REYKJAVIK (aftenposten.no): I fotballen er det knapt noe som er mindre tilsmusset enn starten på en ny kvalifisering.

Gamle kamper er glemt.

Det eneste som står igjen er seierssjanser, poenghåp og overgangsmuligheter.

Norges mulige reise mot europamesterskapet i Ukraina og Polen sommeren 2012 startet tirsdag formiddag, med en halvtimes SAS-forsinkelse og en halvsyrlig flyvertinnemelding:

– Har dere vært på Fretex hele gjengen? spurte hun da troppen kledd i ikke altfor stramme dresser boardet maskinen som skulle ta dem til Reykjavik.

Mye skrik, lite gull

Hold beina på bakken-mentaliteten kan være på sin plass.

Jeg har vært med på noen av disse turene, disse «første kamp i en ny kvalik»-ferdene, og når jeg noe rødmende tenker tilbake på dem, kan det være på sin plass å erkjenne at ikke alle rapportene har stemt like bra.

Sammen med kolleger har jeg malt frem bilder av gigantiske, målfarlige spisser, hodesterke stopperkjemper, uovervinnelige keepere, for ikke å glemme alle gangene hjemmebanen vår er blitt omtalt som et fort.

Folk har bitt på – «å, nå har virkelig landslaget noe på gang» – og deretter blitt skuffet.

For VM 2002, EM 2004, VM 2006, EM 2008 og VM 2010 ble som kjent spilt uten andre norske innslag enn en dommer her og en ballgutt der.

Nummer 91: RBK

Kanskje kan det være lurt å ha en noe mer edruelig inngang til denne kvalifiseringen, der Norge er i pulje med Portugal, Danmark, Island og Kypros.

Ikke bare fordi vi har en spiss som ikke scorer (og som i tillegg er hjemme med skade), stoppere som sliter når det virkelig går raskt, en keeper med litt for korte armer og en hjemmebane som alle vet ikke er noe fort. Men edruelig også fordi tilstanden til norsk fotball krever det.

Alle som så danske FC København rundspille Rosenborg i forrige uke, og som har sett norske klubblag få juling utenfor landets grenser, vet det.

På rankingen finner vi Norges beste klubblag på 91. plass (RBK). Om Alexander Dale Oen hadde vært den 91. beste brystsvømmeren i Europa, ville han ikke ha fått en notis i avisen.

(Artikkelen fortsetter)

JUBLET: Norges neste landslagssjef, Ståle Solbakken, kunne juble for avansement i Mesterligaen (Foto: Scanpix).

De rette setene

Rankingen røper mer: Hos Europas 50 beste klubber er det bare tre fra Drillos stall som har jobb – John Arne Riise hos Roma (rank 14) og Brede Hangeland og Bjørn Helge Riise hos Fulham (rank 48).

Tiden da norske fotballspillere avgjorde Champions League-finalen ser ut til å være over.

Men de allerede nevnte Riise-brødrene virket ikke å bekymre seg nevneverdig over hverken rankinger eller stygg statistikk da de reiste fra Oslo i går formiddag. Som vanlig var det bare en navlestrenglengdes avstand mellom dem.

– Se på dette. Journalistene skal sitte foran oss på flyet. Vi har valgt feil jobb, utbrøt den Luis Vuitton-utsmykkede lillebroren.

– Slapp av, vi har jo nødutgang-seter, sa John Arne.

– Har vi det!? Er du sikker?

– Jeg er da ikke storebror for ingenting, svarte storebror tørt.

Retrofotball

Landslagsspillernes jobb er ikke å lete etter begrensninger eller vise tegn til uro. De har nok å stri med med å få ladet iPhonen eller få tak i de ferskeste TV-spillene. Derfor sov de som barn på vei mot flyplassen på Keflavik, der vinden og regnet utgjorde velkomstkomiteen.

De trenger krefter de neste dagene. Island borte fredag = 90 minutter med dueller, taklinger, luftbataljer og en alltid overhengende fare for en spiss albue i ribbeinet.

Nasjonen vi er gjester hos har bare litt over 300 000 innbyggere, men har en merkverdig evne til å få frem gode fotballspillere. Norge har ikke slått dem i tellende kamp siden 1975. Årets utgave er pur ung, sylskarp og glupsk.

Portugal hjemme tirsdag, riktig nok et Portugal uten Cristiano Ronaldo, blir trolig en evigvarende jakt etter ballen.

Denne kvalifiseringen blir av den retroaktige sorten, med sterke innslag av elementene som sendte Norge til to VM og ett EM fra 1994 til 2000: Fire dypt konsentrerte forsvarere. Fem harehund-løpende midtbanespillere. Og på topp, en spiss (Moa) som skal kontre inn 1-0-scoringen som holder i massevis.

For det kan jo gå. Ellers hadde det ikke vært noen vits i å reise. Å mane til nøkternhet er jo ikke det samme som å grave seg ned.

Norge har tross alt Drillo.

Alkymisten.

PÅ ISLAND: Landslagssjef Egil Olsen (t.h.) og toppfotballsjef Nils Johan Semb under landslagets trening tirsdag (Foto: Scanpix).