Fasaden på Høivold brygge er under utskifting, men fargene skal fortsatt være hvit og lys grå. – Jeg sier til håndverkerne at de må være obs. De har 109 arbeidsgivere som er observante. De fleste sitter på terrassen og følger med, sier styreleder Jon Sigurd Ottersen (t.v.). Deretter følger styremedlemmene Finn Haugland og Ottar Lærum, og Thor Arne Tønnessen, daglig leder og eier for byggmesterfirmaet ToFire. Fasaden på Høivold brygge er under utskifting, men fargene skal fortsatt være hvit og lys grå. – Jeg sier til håndverkerne at de må være obs. De har 109 arbeidsgivere som er observante. De fleste sitter på terrassen og følger med, sier styreleder Jon Sigurd Ottersen (t.v.). Deretter følger styremedlemmene Finn Haugland og Ottar Lærum, og Thor Arne Tønnessen, daglig leder og eier for byggmesterfirmaet ToFire. Foto: Vegard Damsgaard

Skifter 40.000 fasadeplater på Høivold brygge

Eierne av 109 leiligheter på eksklusive Høivold brygge vil ikke lenger flikke litt her og der. Nå blar de opp rundt 30 millioner kroner for at hele bygget skal skinne igjen.

KRISTIANSAND: — Når man begynner å renovere et bygg er det dessverre sjelden det dukker opp positive overraskelser, men desto flere negative. Vi kan ikke fortsette å lappe på fasaden, men må fikse alt så bygget blir 110 prosent, sier styreleder Jon Sigurd Ottersen i Sameiet Høivold Brygge 1 til Fædrelandsvennen.

78-åringen var den aller første som flyttet inn på Høivold brygge, i øverste etasje, da praktbygget i åtte etasjer sto ferdig i 1990.

Det gikk ikke så mange år før beboerne skjønte at noe var ille stelt med fasaden.

Et eksempel på hvordan fasadeplatene fliser opp slik at fukt trenger inn i materialene på baksiden. Foto: Vegard Damsgaard

Stadig nye lekkasjerAllerede i 1995 ble Norges byggforskningsinstitutt engasjert, og konkluderte senere med at de finskproduserte, sementbaserte fasadeplatene ikke tålte klimapåkjenningene her til lands.

— «Superproduktet» viste seg ikke å være så bra likevel, konstaterer Finn Haugland, nestleder i sameiet.

Daværende styre stevnet entreprenør Kruse Smith i 2001, men innen partene møttes i retten inngikk de forlik som innebar at deler av fasaden skulle utbedres.

I årene etterpå dukket det stadig opp nye, fuktige overraskelser, og beboerne ble belastet med millionbeløp i reparasjoner hvert år.

Også på byggets bakside pågår reparasjoner i stor skala. Foto: Vegard Damsgaard

Sånn kunne det ikke fortsette, mente noen.— I 2014 falt flere plater ned. Vi gjorde da et forsøksprosjekt på fasaden mot sør, mot Galgeberg, og det ble avdekket større skader enn antatt. Det var ikke mulig å ta bare plate for plate, forteller Jon Sigurd Ottersen.

Ferdig neste år?

I tillegg til uegnede plater har uheldige tekniske løsninger gjort at fukt har lekket inn her og der, men ikke blitt luftet ut. Dermed har materialer råtnet i veggene.

Arbeidet ble nok gjort etter boka, sånn boka var i 1988-89. De nye fasadeplatene er laget av kompaktlaminat, et meget lett og værbestandig materiale. Jobben skal etter planen være fullført neste år.

— Arbeidet ble nok gjort etter boka, sånn boka var i 1988-89. Jeg vet jo ikke om de nye platene ryker om 20 år, selv om produsentene sier noe annet, sier Thor Arne Tønnessen, sjef for byggmesterfirmaet ToFire, som utfører reparasjonene på elvebredden.

Dette er Finn Hauglands (t.h.) terrasse, der platene allerede er skiftet ut. Beboerne deler utgiftene etter boareal. Til venstre Thor Arne Tønnessen fra byggmesterfirmaet ToFire og styreleder Jon Sigurd Ottersen. Foto: Vegard Damsgaard

De 109 leilighetene utgjør et omfattende kompleks med mange kroker og vinkler. Fasaden er på rundt 10.000 kvadratmeter, tilsvarende hele 40.000 fasadeplater. Med ti skruer per plate skulle det tilsvare 400.000 skruer og et utall arbeidstimer.

— Må være på alerten

Tross den stive prisen var det et enstemmig sameie som høsten 2014, etter grundig informasjon og litt overtalelse, gikk med på å starte fasaderenoveringen.

Nye sameier må søren meg være obs på hva de overtar.

Investeringen vil ende på minst 250.000-300.000 kroner per huseier i snitt, og kostnadene fordeles etter boareal.

— Har du en enebolig på Grim eller Lund må du etter 25 år gjerne skifte tak eller vinduer for lignende beløp. Vi investerer 250.000, men verdiøkningen blir kanskje 500.000. Om ett eller to år, når «fugl Føniks» våkner igjen, vil dette være et av de mest elegante og kvalitetsmessig beste sameier i byen, hevder Jon Sigurd Ottersen, som har følgende oppfordring til andre:

— Nye sameier må søren meg være obs på hva de overtar, og være på alerten de første fem årene når de har klagemulighet. Det kan være vanskelig å få noen til å gå inn i et sameiestyre og ta ansvar, likevel må man være sikker på at kompetansen i styret er den riktige, sier styrelederen, som selv har topplederbakgrunn fra en rekke internasjonale selskaper.

Flere steder er fasaden til Høivold brygge dekket av stillaser. Slik vil det være i minst ett år til. Foto: Vegard Damsgaard

— Trodde vi var fremoverlenteI perioden fram til 2001, da partene inngikk forlik, ble det gjort diverse utbedringer av entreprenør Kruse Smith. I forliket heter det at «ingen av partene har mer å kreve av hverandre i denne forbindelse».

Tomas Leire, hovedeier og styreleder i Kruse Smith-konsernet, sier saken er så gammel at han på stående fot har problemer med å rekonstruere omstendighetene. Men Leire mener hans folk vanskelig kan lastes.

Tomas Leire. Foto: Arkivfoto

— Jeg husker at produsenten hadde levert en ny type sementbasert plate som skulle være såkalt selvrensende. Det er jo produktutvikling i alt, og vi trodde den gangen at dette var et flott materiale, som vi valgte i samråd med arkitekt. Når det i ettertid viser seg at det ikke ble sånn, er det aldri noe greit. Men det kan vi ikke gjøre noe med, vi trodde dette var et godt produkt og at vi var fremoverlente, sier Leire til Fædrelandsvennen. Entreprenøren prøvde også å forfølge saken overfor produsenten, men nådde ikke fram.

Sameiets styre har bedt advokat Solveig Løhaugen vurdere muligheten for å reise erstatningskrav mot Kruse Smith AS for mangelfull utførelse av arbeidene i 1989-90. Hun konkluderte i februar med at det ikke er grunnlag for å forfølge saken videre, på bakgrunn av forliket og det faktum at forholdet er foreldet.