Brasilianere flest er så stolte av Brasil at de – i motsetning til oss nordmenn – ikke trenger noen fotballforbund som må oppfordre spillerne til å synge nasjonalsangen før bronsefinalen. Dét er nemlig helt opplagt. Like opplagt er det imidlertid ikke hvilke spillere som får stille seg opp for å synge.

Ifølge nasjonalsangen fra 1831 er «Brasil en intens drøm». Og for mange av landets rundt 84 millioner gutter og menn, er den intense, brasilianske drømmen en av plassene i en brasiliansk VM-tropp. En livs sjanse til å bli nasjonal helt eller dust. Men å få muligheten til å redde noe av Brasils ære i kampen om tredjeplassen, er omtrent like lite sannsynlig som at engelske Gareth Barry skulle vunnet løpsduellen mot Mesut Özil i forkant av Tysklands 4-1 scoring i VM for fire år siden.

Cafu var gjennom 12 peneiras uten å få plass

Jardel ble utelatt fra VM i 2002 til tross for at Porto-spilleren vant gullstøvelen som europeisk toppscorer for andre gang det året. Maicon forlot Manchester City før årets sesong for å spille seg inn i troppen, mens Fernandinho byttet til Manchester City av samme årsak. Ifølge Englands Glen Johnson kunne Brasil stilt med tredjelaget og fortsatt gjort en god turnering hjemmebane. De brasilianske spillerne må gjennom en evig kamp mot seg selv og andre, forbi seg selv og andre. For i likhet med russiske militærposter og kinesiske studentplasser er det alltid en på samme nivå klar til å ta over.

Brasilianske barn utvikler tidlig tekniske ferdigheter og en fysisk motor. Svingete gatefotball, strandfotball og fotballvolley, provisoriske baner og en appelsin som ball. Jo grønnere appelsin, jo bedre. Hvor mange kunne blitt stjerner? Tostão ble verdensmester i 1970, som seksåring scoret han 47 mål i én og samme kamp. Likevel mente naboene i Belo Horizonte sentrum at Toró var bedre. Han led av hudsykdommen vitiligo, nektet i flauhet å bruke shorts og ble aldri proff.

Den organiserte filosofien skiller seg også fra den norske. I Brasil lærer man tidlig at det i fotball som ellers i livet finnes vinnere og tapere, og talentvirkeligheten er like hard som Leonardos knockout på USAs Tab Ramos i 1994-VM.

For S ó crates og Kak á er unntakene blant talentene som forsøker seg. Mange er lut fattige og fotballen virker som eneste lovlige utvei. Med dette som motivasjon og byrde, deltar de i klubbenes åpne treninger, peneiras . Her møter de spillerne som foreløpig er på laget og som på darwinistisk vis må overleve denne uttakelsen hvert år. Klubbene har speidere over hele landet, og tester heller tusener av håpløse enn å miste en fremtidig superstjerne. Cafu var gjennom 12 peneiras uten å få plass. En 12 år gammel Ronaldo overbeviste hos Flamengo i kamp med 400 andre, men hadde ikke råd til å betale rundt 2 kroner for den daglige bussturen. Dante, som ikke hadde sin beste dag på jobben i semifinalen mot Tyskland, solgte spillkonsollen sin for å få råd til det samme da foreldrene sluttet å støtte han etter mislykkete forsøk hos Bahia og Vitória. Noen klubber gjør likevel de rette valgene til slutt. Bernard ble først løslatt fra Atl é tico Mineiro to ganger fordi han var for lav. Internacional ville kaste ut Leandro Dami ã o fra prøvespill, men ble overtalt av businessmannen som hadde oppdaget ham.

