Slik så det ut fra hagen til ekteparet Willy og Berit Bråthen Jensen før naboen bygde lysthus. Foto: Privat
Til venstre for byggesaksleder Harald Øyvin Hol står nisse-skulpturen som også kan sees skimtes på bildet som viser utsikten før bygget kom. Foto: Jan Oddvar Eide
Lillesand kommunes byggesaksleder Harald Øyvin Hol. Til høyre i bildet sees hustaket som også kan skimtes på bildet som viser utsikten før bygget kom. Foto: Jan Oddvar Eide

— Etter endringene av plan- og bygningsloven som gjelder fra 1. juli, har ikke kommunen noen hjemmel for å kreve søknad i denne saken, sier Lillesand kommunes byggesaksleder Harald Øyvin Hol etter å ha sett på saken.

— Under forutsetning av at høyder og størrelser er innenfor loven, legger han til.

Slik så det ut fra hagen til ekteparet Willy og Berit Bråthen Jensen før naboen bygde lysthus. Foto: Privat

— Det betyr også at han ikke trengte spørre naboene før han bygde, men vi anbefaler at man har en dialog med naboene. Mange konflikter kan løses slik, sier Hol.- Hva synes du om å få en slik vegg midt i utsikten?

— Vi har ikke hjemmel til å kreve søknad, så da har vi ikke noe vi skulle sagt. Da er det opp til utbygger, sier Hol som forventer at utbygger redegjør for høyder og størrelser ettersom det er blitt et tema i saken.

Midt i utsikten

Willy Jensen

Tor Børge Bjørkestøl er naboen til den tidligere profilerte direktøren for Post— og teletilsynet, Willy Jensen og hans kone Berit Bråthen Jensen.- På våre 70 år har vi aldri hatt problemer med naboer, sier Berit Bråthen Jensen. Vi skulle gjerne vært dette foruten. Jeg skjønner ikke at han fikk lov til å gjøre dette uten at noen reagerte. Men hvis dette er lov, så må vi bare leve med resten av utsikten. På den andre siden er vi veldig glade for at han trakk boden litt lenger vekk fra tomtegrensa enn han hadde planlagt. Det var veldig greit. For det kunne vært enda verre, sier hun.

Naboloven

Endringene fra 1. juli innebærer at man kan sette opp fire meter høye bygg på opptil 50 kvadratmeter, én meter fra naboens tomt, uten å søke og uten å spørre naboene.

Willy Jensen har i et brev til kommunen stilt spørsmål om den samlede størrelsen på dette bygget, og om den reelle høyden, ettersom bygget står på høye påler i en skråtomt. Han spør også kommunen om ikke utbygger er forpliktet til å diskutere tiltaket med naboene, for å finne gode løsninger. I tillegg skriver Willy Jensen: « I konstruksjonen i Næpetrøveien 5 er der ingen estetikk å spore. Mange bruker ordet grotesk om det utsiktstårn som skapes.

— Er det slik vi vil at byen vår skal se ut? spør han i brevet.

— Hvis dette er lov etter bygningsloven, hva kan dere eventuelt gjøre?

— Da vil det eventuelt måtte vurderes ut fra naboloven, sier Willy Jensen, som presiserer at de ønsker et godt forhold til naboen Tor Børge Bjørkestøl.

— Det er det prinsipielt interessante med lovendringen: Man risikerer at slike saker ender opp i rettsvesenet, fremfor at man finner løsninger i forkant. Det vil være en uheldig utvikling, sier Jensen.

Ønsket skjerming mot naboene

— Jeg begynte byggingen 1. juli, sier Bjørkestøl. De siste detaljene var ferdige før helgen.- Det er en nabo bak oss, som har vært inne på vår eiendom og tatt seg til rette. Og vi synes det er litt ekkelt at de ser ned på oss og rett inn kjøkkenvinduet vårt. Det gjorde at jeg tenkte at, tja, den nye regelen gjør det enklere å sette opp et lysthus. Det løfter eiendommen, samtidig som det skjermer litt mot naboene, sier han og forteller at han har hatt kontakt med naboene.

