Preben Gløersen (26) fra Oslo blogger for 100 % Sport om Brasil og brasiliansk fotball.
Manaus er som en boks med brigadeiro -sjokolade, du vet akkurat hva du får. Sjokoladen er god, og Manaus er med sitt ekvatoriale, tropiske monsoon-klima varm og fuktig uavhengig av årstid. Det at England har gjort et stort nummer ut av det hele er like lite overraskende som at Mirandinha, som var den første brasilianeren i engelsk fotball da han signerte for Newcastle i 1987, opplevde kulturkrasj med været, Geordie-dialekten og Paul Gascoigne.
Det negative fokuset er ikke bare forbeholdt et overanstrengende Fleet Street. Under VM-trekningen i desember ble FAs formann filmet mens han dro fingeren over halsen i det som av det engelske forbundet ble beskrevet som en reaksjon på turen til Amazonas. Landslagsjef Roy Hodgson fulgte opp med at Manaus var stedet å unngå og at byen ikke var ideell for en VM-åpningskamp.
Så fornærmet ble den regionale guvernøren at han uttalte at England ikke var velkomne og at han hadde håpet på å være vertskap for et bedre lag. Hodgson klarte likevel å oppnå ”fred i vår tid” ved hjelp av et brev hvor han beskrev Manaus som en drøm som ble virkelig og forpliktet laget til å bli boende i hele fire døgn. Sjarmoffensiven endte med Hodgsons rundtur på Arena da Amazônia i februar, iført kledelig hvit bygningsarbeiderhjelm.
Etter press fra kommersielle interesser ble kampstart flyttet tre timer frem fra det opprinnelige kl 21.00 lokal tid. Hodgsons erfaringer med varmen under USA-VM i 1994, da han trente Sveits, kommer derfor godt med. Og mens Norge trente iført svarte søppelsekker i forbindelse med samme mesterskap, har England valgt å forberede seg ved å pakke seg inn i flere lag med treningsklær.
Det blir nok heller mer snakk om å distansere seg fra de lokale forholdene for de engelske spillerne, de er vant med slikt. I oppkjøringen til 1998-VM dagpendlet engelskmennene mellom La Manga og Marokko til tross for marokkanske fans med plakater som forsikret om at ”vi har senger”. I 2003 valgte flere Engelske spillere å slappe av istedenfor en times lang flytur til Johannesburg for å møte Nelson Mandela, og i forbindelse med en kamp under VM for fire år siden stod alle spillerne over et besøk til Robben Island.
Kun 15 minutter unna treningsbanen ligger det engelske laghotellet Blue Tree Premium. De kan vanligvis by på basseng, treningsrom og en frokost som – til tross for lokale fruktjuicer og egen japansk meny – etter brasiliansk målestokk skal være midt på treet. Ved å forskanse seg her går den engelske troppen glipp av Praia da Lua-stranden, møtet mellom svarte Rio Negro og lysebrune Amasonas der elvene renner ved siden av hverandre i flere kilometer uten å blandes, og turistifiserte utflukter som omfatter rykter om jaguarer som angriper bakfra og fisk som svømmer opp urinrøret.
Dette betyr imidlertid ikke at den britiske kronen er ukjent med Manaus og omegn.
Engelsk jungelhistorie strekker seg forbi Rudyard Kiplings bøker om Mowgli og bjørnen Baloo. ”Den hvite manns byrde” brakte det britiske imperiet og en rekke av verdens rikeste til Manaus på slutten av 1800-tallet i forbindelse med gummiboomen. De brakte med seg dampbåten, telegrafien og elektrisiteten fra den industrielle revolusjonen.
Og i ”tropenes Paris” hvor ”gatene var gullbelagt” sendte damene sine franske moteplagg tilbake til Europa for vasking, mens gummibaronene var opptatt med å fyre opp sigarer med penger, oppnå Sør-Amerikas høyeste champagnekonsum pr hode og utnytte gummiarbeidere og indianere gjennom slaveri og tortur.
Omsider ble gummifrøene smuglet ut av Amazonas-monopolet, britene flyttet fokuset til deres Malaysia-koloni hvor gummiproduksjonen ble effektivisert, og etterspørselen etter Amazonas-gummi stupte i takt med Manaus’ lokale økonomi.
Siden gummikapitalistene verken hadde ytt etter evne eller fått etter behov, var det kanskje skrevet i stjernene at Rosario Central-tilhengeren Che Guevara på sin motorsykkel-pregede dagboktur aldri kom seg hele veien til Manaus da hans flåte kollapset i Leticia lenger vest. ”El Che” hadde trolig heller ikke vært fornøyd med mye av arven fra årets VM.
Den 1,2 millioner store Manaus har universiteter, internasjonal flyplass og industriell aktivitet etablert rundt en frihandelssone. Byen er likevel mer kjent for ”mixed martial arts”-mestere enn fotballspillere. Manaus’ beste lag spiller i det som tilsvarer norsk tredjedivisjon og tilskuersnittet på kampene i Amasonas-mesterskapet i 2013 lå på rundt 800 tilskuere. Det er derfor pussig å bygge et stadion med 44.000 tilskuerplasser til over 1,7 milliarder offentlige kroner for fire gruppespillkamper i VM. Saken blir ikke bedre av at tre arbeidere har mistet livet i forbindelse med byggingen av denne ”hvite elefanten”.
Kveldens kamp blir nok uansett godt besøkt, og det har blitt gitt utrykk for at flertallet av de nøytrale lokale kommer til å heie på Italia. Om dette skyldes at Manaus’ gummiboom-oppførte operahus er belagt med italiensk marmor og spilte Puccini under åpningen av den årlige festivalen i april, er vel tvilsomt. Supporten skyldes nok heller at Italia-trener Cesare Prandelli har begrenset Manaus-kritikken til å oppfordre FIFA til å ha innlagte drikkepauser underveis.
Det engelske fotballforbundet har på sin side – til tross for at regntiden nettopp er over – slitt med å selge ut billettkvoten sin. Skylden kan antakelig fordeles mellom reisekostnadder, malariafrykt, mordstatistikk og en kampanje tilrettelagt irritasjon over brass bandet som fra tribunen fyller enhver England-kamp med endeløse Great Escapes og Rule Britannias.
Rent sportslig sett kan lagenes statistikk for VM-åpningskamper og innbyrdes oppgjør tyde på en relativt jevn og målfattig kamp. Men uansett resultat kommer nok ikke nødvendigvis dommerens sluttsignal til å markere enden på jungelfokuseringen. For selv om RIO Ferdinand ikke er med på turen til Brasil disker sikkert Britiske tabloider som vanlig opp med noen referansepregete overskrifter i morgen. Muligens blir det et hattrick-hyllende CROCODILE ROONEY eller et jungelnøytralt MAIS QUE NADA (mer enn ingenting) hvis kampen skulle ende uavgjort. Engelske fotballfans gjør nok uansett lurt i å forberede seg på skadefrydende HUMIDIATION, HART-STROKE eller MARIO BALOTTELLI, I PRESUME?
Tidligere blogger av Preben Gløersen: