Anders Besseberg har vært sjef for internasjonal skiskyting i over 20 år. Anders Besseberg har vært sjef for internasjonal skiskyting i over 20 år. Foto: Foto: Stein Bjørge

Skiskyting ville ikke vært det samme uten denne mannen

Anders Besseberg (70) er unik. Han er den eneste i verden som har vært president i Det internasjonale skiskytterforbundet.

— Dette kommer til å bli så bra – bare tåka holder seg unna, sier Besseberg og skuer ut over VM-anlegget i Holmenkollen.

Slik blir været under VM-åpningen

Det er fremdeles noen dager igjen til første konkurranse. Solen skinner i Kollen, og mannen som har styrt internasjonal skiskyting siden 1993 smiler fornøyd.

Anders Besseberg rundet nettopp 70 år. Siden vinteren 1969 da han gikk sitt første renn som aktiv, har skiskyting hatt en dominerende rolle i livet. Han har hatt de fleste roller som er mulige: aktiv, trener, landslagstrener, dommer, teknisk delegert, generalsekretær, kretsleder og altså president i Det internasjonal skiskytterforbundet (IBU).

  • Nederst i saken kan du lese om da politiet banket på mens Besseberg sto i trusa og flådde en prærieulv.

Skiskyting var frem til 1993 en del av et forbund sammen med moderne femkamp. På alle kongresser hadde moderne femkamp mange flere delegater slik at mange av forslagene til skiskytterne ble nedstemt. Dette kunne bare ikke fortsette, mente Besseberg og noen til fra skiskyting.

Det var særlig kampen om å få kvinnene med i OL, og at skiskytingens muligheter ikke ble utnyttet som ble avgjørende.

Fikk hjelp av Samaranch

Med litt fødselshjelp av bla. den gamle OL-bossen Juan Antonio Samaranch ble IBU formelt startet på Heathrow i London i 1993.

Den gamle OL-bossen Juan Antonio Samaranch hjalp Besseberg da Det internasjonale skiskytterforbundet skulle dannes.

Besseberg ble valgt til den første presidenten, og siden har han vært øverste sjef for en idrett som har eksplodert i størrelse og popularitet. I starten var dette et helt ubetalt verv, men de siste årene har han fått en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på mellom 15.000 og 30.000 euro (ca. 285.000 kr.) Skal du se VM på TV? Slik satser NRK.

Han har flere ganger bedt om avløsning, men blitt overtalt til å fortsette. Når han (eventuelt) gir seg i 2018 har han sittet i 25 år.

— Det første budsjettet til IBU var på halvannen million kroner. Nå ligger det på ca. 225 millioner kroner med en reserve på godt over 200 millioner, forteller Besseberg før han skynder seg å legge til:

— 85 prosent av de 225 millionene går tilbake til idretten: ca. en tredjedel i pengepremier til løperne, en tredjedel til arrangørene og en tredjedel til de nasjonale forbundene.

Rett til "Himmelriket"

Forbundet slo seg først ned i Himmelreich i Østerrike, og med god hjelp av idérike ressurspersoner har interessen for sporten gått til himmels. Blant dem var kjente nordmenn som Kjell Kristian Rike fra NRK og sponsorsjef Jacob Lund i Vital.

— Det var egentlig ganske mange av dem. Vi hadde selvfølgelig et veldig godt samarbeid også med de aktive løperne, sier mannen fra Vestfossen i Buskerud.

Nye øvelser som jaktstart, fellesstart og mix-stafett er blitt faste både på VM- og OL-programmet.

Den første TV-avtalen IBU undertegnet med Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) hadde en verdi på 100.000 tyske mark (drøyt 400.000 kroner) i året. Nå er de ifølge presidenten inne i en fireårsperiode med samme EBU verdt 76 millioner euro i ren betaling pluss at EBU må betale produksjonskostnader og noen utviklingskostnader.

— Vi har vært fristet av høyere kontantsummer fra andre, men vi har hatt et veldig godt samarbeid med EBU forteller han.

— I starten var det bare Norge som sendte direkte. Så fikk vi med Tyskland og deretter kom Eurosport, legger han til.

19 sendeselskaper fra 11 nasjoner har meldt sin ankomst til Oslo og Holmenkollen. I tillegg er det flere nasjoner som tar NRKs bilder og kommenterer hjemmefra. Eurosport har rettigheter og sender til ca. 60 land. Også utenfor Europa sender en rekke land fra idrettsfesten i Oslo.

Står skiidrettene i fare for å dø ut? Det frykter forskere.

Mange dopingsaker

Skiskyting har hatt mange dopingtilfeller, og Besseberg blir stadig konfrontert med at han og IBU ikke har gjort nok i kampen mot doping. Bare etter jul har to skiskyttere blitt avslørt.

— Jeg mener vi har gjort veldig mye bra. Vi har et testsystem vi har tro på. Vi har flere ganger sett mistenkelige ting, men ikke fått positive tester. Men når noe er mistenkelig er det viktig å få gjort testene på de riktige tidspunktene. Vi har hatt razziaer som egentlig var veldig målrettet, men hvor vi har testet alle for syns skyld. Blant annet da vi tok flere russere i 2009. Noen av de siste som er blitt tatt, er tatt på lagrede prøver. Vi visste at noe var galt, men hadde opprinnelig ikke tester som kunne avslørte dette. At det var et kjempeproblem med EPO for alle utholdenhetsidrettene fra slutten av 1980-tallet til tidlig på 2000-tallet er helt riktig. Men vi hadde ikke testene som skulle til.

