— Det tok tre måneder å få avklart alt tiltakshavere må tenke på før de bygger garasje, forteller Anders Kirkhus som har vært ansvarlig for anvisningen, som er laget på oppfordring fra Direktoratet for byggkvalitet.

Kirkhus er sivilarkitekt og seniorrådgiver i Byggforsk, som er en del av den uavhengige forskningsstiftelsen Sintef.

Sivilarkitekt og seniorrådgiver Anderse Kirkhus. Foto: Mikkel Moxness

Anvisningen tar kun for seg carporter og garasjebygg opp mot de nye forskriftene. Det betyr at spørsmål om for eksempel levegger, forstøtningsmurer, mindre fyllinger, planering av terreng, intern vei og bilsoppstillingsplasser ikke har vært innenfor mandatet. Det som står i anvisningen er ikke bindende, men skal være til god hjelp for å dokumentere at man er innenfor regelverket.

Et minefelt

— Flere har kalt de nye reglene et minefelt?

— Ja, det kan man kanskje si. Hvis man ikke må søke om byggetillatelse, sparer man kanskje noen tusen kroner i byggesaksgebyr. Men hva får du egentlig for de pengene? Jo, kommunal kvalitetssikring. Med rammetillatelsen bekrefter kommunen at de ytre rammene, forholdet til naboer og reguleringsplaner er ivaretatt. Hvis du ønsker tilsvarende kvalitetssikring på annen måte, hos et arkitektkontor eller hos rådgivende ingeniører, så koster det sannsynligvis mer, sier Kirkhus.

Risiko for utbygger

— Regjeringen er kritisert for at regelendringen legger et uforholdsmessig stort ansvar på vanlige folk som kan bygge uten å søke?

Dette er å gjøre befolkningen en stor bjørnetjeneste.

— Ja, det mener vi også. Dette er å gjøre befolkningen en stor bjørnetjeneste. Det som kunne vært avklart av en relativt kompetent saksbehandler i kommunen, før masse penger ble brukt i prosjektet, blir nå først avklart etter at pengene er investert, og i ytterste konsekvens av en - i byggesaker - relativt inkompetent dommer. De nye reglene fører til både større økonomisk risiko, og mye mindre sikkerhet for hvordan resultatet blir, sier Kirkhus.

Dette er eksempler på garasjer som kan bygges uten søknad, hvis bygget ikke kommer i konflikt med noen andre regler eller planer. Foto: Igland-garasjen

Naboen må varslesHvis du ikke trenger søke kommunen om å bygge, følger det også av plan— og bygningsloven loven at du ikke trenger å sende nabovarsel, selv om regjeringen oppfordrer alle til å snakke med naboen sin. Men Anders Kirkhus påpeker at du fortsatt må varsle naboen din.

— Etter bygningsloven slipper man å sende nabovarsel. Men naboloven krever at du varsler naboen før man setter i gang tiltak som planting, graving, bygging eller andre tiltak som kan være til skade eller ulempe for naboen. Men man slipper å bruke skjemaet som følger av bygningsloven. Naboloven sier ikke hvordan naboen må varsles. Men naboen må likefullt varsles.

Det som er lov etter plan- og bygningsloven, er forbudt etter naboloven. Slik er det på flere områder.

Bygningsmyndighetene forholder seg til bygningsloven og tilhørende forskrifter. Der kan du få tillatelse til noe som er ulovlig etter andre regelverk, for eksempel naboloven, fordi regelverket ikke er ordentlig samordnet. Etter plan- og bygningsloven kan du sette opp et lite bygg med vindu mot naboen. Etter naboloven kan du ikke ha vindu som er nærmere nabogrensen enn 1,25 meter. Så det som er lov etter plan- og bygningsloven, er forbudt etter naboloven. Slik er det på flere områder, sier han.

— Og dette må folk kunne hvis de skal bygge uten å søke?

— Tja, de står i alle fall ansvarlig for resultatet, sier Kirkhus.

Besparelse?

Da Stortinget og regjeringen gikk inn for lovendringen, var et viktig argument at saksmengden i kommunen ville bli redusert, ettersom man anslo at byggesakene man ikke trenger søke om, utgjør 20 prosent av sakene kommunene tidligere jobbet med.

— Jeg er spent på om departementet tør undersøke om det faktisk gikk slik. Statsråd Jan Tore Sanner har selv sagt at det kommunene sparer på å la være å byggesaksbehandle disse sakene, kan brukes til veiledning. Og da har man jo ikke spart noen kommunale timer. Kort sagt er jeg redd man ikke har spart noe, samtidig som man har gitt ansvaret til mennesker som ikke har kompetanse på dette, sier han.

Slik ser anvisningen fra Sintef Byggforsk ut.

Små marginer, mye finjussDet er små marginer og finjuss som kan avgjøre byggesaker. Som for eksempel i saken om lysthuset som ble bygget i Lillesand.

