— Vi må legge til rette for nye boliger i alle områder av Kvadraturen. I Posebyen bør det etableres bilfrie soner for barnefamilier, med nærhet til skole og barnehage. Mellom Tangen og Odderøya bør vi bruke fyllmasser til å lage nye holmer for boligbebyggelse, sa eiendomsinvestor Jon Bjørgum under worskshopen på Ernst hotell.
Torsdag var et hundretall private eiendomsutviklere, investorer, kommunale byplanleggere og politikere samlet til seminar for Kvadraturens fremme.
Målet er 15.000 beboere, det vil si 8400 flere enn dagens 6600.
— Sammen skal vi dra lasset, forkynte initiativtaker og ordfører Harald Furre (H).
- Byen har mange hulrom
I det Kristiansand runder 375 år tar stadig flere til orde for å tenke utvikling, ikke bare bevaring i Kvadraturen.
— Det er en flott by, men den har mange hulrom. Her bør det være mange muligheter til fortetting, som gir trivsel og aktivitet, sa Furre, og lånte en strofe av den amerikanske borgerrettsaktivisten Martin Luther King jr.: - I have a dream - about a city that never sleeps. 15.000 innbyggere i Kvadraturen hadde vært fantastisk. Vi har i 25 år vært miljøby, nå er Otra renset og byen blitt ren. Det er på tide å bli en mer klimavennlig by.
Med det mener han en mer kompakt by med mindre behov for transport og utslipp, der gange, sykkel og buss får bedre kår.
Samtidig vil folketilvekst styrke Kvadraturen som sentrum for handel, kultur og byliv.
Byen este utBakteppet for «miljøbyen» kan vanskelig feies under teppet:
Ingen andre storbyer har så lav innbyggertetthet innenfor regulerte boligstrøk som Kristiansand, med 507 kvadratmeter per innbygger.
Fra 1960-tallet este byen ut i øst og vest slik at kommunens husstander på 2000-tallet hadde høyeste utslipp av miljøgasser blant Norges ti største byer, beslagla mest uberørt areal og hadde lavest andel barn bosatt nær skole og barnehage.
I århundrer var Kristiansand konsentrert rundt bykjernen fra 1641. For 100 år siden var Kristiansands folketall på drøyt 15.000. Alle bodde innenfor den kvadratisk formede bebyggelsen.I 1948 hadde utflyttingen startet for alvor. Fortsatt bodde 13-14.000 i sentrum, men dette tilsvarte kun 55 prosent av byens totale befolkning.
I 1990 var innbyggertallet nådd bunnen, med kun 3800. ## Har planlagt 1800 boliger
— Det spørs om vi ville bodd som de gjorde den gang (1916, journ.anm.), med utedo og uten egne soverom. Familiene var store og de bodde tett, det var gode grunner til at folk flyttet ut av Kvadraturen, fortalte teknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune.
Han opplyste at Kristiansand, etter modell fra Oslo, jobber med en strategi som gjør det lettere å bygge boliger i byen, og samtidig oppgradere felles byrom. — Vi behøver ikke kreve 25 prosent uteareal per bolig alle steder, da får vi ikke til fortetting. I stedet for å stille arealer må utbygger opp med lommeboka og utvikle fellesområder til beste for alle, sa Evensen.
I gjennomsnitt bor det nær 1,5 personer per boenhet i Kvadraturen. Per i dag er det planlagt 1800 nye boliger, inkludert 700 på Silokaia, som gir tak over hodet til 2700. For å nå målet om 15.000 beboere gjenstår da boliger for ytterligere 5600. Når målet blir nådd, tør ingen anslå i dag.
Snøhetta: — Bylivet essensieltDet omdiskuterte parkeringsanlegget under Torvet gjør at kommunen nå går i gang med å planlegge bilfrie soner i kvartalene rundt Markens.
Vi ønsker å dytte verden litt videre med arkitektur.
- Å få til bylivet på bakkeplan er helt essensielt for å få byen til å funke, mente Jenny B. Osuldsen, professor i landskapsarkitektur og partner i det internasjonale arkitektfirmaet Snøhetta.
— Vi ønsker å dytte verden litt videre med arkitektur, fortalte Osuldsen.Deres folk har bidratt til å gi Times Square i New York et løft; et bredt fortau, eller bygulv, har skapt en helt annen atmosfære, mindre preget av biltrafikk.
