Jon Bjørgum (t.h.) er styreleder for byens mest offensive gårdeier – Christiansholm Eiendom AS. Her sammen med eiendomsutvikler Tore Nielsen foran kvartal 32, som nå bygges om. Foto: Vegard Damsgaard

— Det handler om alt fra små detaljer til større samordningsprosjekter. Det kan være å modernisere strøk med nye benker eller blomster, eller lage felles arrangementer i et kvartal eller ei gate, sier daglig leder Harald Andersen i Kvadraturforeningen.

Verdens første BID-ordning (Business Improvement District) ble etablert i Toronto i Canada i 1970. Bakteppet var endringer i folks handlemønster som følge av store kjøpesenteretableringer utenfor sentrum.

Foruten opprusting av parker og uterom kan tiltakene omfatte utsmykking og belysning, renhold og taggefjerning, men også krevende infrastrukturtiltak.

I dag har Toronto 80 BID-områder, New York har 64 - med Times Square som det mest kjente.

Skippergata og Dronningens

Jon Bjørgum (t.h.) er styreleder for byens mest offensive gårdeier – Christiansholm Eiendom AS. Her sammen med eiendomsutvikler Tore Nielsen foran kvartal 32, som nå bygges om. Foto: Vegard Damsgaard

— Det handler om å finne de gode prosjektene som gjør byens sentrum mer attraktivt. Det kan være utvidelse av eksisterende gågate, samarbeid knyttet til åpningstider, felles markedsføring eller parkeringspolitikk, nevner eiendomsinvestor Jon Bjørgum, styreleder for Christiansholm Eiendom og styremedlem i Kvadraturen Gårdeierforening.

I Kristiansand finnes en «light-utgave» av BID i form av Sommerbyen, Blomsterbyen og Julebyen, der de næringsdrivende spleiser på beskjedne kostnader. Gårdeierne har også spyttet inn penger i ny gågate i Markens.

Vi ønsker vitalisering og vekst med 10.000-15.000 nye innbyggere i Kvadraturen.

I realiteten finnes ingen lovhjemmel i Norge for BID-ordninger, og nå krever Kristiansand og de fem andre største byene at statsråd Jan Tore Sanner løfter saken opp av skuffen og inn på regjeringens bord.

— Vi ønsker vitalisering og vekst med 10.000-15.000 nye innbyggere i Kvadraturen. Slike BID-ordninger kan løfte byen vår, påpeker varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF), som for to uker siden deltok på bykonferansen i Oslo der Sanner var til stede og mottok byenes samstemte krav.

- Jo dyrere slike tiltak blir, dess lettere er det at noen blir gratispassasjerer. Da nytter ikke frivillighet, man må ha gjensidig forpliktelse. Det er viktig at politikerne og næringslivet gir oss redskap vi kan bruke, uttaler plan- og bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune.

Hun peker på Skippergata - der de næringsdrivende selv ønsker gågate - og Dronningens gate som to av flere aktuelle BID-områder.

Kommuneadministrasjonen jobber med en plan for å fjerne gateparkeringsplasser, og det skraverte området er mest aktuelt.

— Vi skal ikke lage krigKommunen administrerer BID-ordningene. Men først må minst 50 prosent av de næringsdrivende i et avgrenset område eller kvartal stemme for felles tiltak til områdets beste.

Deretter gjør bystyret endelig vedtak om å etablere ordningen.

I visse tilfeller vil kommunen bidra med finansiering, naturlig nok der den selv er grunneier. Men BID-tiltak skal alltid komme i tillegg til kommunens øvrige drift.

- Noen gårdeiere vil vel føle dette som utilbørlig og kostbart press?

- I så fall funker det ikke helt. Hvis det må gjennomføres med stor grad av tvang, starter du ikke et sånt prosjekt, det må være fordi det store flertallet ser på tiltaket som positivt. Vi skal ikke lage krig, svarer Jon Bjørgum, sjef hos byens største gårdeier.

Bent Brøvig er gårdeier og styreleder i Hansen & Co, og har tatt til orde for gågate i Skippergata. Men han synes det er for tidlig å mene noe om BID-ordninger. Foto: Kjartan Bjelland

— Si at du skal legge om et kryss på Times Square. Det koster så mye, men vises ikke særlig på neste års omsetning. Det er da du trenger slike forpliktende løft, mener Venke Moe.

- Ingen grunn til å vente

Med økonomisk støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Norsk Sentrumsutvikling (NSU) utredet og konkludert med at BID kan være løsningen for mange norsk byer og tettsteder.

- Erfaringene fra utlandet er helt entydige: I de byer ordningen er innført, har mer enn 97 prosent valgt å beholde og utvikle den videre, uttaler NSU-direktør Einar Kongsbakk til Fædrelandsvennen.

Dette koster ikke departementet noe, og utredningen er ferdig.

I den landsdekkende medlemsorganisasjonen for sentrums- og gårdeierforeninger er man svært utålmodig. Med et vedtak nå kan ordningen komme på plass innen et par år.

— Vi ser ingen grunn til å vente lenger. Dette koster ikke departementet noe, og utredningen er ferdig, påpeker en noe oppgitt Kongsbakk.

Erfaringer fra USA viser at BID-ordningen har ført til økte inntekter for butikker og næringsdrivende, flere ansatte, økte eiendomsverdier, større engasjement og økt eierskap til fellesområder.

Times Square i New York har egen BID-ordning. Foto: Arkivfoto

— Regjeringen tar flere grepNorsk Sentrumsutvikling forventet allerede under en sentrumskonferanse i oktober at statsråden skulle stille med BID-ordningen i dokumentmappen. I stedet møtte statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp).

— Du skal lete lenge etter noe så tynt som kom fra den statssekretæren, sier NSU-direktør Einar Kongsbakk.

Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet får Fædrelandsvennen per e-post opplyst at BID-ordningen fortsatt er til vurdering.

Ingen i politisk ledelse kan gi intervju, men vi får sitere statssekretær Amundsen på følgende:

«Bypolitikk er viktig, og regjeringen tar flere grep for å skape en bærekraftig og fremtidsrettet by- og tettstedsutvikling. Vi trenger gode transportløsninger, attraktive bo- og bymiljøer og et konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Det er viktig å se byer og distrikter i sammenheng. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en stortingsmelding om «Bærekraftige byer og sterke distrikter», som skal være klar i 2017.»