Tok hensyn

— På eget initiativ har jeg bygd dette lavere, mindre og lenger vekk enn det jeg hadde varslet naboene om. Og det var på en måte for å møte dem litt, og at man ikke bare provoserer, sier Bjørkestøl.

— Så du visste det ville provosere?

— Nei, altså, jeg visste for så vidt ikke det. Men det er klart at slike ting vil være vanskelig når man bor i et nabolag. Det er alltid noen som vil klage på veldig mye, mens man kan ha et godt naboforhold til andre som ikke legger seg opp i alt. Nå hadde vi mulighet til å utnytte vår tom slik vi ønsket. Om det provoserer naboen? Ja, det gjør det sikkert. Men uansett hva vi hadde gjort, så hadde det vel provosert naboen, sier han.

Hønsehuset

— Er du redd for at saken får etterspill?

— Jeg vet ikke, det er godt mulig. Når naboer bygger og stenger for utsikten for andre, så er ikke det like gøy når det skjer med en selv. Men her har jeg fulgt loven. Og da mener jeg en må få gjøre det en ønsker med sin egen eiendom. For vår del har vi nå fått dette «hønsehuset» som vil være en fin plass for ungene å leke, sier han.

— Hønsehuset?

— Det var en tegning av det med høns på taket i Lillesandsposten. Så nå er det døpt «hønsehuset» av venner og kolleger, sier han.

Forventer like mye arbeid som før, kanskje mer

- Det vil ikke overraske meg om vi får flere krangler, sier byggesaksleder Harald Øyvin Hol i Lillesand kommune. Foto: Jan Oddvar Eide

— Vi gjør det enklere for folk å bygge på egen eiendom uten å måtte søke, og kommunen slipper å bruke ressurser på mindre byggesaker, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han introduserte de nye byggesaksreglene.-  Det blir billigere å bygge, mindre byråkrati og bedre forutsigbarhet i byggesaker, sa han.

Like mye som før

— Det blir ikke mindre å gjøre for kommunen. Kanskje mer. Med endringene oppstår det nye grensetilfeller som vil kreve mye saksbehandling. Vi risikerer også at mange likevel vil søke kommunen for sikkerhets skyld. I tillegg har Lillesand store områder som ligger i hundremetersbeltet, der det fortsatt er byggeforbud og der det må søkes, sier byggesaksleder Harald Øyvin Hol i Lillesand kommune.

Kommunen har også en jobb å gjøre for å oppdatere gamle reguleringsplaner. På Bergstø, der Tor Børge Bjørkestøl har bygd sitt lysthus, er reguleringsplanen 30 år gammel.

— Gamle reguleringsplaner er på noen områder lite relevant i dag. De inneholder for eksempel detaljer om hvilke farger hus skal ha. Men sier ikke noe om utbygningsgrad, som vil være viktig i moderne planer.

Utbyggers ansvar

— Men dere har gitt beskjed om at han ikke trenger å søke?

— Forutsatt at opplysningene vår saksbehandler har fått er riktige, så er det ikke søknadsplikt. Men hvis det kommer fram nye opplysninger vi ikke hadde fått, for eksempel om høyder og eventuelt plassering, skjer utbyggingen på tiltakshavers egen risiko. Da må det eventuelt søkes i ettertid, og vi vil foreta en vanlig behandling av saken. Hvis vi da kommer til et avslag på søknaden, kan bygget kreves fjernet. Da får utbygger kostnadene ved riving, i tillegg til byggekostnadene. Dette gjelder i alle saker, sier Hol.

— I tillegg må byggene brukes i henhold til loven. Bygg som er satt opp uten søknad kan heller ikke brukes til beboelse. Så er spørsmålet hva beboelse betyr. I forarbeidene til lovendring er begrepet «furtebu» nevnt, hva nå enn det måtte være, sier Hol med et smil.

— Poenget er at det med lovendringer vil være rom for tolkninger.

— Venter dere flere nabokrangler?

— Det vil ikke overraske meg om vi får flere krangler. Når det kan settes opp gjerder opp til 1,8 meter på tomtegrenser i områder der tomtene kan være mange og små, uten at naboen har noe å si, kan det skje, sier Hol.