Kjetil Lein sitter i hovedstyret i Nito (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon).
Administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene. Foto: Trine Hisdal

De fem høringsinstansene som møtte kommunal— og forvaltningskomiteen i mai 2014 om endringene i plan- og bygningslovenvar alle svært kritiske til flere av forslagene. De var enige om behovet for forenkling men advarte om at det kunne bli mer uforutsigbarhet, flere ulovlige tiltak, lettere for useriøse aktører i bransjen og flere tvister som vil belaste rettsapparatet, i stedet for den ønskede effektiviseringen.

Lavere kvalitet

— Vi ønsket ikke regelendringen som betyr at bygg under 50 kvadrat ikke må byggesaksbehandles. Vi mener endringen går ut over kvaliteten på prosessen rundt plassering av bygningene og en kvalitetsreduksjon av hvordan vi organiserer bygninger, som vi mener er viktig.

Administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene. Foto: Trine Hisdal

— Dessuten vil det garantert skape økt saksbehandling rundt problemer, slik som Fædrelandsvennen har beskrevet i Lillesand. Vi har også fått bekreftet fra Oslo kommune at de ser for seg større saksbehandlingsmengde enn tidligere. Dette handler om at konflikter avler mye arbeid, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene.

— All erfaring tilsier at når det ikke er krav til å bruke fagfolk til å prosjektere og bygge, så velger forbrukerne enklere løsninger. Det vil føre til at ting gjøres på en for dårlig måte. Det vil komme feil og mangler. Det blir lavere kvalitet på det som prosjekteres og bygges. I tillegg vil det føre til økt bruk av ukvalifisert personell til prosjektering og bygging. I neste omgang vil dette nokså sikkert øke omfanget av svart arbeid. Vi mener dette er svært alvorlig, sier Skavang.

Frykter mange Lillesand-eksempler

— Jeg er redd vi vil se mange eksempler som det dere beskriver fra Lillesand, sier han.

Jeg er redd vi vil se mange eksempler som det dere beskriver fra Lillesand.

— Har du noen tro på at loven vil bli reversert?

— Det er alltid en mulighet for reversering. Men jeg tror vi må få flere erfaringer og at vi nok må oppleve smerte før vi får en endring. Dette vil i stor grad være opp til kommunene, og at de rapporterer inn problemstillinger. Jeg er ikke optimist, for å si det slik.

Frykter flere nabokonflikter

Kjetil Lein i hovedstyret i NITO vil ikke si at de direkte advarte mot lovendringen, men forteller at de ga råd og hadde ønsket seg en bedre totalpakke.

Kjetil Lein sitter i hovedstyret i Nito (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon).

— Det er neppe noen som er imot enklere og bedre løsninger. Men NITO tror at når det blir enklere for utbygger, så kan det også være med å påføre naboer ulemper, altså at forenklingene gjør at man går fra tekniske løsninger til juridisk baserte konflikter i etterkant. Med nabovarsel fikk partene anledning til å diskutere kompromisser. Nå må folk ta konfliktene i etterkant, og da står bygget der. I tillegg er vi usikre på om arbeidet for kommunen blir vesentlig mindre. Som dere har beskrevet fra Lillesand må saksbehandlerne ut på befaringer. Vi ser for oss at det vil komme ankebehandlinger og mer kontrollvirksomhet enn før, slik at kommunen må bruke mer tid på ferdige prosjekter enn tidligere.

Bedre planer

— Det ble antydet at disse sakene gjelder cirka 20 prosent av sakene som kommunene behandler. Men vi er usikre på om det vil føre til innsparing. Allerede før regelendringen som trådte i kraft 1. juli, var mange byggesøknader mangelfulle. Og utbygger får nå hele ansvaret for å finne ut av regelverket selv. For å forenkle og effektivisere mener NITO det vil være bedre å oppdatere planverket og utvikle digitale løsninger slik at det blir lettere å søke, sier Lein.

Lein frykter også at antall enkelthenvendelser i forkant av byggesaker vil øke.

— Når menigmann skal være utbygger, og ikke er kjent med regelverket, så tror vi flere tar kontakt med kommunen for å få råd, sier han.