De har som kjent tegnet Operahuset i Oslo. På operataket og utenfor praktbygget vrimler det av folk til alle døgnets tider, selvsagt helt gratis.
— Hvis du ikke vil gå inn i operaen, skal du få lov å gå på toppen av den. Den er blitt et samlingspunkt, kjernen i et transformasjonsområde, samtidig fører det til at mange flere kommer for å se på opera og ballett, påpekte Snøhetta-professoren.
- Flytt Fylkeshuset til jernbanetomta
Etter en times workshop, eller gruppearbeid, ble det kastet fram mange ideer som teknisk sektor i kommunen tar med seg i videre planlegging.
— Fylkeshuset må flyttes til jernbanetomta og omdannes til boliger. Børsparken må forlenges mot havna og bli et nytt parkareal, mente Jan Willy Føreland, utdannet byplanlegger som jobber i Faveo Prosjektledelse.Han var ikke alene om å ønske Fylkeshuset ned til kollektivtrafikkens knutepunkt. I likhet med andre ønsket han at overordnede planer i Kvadraturen, så som murbyplanen, skulle endres til å bli mindre rigid.
Andre tok til orde for at Festningsgata må bli grønn, og trafikken gjemmes under bakken.
Beboere rundt Tresse må innfinne seg med støy.
— Festningsgata er et sår i byen, påpekte eiendomsinvestor Kurt Mosvold, som mente alle kvartaler i byen egner seg for bolig, unntatt førsteetasjene.
— Men det er klart at om du kjøper en bolig i Kick-kvartalet, må du være forberedt på støy. Også beboere rundt Tresse må innfinne seg med støy, sa han.
— Boligene blir dyrereArbeideren i Dronningens gate skal bygges om til 22 leiligheter. Prosjektet belastes med 630.000 kroner til oppgradering av Tresse fremfor uteområder på egen tomt.
I mars er det salgsstart etter en fire år lang og fremfor alt kostbar prosess. Utbygger manet både kommune og fylke til mer smidig saksbehandling.
Takket være Arbeideren har ungene hans nå fått seg universitetsutdannelse uten studiegjeld.
— Det har kostet millioner av kroner. Jeg er klar over at utbyggers utgifter neppe holder kommunens folk våkne om natten, men boligene blir dyrere. Arkitekten har tegnet bygget så mange ganger at takket være Arbeideren har ungene hans nå fått seg universitetsutdannelse uten studiegjeld, sa eiendomsinvestor Paal Bernhard Asbjørnsen mens forsamlingen brast i latter.
Familien som i sin tid slo seg opp på tobakksproduksjon har senere konsentrert seg om eiendom. De har også en fot innenfor kvartal 2, der sju grunneiere har gått sammen og fått godkjent planene som omfatter 180 leiligheter og butikker for totalt en halv milliard kroner.
— Må knuse noen egg- Kulturarven er kanskje det som trekker folk til sentrum, sånn sett har Kvadraturen et fantastisk konkurransefortrinn i forhold til kjøpesentrene, sa seksjonssjef Leidulf Mydland fra Riksantikvaren.
Det ser litt cowboyaktig ut nå.
De krevde bevaring av fasadene i Tollbodgata når kvartal 32 i disse dagerbygges om for 450 millioner kroner til forretninger, kontorer og hotell.
— Det ser litt cowboyaktig ut nå som store deler av bygningene rives, men så lenge løsningen til slutt blir god for bymiljøet, tenker vi at man må tillate å knuse noen få egg underveis, så lenge det blir en god omelett for byen. Mydland poengterte at konflikten mellom byutvikling og bevaring var «last years thinking», og at Riksantikvaren ikke har nei-holdning til utvikling.
Bevaring kan gjøres på ulike måter. I Tollbodgata godtok de at én av fasadene erstattes av et nybygg som en «djerv kontrast».
— Det er på gårder uten folk og i byer uten liv og aktivitet at vi ser at kulturarven i første rekke er truet, sa seksjonssjefen.
Ønsker flere høyhus nær Kvadraturen
- 11 etasjer er mildt sagt tafatt
- I en by kan man ikke sitte på terrassen og høre gresshopper
Har skrevet kontrakt til 386 millioner
Klart for 180 nye boliger i samme kvartal
Hun blir Kristiansands nye parksjef
Gårdeiere kan bli pålagt å spleise
Her blir det plass til 2000 - men ikke en dråpe alkohol
Nå er han kongen av Fiskebrygga
Skeie vil flytte inn snarest mulig