Vil ha dopinggranskning av Sotsji-OL

- Tester dere nok?

— Vi har ikke hatt de fleste testene, det er riktig. Men der vi har sett noe mistenkelig har vi vært veldig målrettet. Jeg stoler på våre folk og systemet. Men det er nok noen som slipper igjennom hos oss som andre steder, sier mannen som siden 1999 har sittet i styret i verdens antidopingbyrå (WADA).

- Tror du vi kun har rene medaljevinnere i Kollen i år?

— Jeg håper det. Jo, jeg tror det. Men når det gjelder doping skal man aldri la seg overraske.

- Det er et nytt valg i 2018. Har du tatt en endelig beslutning om du stiller der?

— Ja, nå må jeg vel ha sittet lenge nok.

— Om noen skulle forsøke å overtale deg igjen da?

— Det er så hypotetisk at det gidder jeg ikke bruke tankevirksomhet på. Skiskyting vil utvikle seg utmerket uten meg, sier Anders Besseberg.

Sto i trusa og flådde ulv da politiet kom

Anders Besseberg har én stor lidenskap i tillegg til skiskyting: jakt.

IBU-presidenten har bl.a. skutt bjørn på flere kontinenter og "feiret" deler av 70-årsdagen på jakt.

— Jeg går primært på fuglejakt med hund hjemme i Norge, forteller han.

Under Calgary-OL i 1988 fikk han et trofé uten å løsne et skudd, men det be likevel en av de beste jakthistoriene.

— Kjell Hovda (tidligere utøver og landslagstrener) og jeg hadde vært på middag hos NRK. Vi var på vei til hotellet vårt og så at bilen foran oss hadde kjørt på en coyote (prærieulv). Vi stoppet og kastet den inn i bagasjerommet på bilen. Jeg ville ha med meg skinnet hjem.

Fulgte blodsporene

— Da vi kom til hotellet, tok vi den mellom oss og bar den opp på rommet mitt. Det dryppet jo litt blod fra den. Jeg delte rom med en italiensk oberst som var dommer der. Han skvatt skikkelig da han åpnet døren for meg.

For ikke å søle for mye på penklærne kledde Besseberg av seg nesten alt før han startet flåingen av dyret. Hovda og italieneren holdt coyoten over badekaret mens Besseberg jobbet med lommekniven.

— Mens vi holdt på med dette banket det på døren. Der sto det to politimenn med pistolen i beltet og full uniform. Da hadde noen i resepsjonen fulgt blodsporene til mitt rom og trodde det hadde skjedd noe kriminelt. Men da de kom inn, ristet de på hodet, hilste og gikk igjen.

Besseberg pakket skinnet inn i noen plastposer og fikk det med seg til Norge. Hjemme hadde han to hunder. Da Besseberg satte fra seg bagen gikk hundene til angrep på bagen.

— Jeg kastet den ut på snøen, og det endte med at den ene bikkja reiv skinnet i 20 biter, forteller en leende Besseberg.

Tre om Besseberg:

Bjørge Stensbøl

Bjørge St

ensbøl, tidligere toppidrettssjef og skiskytterpresident:— Internasjonal skiskyting ville aldri vært der den er uten Anders Besseberg. Han er en tydelig person og sterk leder. Du vet alltid hvor du har ham. Det kommer ikke noen bakholdsangrep fra den kanten. Jeg ansatte ham som generalsekretær mens jeg var skiskytterpresident. Vi var slett ikke enige om alt, men vi respekterte hverandre og hadde et godt samspill. Han tar ingen taktiske valg. Det er jo en grunn til at han ikke bare har overlevd, men så til de grader vært ønsket. Kanskje ikke alltid av russerne, men av de andre.

— Et lite minus var en unnfallenhet til å ta ordentlig tak når det gjaldt doping på 1990- og tidlig 2000-tallet. Jeg husker at vi havnet i en heftig diskusjon i forbindelse med VM i Kollen i 2000, og da syntes jeg han gjorde for lite. Men han tok tak etter det, og nå har jeg inntrykk av at antidopingarbeidet i IBU er bra.

Johan Kaggestad

Johan Kaggestad, TV 2-profil:— Han skal ha mye skryt for den jobben han har gjort for å skape oppmerksomhet rundt sporten. Han er kreativ, men det kan bli for mye også. Det er jo så mange øvelser i et VM nå at det blir vanskelig for de beste utøverne å være med på alt. Dermed er det noen øvelser som får et B-preg, og hvorfor skal de da være med i et VM? Nå venter jeg bare på baklengs skiskyting med skru.

— Jeg synes derimot ikke han og skiskyting har vært gode nok i kampen mot doping. Skiskyting har hatt og har fremdeles et dopingproblem, og der har ikke Besseberg og hans forbund vært flinke nok. Jeg vet at de hevder det motsatte, men jeg har gode kilder på at under VM i Holmenkollen i 2000 hadde en urovekkende høy andel av utøverne mistenkelige blodverdier.

Tore Bøygard

Tore Bøygard, president i Norges Skiskytterforbund:— Han er jo selveste Mr. Skiskyting. Besseberg har vært veldig fremoverlent, og han har turt å gå nye veier for å utvikle sporten. Han har visst hva han ville, og han har vært veldig bestemt når han har bestemt seg. Da går han 120 prosent inn for saken. Akkurat staheten til Besseberg er nok også den siden av ham som enkelte ikke har satt like mye pris på. Han gir seg ikke, og for noen kan nok møtet med Besseberg ha virket brutalt.

Dagens mest leste saker: