I inngangen til en ny kvalifisering er det blitt en gjenganger for oss i pressen å finne noe positivt å ta tak i.
Vi leter med luper, vi gjør det vi kan for å spre litt entusiasme.
Om det ikke er en stopperduo som har til gode å tape sammen for Norge, så er det gjerne at treningene er strålende. Dere har sikkert hørt det allerede denne uken. Eller klassikeren om at John Arne Riise er i sitt livs form og mener at vi er gode nok til å slå hvem som helst.
Vi følger landslaget: Siste nytt HER!
Det er alltid et snev av optimisme i betraktningene, alltid et håp om at det snart er vår tur igjen.
For skinasjonen Norge er også fotballnasjonen Norge.
Her har dere derfor mitt statistiske bidrag for å helle bensin på den gnisten som er tent foran fredagens nabofeide på Laugardalsvöllur stadion i Reykjavik:
Siden landslagets nedtur startet med 0-0 hjemme mot Armenia i VM-kvalifiseringsåpningen for 10 år siden, har vi faktisk ikke ligget bedre an på FIFA-rankingen i inngangen til en kvalifisering.
Video: Se Islands finanskrise oversatt til fotballspråk:
Islands finanskrise oversatt til fotballspråk
Den gangen var vi nummer ni, nå er vi oppe på 22. plass etter å ha vært helt nede på 59. plass da Drillo kom inn som kriseløsning i januar 2009. I september 2002 var det 35. plass, 38. plass i 2004, 49. plass i 2006 og 29. plass for to år siden.
Er dette bare tull om tall?
Eller er det tall som teller?
Klart de er av stor betydning rent psykisk for Drillo og spillerne.
Selvtillit er noe du får gjennom å lykkes. Og FIFA-rankingen forteller at landslaget, i hvert fall rent resultatmessig, har vært gjennom en meget sterk periode.
Bare én av de ni siste kampen er tapt. Under Drillo er det blitt typisk norsk å vinne landskamper igjen.
Uansett hvor dårlig nivå det er på den hjemlige serien.
Uansett hvor lite salgbare faste landslagsmenn som Jon Knudsen, Henning Hauger, Tom Høgli og Erik Huseklepp later til å være.
Uansett hvor få profiler vi har i de største klubbene ute i Europa.
Video: Se intervju med Drillo:
Drillo: — Det begynner å krible litt
Det landslaget som en stund solgte like dårlig som råtten fisk på torget, står nå på kanten til å kunne spille seg inn i folks hjerter etter så altfor mange års fravær. De trenger bare å lykkes når det gjelder som mest.
I de fem siste kvalifiseringene har de ikke greid det.
Nå venter island, Portugal, Kypros og Danmark.
Inntil videre lever i hvert fall jeg i håpet om at fotballnasjonen skal tre ut av mesterskapsdvalen igjen.
Men jeg blir vel snart innhentet av realitetene denne gangen også.
