KRISTIANSAND: Sydpolekspedisjonen var inne i sitt 25. døgn da Jølle ble tilkalt av turkamerat Stein P. Aasheim. Aasheim hadde da akkurat vært vitne til at Vegard Ulvang falt om og ble liggende urørlig i snøen.

— Jeg trodde der og da at Vegard døde. Først står han på kne, ser helt fjern ut. Stuper ned og blir liggende. Så reiser han seg opp og sier han skal tisse. Så går han to skritt og detter i bakken som en trestokk og blir liggende med glassaktige øyne. Det var dramatisk, jeg trodde vi bar et lik inn i teltet, sier Aasheim til VG, som omtalte saken onsdag.

Hendelsen har frem til nå vært en hemmelighet blant de fire turkameratene som reiste til Sydpolen i november i fjor. En av dem som var med var forfatter og historiker Harald Dag Jølle fra Farsund. Han forteller at de opplevde episoden som dramatisk.

— Vi var redde og fryktet at det kunne gått galt. Det ubehagelige var at vi ikke skjønte årsaken. Dessuten befant vi oss på en av de minst tilgjengelige stedene i verden. Når folk føler seg uvel på en slik plass er det selvsagt ubehagelig, sier Jølle til Fædrelandsvennen.

Ville ikke kontakte lege

Ulvang selv mener det ikke var så dramatisk som turkameratene beskriver. Til VG sier Ulvang at han aldri mistet bevisstheten.

— Vi har helt forskjellige oppfatninger av dette, både nå og da. Jeg blir oppriktig sint hvis en bok skal selges ved hjelp av spekulasjoner om min helse, sier Ulvang.

Ifølge Aasheim skal Ulvang ha nektet å kontakte lege etter episoden.

— Vegard har sin versjon av det som skjedde, vi andre har vår. Både da og etter hjemkomsten. Vegard kom seg etter hvert til hektene og ville ikke høre snakk om at vi skulle ringe lege for å få råd. Han var redd for at det skulle bli offentlig, sier Aasheim til VG.

- Satt på spissen

Jølle er tilbakeholden med å uttale seg om hvem av kameratene som er nærmest sannheten.

— Uenigheten er nok veldig satt på spissen. Stein beskriver sin opplevelse av situasjonen, mens Vegard har sin versjon. De er litt uenige, men ikke så voldsomt som det fremstår i media. Vegard mener han var bevisst, mens Stein mener han var bevisstløs, sier Jølle.

- Fryktet du for livet til Ulvang da du bar ham inn i teltet?

— Der og da var situasjonen såpass uoversiktlig, at det tenkte jeg egentlig ikke på, sier Jølle.

Kullosforgiftet

Jølle forteller at årsaken til Ulvangs illebefinnende fremsto som uklar der og da. Nå vet de at det mest sannsynlig var et resultat av kullosforgiftning.

Han forklarer at kjelen de brukte til å koke vann har vist seg å utvikle langt mer kullos enn vanlige kjeler.

— Vi hadde med oss en kjele som er 40 prosent mer effektiv til å koke og smelte vann. Det viste seg at den samtidig utvikler 10 ganger mer kullos enn en vanlig kjele, sier Jølle, som selv ble rammet av en noe mildere forgiftning senere i ekspedisjonen.

— Jeg besvimte ikke, men ble plutselig skikkelig dårlig og kvalm. Jeg fikk pustebesvær og strøk på dør. Det var en ordentlig guffen opplevelse og jeg måtte ligge rett ut i lengre tid. Det var da vi skjønte at det kunne ha en sammenheng med primusfyringen. Nå vet vi at det var slik, etter at dette med kullosutviklingen ble avdekket i en forskningsrapport.

Jølle mener det er viktig at historien nå kommer frem, slik at andre unngår liknende hendelser.

— I etterkant har vi tenkt at det var viktig å rope et varsku om denne kjelen. Det er jo en tikkende bombe under en ekspedisjon. Etter dagens medieomtale har Stein fått mange henvendelser om at det er bra han sier fra, sier Jølle.