I Fædrelandsvennens sak om lysthuset i Lillesand, kom det fram at tiltakshaver tok feil av gesimshøyde og mønehøyde på bygget han satte opp i hagen. Konsekvensen ble at han i følge kommunen bygde ni centimeter for høyt, men én centimeter innenfor feilmarginen, slik at saken ble avsluttet. Men gesimshøyde er heller ikke bare «gesimshøyde».

— Hvis du trodde gesimshøyde var én ting, så tar du feil. Direktoratet har kommet fram til at den øverste enden på et pulttak er gesims. Det er en litt underlig måte å definere gesims på. Men det er deres sak, bemerker Anders Kirkhus tørt.

Klage uten vedtak

— I saken fra Lillesand er et sentralt spørsmål blant juristene om det i det hele tatt er mulig å klage på byggingen av lysthuset, ettersom det ikke finnes noe vedtak om at det kan bygges, og det er vedtaket man tross alt må klage på?

— Hvis bygget oppfyller kravene til det såkalte «Sanner-skuret» på 50 kvadrat, så er kommunen i sin fulle rett til å si: Bare bygg, vi oppretter ingen byggesak. Man har altså ingen byggesak å klage på, og man kan derfor heller ikke støtte seg på reglene om klagebehandling. Men det betyr ikke at man ikke kan henvende seg til kommunen: Kommunen skal ifølge loven se til at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen, forklarer Kirkhus.

Saksbehandler Ola Skei Bekken og byggesaksleder Harald Øyvin Hol i Lillesand kommune har full saksbehandling og flere befaringer rundt lysthuset som ble oppført uten at tiltakshaver trengte å søke om tillatelse. Flere av organisasjonene som deltok på Stortingets høring om de nye reglene, advarte mot at endringene ikke ville føre til mindre arbeid for kommunene. Flere fryktet mer arbeid, dårligere kvalitet og flere feil. Foto: Sondre Steen Holvik

Gyldig planverk— I saken fra Lillesand er også spørsmålet om reguleringsplanens juridiske gyldighet trukket inn: Kan man bygge uten søknad hvis reguleringsplanen ikke har angitt utnyttelsesgrad for tomta?

— Det er ingen betingelse at det foreligger en reguleringsplan for å kunne bygge uten å søke. Det skal alltid finnes en kommuneplan, og hvis byggingen ikke er i strid med den, og forøvrig oppfyller plan- og bygningslovgivningen, så er det lovlig å bygge uten å søke, selv om det ikke fins noen gyldig reguleringsplan. Men fins det en gyldig reguleringsplan, skal man selvfølgelig følge den, påpeker Kirkhus.

Advarte mot regelendringene

Da de nye byggereglene ble innført, advarte Karin Andersen (SV) på Stortinget mot at folk ble ansvarlige for ting de ikke har mulighet til å finne ut av.

Slike eksempler som fra Lillesand viser at det ikke var grunn til å være så skråsikker som regjeringen var.

— Folk har ikke mulighet til å finne ut av alt som kreves i byggesaker. Slike eksempler som fra Lillesand viser at det ikke var grunn til å være så skråsikker som regjeringen var. Her kan folk havne i ulykka, uten at folk ville det, sier hun.

Plunder og heft

Det sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) fra Hedemark. Under komitédebatten i Stortinget mente hun at regjeringens forslag la opp til et stort ansvar for tiltakshavere, som forutsatte at de kjenner til regelverk og reguleringsplaner på et detaljert nivå.

— Når vi ønsker at folk skal varsle naboen og søke kommunen, så er ikke det for å skape plunder og heft. Men for at ting skal bli forutsigbart for alle, og at ting skjer lovlig og riktig. Folk skal slippe å rive det en har bygd. Da er det bedre med lenger ventetid slik at en slipper riving i ettertid, sier hun.

KAAN_ekstrastort.jpg

Ansvarlig for alt— Grunnprinsippet nå er at du selv får ansvaret for at alt er i orden. Jeg tror at alle som tenker seg om litt og er ansvarlige, går til kommunen for å få opplysningene som skal til for å finne ut om de kan bygge eller ikke. Jeg håper folk undersøker nøye før de setter i gang. Da vil kommunene måtte svare på spørsmålene som stilles. For kommunene vil dette bli nesten like mye jobb som før. Mitt klare råd: Sjekk grundig, selv om du har lov til å bygge. Du som tiltakshaver blir stående ansvarlig for alt. Det er hele endringen. Derfor var vi imot endringen, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier hun.

Mister klageretten

— Et av spørsmålene vi var bekymret for var hvordan naboer skal kunne klage, når det ikke er fattet et formelt vedtak folk kan klage på, sier hun.

I forrige uke skrev Fædrelandsvennen at flere av reguleringsplanene i Lillesand kan mangle det juridiske grunnlaget som må være til stede for at man skal kunne bygge uten å søke kommunen om tillatelse. Men kommunen har ikke stoppet byggesaker på grunn av dette.

— Det er oppsiktsvekkende og spesielt at man lokalt i Lillesand har reguleringsplaner kommunen ikke tenker å følge. Mange byer trenger nye reguleringsplaner. Det er gjennom dette en kan styre byens utvikling og få til gode og bra ting langt fram i tid, sier stortingsrepresentanten.