Mange gjør som Neymar , Marcelo og Júlio César og starter med futsal i mindre lag, og talentene dyrkes uansett underlag fra 7-årsalderen i tradisjonelle roller: Zaguiero (midtsopper), primeiro volante (defensiv midtbanespiller) og segundo volante (sentral midtbanespiller). Drakt nummer 9 er ofte forbeholdt centroavante (midtspiss), mens nummer 10 ofte er craque (playmaker) – med unntak av hos Botafogo, som til ære for Garrincha gjerne benytter nummer 7. Storklubbene slåss om talentene ved hjelp av overgangsummer, og en 10-åring kan tjene opp mot 1400 kroner i måneden, sammenlignet med Brasils minstelønn på rundt 1900. De største barne— og ungdomslagene blir fulgt av fans, fysioterapeut, keepertrener, doktor og massør, og de organiserte ligaene varer helt til spillerne er 20 år.Man begynner utviklingstiden tidlig og slutter den sent, og de ekstra timene med ballen gir resultater. Den tofotede Inter Milan-spilleren Hernanes var 22 år gammel da han slo igjennom hos São Paulo i 2007 etter å ha turnert India med B-laget.

Til tross for at i ngen i Brasils tre første VM-vinnende tropper spilte i Europa, kom 18 stykker fra europeiske klubber til precampen i Teresópolis 26 mai. Alle utenlandske lag tror de blir bra med en brasse, og det har vært lettere å selge en dårlig brasilianer enn en god peruaner. Små klubber har spesialisert seg på å selge spillere ved hjelp av skrytevideoer, og tvillingene Rafael og F á bio rakk aldri å debutere for A-laget til Fluminense før Manchester United snappet dem opp i 2007.Det sies at det på det meste har vært rundt fem tusen Brasilianere i klubber verden rundt i 180 forskjellige land. Elkeson ble toppscorer i Kina 2013, Pedro Junior det samme i Sør-Korea. Hulk var gjennom flere låneopphold i japansk 2. divisjon, og Paulinho spilte to sesonger i Litauen og en i Polen. Likevel har det som inntil nylig var verdens største eksportør av fotballspillere og sukker nå bare sistnevnte topplassering igjen. Argentinas overtagelse av talenteksporttoppen skyldes ikke at det brasilianske nivået har blitt dårligere, men at lønningene i brasiliansk fotball har blitt bedre. Flere hjemlige talenter blir, og kanskje kommer en gang lovende europeere til å sette kursen sørvestover.

Men det er et brasiliansk ordtak som sier at treet med flest blader ikke nødvendigvis produserer den saftigste frukten. Brasil endte sist i sin kvalifiseringsgruppe til U20-VM i Tyrkia i 2013. Agenter er ofte inkarnasjonen av begrepet ”for godt til å være sant”, og spillere havner på gaten både hjemme og utenlands. Noen frykter at fotball med tiden blir en middelklassesport siden ikke alle har mulighet til å gå på tilrettelagte talentskoler. Talentflommen ender også med bytting av statsborgerskap, såkalt ”naturalisering”. Deco spilte forrige VM for Portugal, og Qatar har benyttet seg av ”innkjøpte” brasilianere frem mot det planlagte VM i emiratstaten om åtte år. Årets mesterskap var ikke noe suksess for Diego Costa og hans nye spanske lagkamerater, mens Kroatias Eduardo utalte før VM at det ville være en drøm å spille VM i sin hjemby Rio. Hadde han vært i stand til å ta en avgjørende straffe i åpningskampen mot Brasil?

I São Paulo, med sine 20 millioner innbyggere, blir det stadig færre flekker igjen å spille på. I Rio er det nesten bare stranden igjen. Likevel viser aktiviteten på de åpne, statseide banene i Aterro do Flamengo – ved foten av Sukkertoppen – den vanlige brasilianers kjærlighet til spillet. Peladas (sosiale vennskapskamper) spilles overalt der det er mulig, med en blanding av fotball, øl, pagode , samba og funk. Utenlandske klubber som Benfica, Boca Juniors og Barcelona har alle egne brasilianske fotballskoler og akademier. Det er også fristende å tro Englands Theo Walcott, da han i forbindelse med åpningskampen på nye Maracan ã i 2013 sa at han hadde sett små barn på Copacabana gjøre ting med ballen som han selv ikke kunne klare.

Kanskje noen av disse barna en gang kan synge nasjonalsangen som VM-spillere for Brasil, landet hvor drømmer kan bli til virkelighet.

Preben Gløersen (26) fra Oslo blogger om Brasil og brasiliansk fotball.