BILDET KOMMER FRA SCANPIX DATABASETottenham Hotspur's German striker, Jurgen Klinsmann with the ball at his feet gets past Arsenal's Patrick Vieira, right, with, at left, teammate Allan Nielsen, during their English Premier league match at Tottenham's London ground, White Hart Lane, Sunday December 28, 1997. (AP Photo/Max Nash) Foto: MAX NASH

TIL: DEG!

FRA: DEG! (...med litt hjelp fra 100% Fotball.)

---

Den siste uken har våre lesere hatt muligheten til å stemme over de fotballbegivenhetene de ønsket seg i årets julekalender. Her følger det andre av 24 minner du kan kose deg med i adventstiden. Hele julekalenderen finner du HER !

2. desember: Jürgen Klinsmann

«Derfor hater jeg Jürgen Klinsmann» skrev Andrew Anthony i avisen The Guardian, da det ble klart at den tyske spissen var klar for engelsk fotball og Tottenham sommeren 1994. Klinsmann var lei av livet i franske Monaco, og i konkurranse med en rekke andre klubber holdt Tottenhams styreformann Alan Sugar den mest overbevisende overtalelsestalen under en middag på den franske rivieraen, og «Klinsi» bet på agnet.

Jürgen Klinsmann debuterer med scoring mot Sheffield Wednesday på Hillsbrough — og feirer med å stupe på gresset.

Til Spurs-fansens begeistring, men til resten av nasjonens store fortvilelse.

Eller som avisen Evening Standard skrev:

«Fra Afrikas savanner til hvalfangerbyene ved polarsirkelen så deler de alle samme syn: De hater Jürgen Klinsmann!»

Julekalenderen 2008:

Monzon fikk rødt

Ikke bare hadde Klinsmann vært med på å slå England ut av VM fire år tidligere (i semifinalen). Han var også kjent for et av tidenes mest spektakulære flygende øyeblikk på en fotballbane, da han «aldri» landet etter det mange mente var en god Hollywood-søknad, i en duell med Argentinas Pedro Monzon i finalen i samme VM.

Monzon fikk rødt, Klinsmann rullet og rullet, og «stupet» i forkant var ikke glemt på de britiske øyer.

Men allerede under den første pressekonferansen på engelsk jord var vinden imot i ferd med å snu. På selvironisk vis lurte Klinsmann på om noen kunne fortelle ham hvor han fant nærmeste svømme- eller stupeklubb, og journalistene kunne ikke annet enn å glise.

Shermingham tok ordet

Rett før debuten mot Sheffield Wednesday på Hillsbrough fulgte uansett hjemmefansen opp med å holde opp plakater med karakterene «5,1» og «4,3» – igjen med hentydninger til stupemiljøet.

I garderoben før kampen tok derfor lagkompis Teddy Sheringham ordet:

– Hvis du scorer i dag, stuper vi alle sammen, sa han. Og etter at Darren Anderton og Nick Barmby hadde åpnet for Spurs klassiske angrepsrekke under Ossie Ardiles – med ikke mindre enn fem spisser - var det Klinsmanns tur. Anderton la inn fra høyre, tyskeren steg til værs, og så var det duket:

Tyskerens svar til kritikernes hentydninger om «stuperen Klinsmann» var nettopp å ta en «stuper». Eller som det ble kalt i ettertid: å «ta en Klinsmann».

Etter headingen på Hillsbrough (Spurs vant 4-3) fulgte tyskeren opp med fem mål på de fem neste, og ti måneder senere hadde "Klinsi" stupt hele 29 ganger, og blitt kåret til Årets spiller i England.

En legende

Da 1994/95-sesongen var over dro imidlertid Klinsmann tilbake til tysk fotball og Bayern München, til stor frustrasjon i Spurs-leiren. Alan Sugar, som hadde vært med på å skaffe tyskeren, slengte nå spillertrøye nummer 18 i bakken i ren frustrasjon.

Siden gikk turen til Sampdoria, før Klinsmann overraskende vendte tilbake til London og Spurs igjen et halvt år før VM 1998. «Klinsi» trengte å spille seg i form for å komme med i et siste sluttspill for Tyskland, mens Spurs hadde ansatt Christian Gross som trener - sveitseren som var i ferd med å lede laget på stø kurs ned en divisjon.

Jürgen Klinsmann er tilbake på White Hart Lane i 1998 og bidrar til at Spurs holder plassen i Premier League.

Og med lovnad om fast plass på laget i kontrakten innfridde nå 34-årige Klinsmann, blant annet gjennom fire scoringer i skjebnekampen mot Wimbledon i mai 1998. Tottenham trengte seier på Selhurst for å berge plassen, og vant 6-2. «Derfor elsker jeg Jürgen Klinsmann», skrev en angrende Andrew Anthony i avisen The Guardian bare et par måneder etter tyskerens debut tilbake i 1994. Og om man går inn på Tottenhams hjemmesider og søker etter «legender», er det svært få på den lista som har spilt under 100 kamper for klubben.

Men Klinsmann er en av dem. Og kanskje er han den aller største...