskape engstelse for fysisk aktivitet.

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Hvis dette ikke er riktig - og våre funn tyder på at det er det ikke - trengs forskningsbasert kunnskap så vi ikke sykeliggjør barn og begrenser dem unødvendig.

Hva har du funnet ut?

— I vår studie inngår nestenen million barn født mellom 1994 og 2009, både fødte, dødfødte og senaborterte.Ca 11.000 av disse hadde en medfødt hjertefeil. Veldig få ble rammet avplutselig og uventet død, og ingen av dem som døde i vårt utvalg, døde i forbindelse med fysisk aktivitet. Det gikkveldig bramed de fleste av disse barna, og de hadde lite komplikasjoner. Mange av barna har ikke behov for så hyppige kontroller som de har hatt, og med veldig få unntak kan de aller fleste av dem leve som andre unger.Dødeligheten hos barn med alvorlige medfødte hjertefeilble nesten halvert i denne perioden som følge av to ting: bedremedisinsk behandling, og at flere fostre med store misdannelser i hjertet ble abortert etter nemndbehandling.

Vi fant også at barn med den mest vanlige hjertefeilen, hull mellom hjertekamrene, hadde akkurat like god overlevelse som friske barn. Det var veldig få som trengte behandling, og veldig få utviklet noen form for komplikasjoner.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

— At barn og unge med medfødt hjertefeil skal få leve som andre unger og delta i idrett og lek. I stedet for stå på sidelinjen, kan de inn på banen!

Hva har overrasket deg underveis?

— At vi ikke fant noen som døde i forbindelse med fysisk aktivitet. Vi hadde planlagt en studie om risikofaktorer for plutselig død, men den blir det ikke noe av ettersom det ikke var noen av de 11.000 barna som døde slik.

Hva har vært kjedelig eller utfordrende med dette arbeidet?

— Det å være forsker er et fantastisk privilegium - og er absolutt ikke kjedelig. Men tidsmessig har det vært utfordrende å kombinere forskningen med jobb som overlege.

Hvor lenge har du forsket på dette?

— Fra 2013.

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

— Gjennom dataanalyser av store, nasjonale medisinskeregistre.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet?

— Nei, ikke i private settinger. Dette er mest interessant for dem det gjelder, og vi har vært bevisste påå formidle våre funngjennom media og pasientforeninger.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— Jeg håper å bruke den ved kommende forskning og i den vanlige sykehusjobben fremover. Vi har flere nye prosjekter i startfasen, og jegvil gjerne bidra til mer forskning på sykehuset gjennom nye doktorgradsprosjekter.

Hadde du gjort dette en gang til?

- Ja, absolutt! Det er et stort privilegium å få tidog mulighettil å fordype seg innenfor en del av fagområdet.