For å slippe byggesøknad og nabovarsling, som Bjørkestøl fikk skriftlig fra kommunen, må mønehøyden være under fire meter. Gesimshøyden må være under tre meter. I følge utbygger Tor Børge Bjørkestøl er gjennomsnittshøyden på hans lysthus 3,2 meter, og dermed innenfor grensen til å slippe søknad.

Men fordi taket er et flatt skråtak, et såkalt pulttak, og ikke har møne, så kan regelen om maksimal gesimshøyde på tre meter komme til anvendelse.

Da er Lyshuset 20 centimeter for høyt. Og i så fall søknadspliktig etter plan— og bygningsloven.

Må redegjøre

Til Fædrelandsvennen sa byggesaksleder Harald Øyvin Hol i Lillesand kommune at fritaket for å søke og varsle naboer ble gitt under forutsetning av at høyder og størrelser er innenfor loven.Hol sa videre at han forventer at utbygger redegjør for høyder og størrelser ettersom det er blitt et tema i saken.

I sakspapirene kommunen sitter på, er det ikke oppgitt høyder over 2,80 meter. I forespørselen kommunen fikk fra Bjørkestøl om å slippe byggesøknad, er det ikke oppgitt høyder på bygget i det hele tatt.

Tor Børge Bjørkestøl sier til Fædrelandsvennen at han ikke har ytterligere kommentarer til saken.

Vil finne løsning

— Som sagt vil vi se på denne saken. Det viktigste først blir å få fakta på bordet og se hvilke høyder det faktisk er snakk om. Så virker det korrekt at det her må tas utgangspunkt i gesimshøyde, og at dette er et pulltak, sier Harald Øyvin Hol.

Men her snakker vi om et helt nytt lovverk. Det er ikke sikkert vi skal være så stramme heller.

— Men her snakker vi om et helt nytt lovverk. Det er ikke sikkert vi skal være så stramme heller. Hvis det viser seg at gesimsen er 3,20 meter, så kan for eksempel taket bygges om med møne og gesimsen senkes litt. Her må vi uansett finlese reglene og få de reelle høydene. Så håper jeg vi kan finne en fornuftig løsning på det hele, sier Hol.

Vanskelige regler

— Illustrerer denne saken problemene med den nye loven?

— Ja. Tidligere var det ansvarlige søkere som er byggkyndige, som ofte leverte søknadene på slike saker til kommunen. Så vurderte vi dem. Selvfølgelig skjer det feil da også, men folk flest bygger kanskje ett frittstående bygg i løpet av et liv. Å forvente at de skal sette seg inn i alle disse reglene, er ikke så greit. Spør ti på gata om de vet forskjellen på møne og gesims, og om noen vet hva er pulttak er, så vil det illustrere problemet, sier byggeleder Harald Øyvin Hol.

I vanlige saker, med en enkel flat tomt og et mindre bygg, så er det ikke så mye som kan gå galt.

— Forventer lovgiver for mye av oss vanlige dødelige som gjerne treffer tommelen oftere enn spikeren i slike saker?

— I vanlige saker, med en enkel flat tomt og et mindre bygg, så er det ikke så mye som kan gå galt. Stort sett vil det gå greit. De fleste vil bygge mindre enn 50 kvadrat og lavere enn fire meter, sier Hol.

— Men det er mye folk skal kunne: Nabolov, veilov, reguleringsplaner, kommuneplaner, om grunnforhold og ikke minst alle faguttrykk og begreper som også skal forstås?

— Man kan kanskje si det. Det er mye man kan gå seg vill i, mange snubletråder. Men har man en god dialog med naboene, får skriftelig samtykke og sender en epost til kommunen, så vil det meste løse seg, mener Hol.