I fellesutgiftene er det bakt inn 120 kroner i måneden for tilgang til to biler som står parkert ved Sjøhuset, et par kvartaler unna. Beboerne faktureres i tillegg for hver gang de bruker bilen. Foto: Vegard Damsgaard
Beboerne deler på vaskeri i kjelleren. Foto: Vegard Damsgaard
Treningsrom til fri bruk for beboerne med tredemøller og sykler. Foto: Vegard Damsgaard
Fargerikt postkassestativ i inngangspartiet. Foto: Vegard Damsgaard
Lobbyen i første etasje har bibliotek og sittegruppe. Foto: Vegard Damsgaard
På taket av hybelbygget i bakgården blir det felles terrasse for alle med drivhus hvor man kan plante selv. Foto: Vegard Damsgaard
Det var romslige ganger i hospitalet. Foto: Vegard Damsgaard

— Jeg var så glad for barnet. Det er gode minner, derfor er det en god følelse å komme tilbake hit, sier Mai Torill Kaasa (61) til Fædrelandsvennen.

Fra 1967 til 1990 lå sykehusets fødeavdeling i St. Joseph. Siden desember 2014 er hospitalet bygd om til 53 leiligheter, over helga er det innflytting.

— Etter å ha undersøkt med sykehuset og sett på fødselstall fra denne perioden anslår vi at 36.000 kristiansandere er født i bygget, opplyser Kirsten Vik, salgs- og markedsansvarlig i HSH Utvikling AS.

Mange så også lyset for siste gang bak de tykke, vernede murveggene, etter at bygget ble brukt som sykehjem fra 1992 til 2012. Kommunen solgte det for 35,5 millioner kroner i 2013. Foto: Vegard Damsgaard

Hundre beboereBlant dem er altså den nå 28 år gamle datteren til Mai Torill Kaasa. Etter keisersnittet var utført i fjerde etasje bar det ned til et firemannsrom i en av etasjene under.

Bildet er tatt på fødeavdelingen ved St. Joseph, der rundt 36.000 kristiansandere skal ha kommet til verden. Foto: Privat

Der ble hun liggende i ti dager, i mars 1987, sammen med nurket. — Jeg tror rett og slett det var akkurat dette rommet. Ja, jeg mener det, sier Kaasa, som falt for leilighet 210 med vinduer ut mot Kongens gate:

37 kvadratmeter til to millioner kroner, med kombinert stue og kjøkkenkrok, bad, soverom, pluss to boder i kjelleren.

Fædrelandsvennen har de siste dagene skrevet om Kristiansand kommunes visjon om 15.000 beboere i Kvadraturen, der det i dag bor 6600. > Skal vi klare å oppnå 15.000 beboere i sentrum må vi ha flere prosjekter som dette, ikke bare leiligheter til seniorer som kan betale mange millioner.

Hundre beboere flytter inn i St. Joseph. 40 av 53 leiligheter er solgt, i tillegg kommer 28 hybler for utleie i det gamle søsterhjemmet på baksiden.

Felles takterrasse på taket med utsikt mot Odderøya. Til høyre Kirsten Vik fra utbygger HSH Utvikling AS, som i helga inviterer hele byens befolkning på omvisning i det gamle hospitalet. Foto: Vegard Damsgaard

Biljard og treningsromI 2013 kjøpte entreprenøren eiendommen i Kongens gate for 35,5 millioner kroner av kommunen. Siden bygget er gammelt og vernet, var det store gulvflater som ikke egnet seg for beboelse.

Beboerne er medeiere i dette allrommet i kjelleren, med storskjerm, shuffleboard og biljard. Foto: Vegard Damsgaard

Dermed ble ideen om en urban boform unnfanget, der man i tillegg til leilighet kjøper eierskap til felles vaskeri, oppholdsrom med biljard, storskjerm og shuffleboard, stort kjøkken med sitteplass til 30, treningsrom, sykkelverksted, lobby og takterrasser med sittegrupper og drivhus. Kommunen gikk med på at det ikke skal være bilparkering, kun sykkelparkering. Nede ved Sjøhuset står to biler som beboerne deler på.

— Skal vi klare å oppnå 15.000 beboere i sentrum må vi ha flere prosjekter som dette, ikke bare leiligheter til seniorer som kan betale mange millioner, påpeker Kirsten Vik.

Boformen ble trukket fram som et godt eksempel på delingsøkonomi under kvadraturseminaret forrige uke og Agderkonferansen uka før.

Mai Torill Kaasa har sans for boformen ved St. Joseph og beliggenheten midt i Kvadraturen, der hun jobber. Foto: Vegard Damsgaard

— Trenger ikke et stort husMai Torill Kaasa har solgt 120 kvadratmeter i Posebyen. Som driftsleder i turistforeningen (DNT Sør) har hun sans for å dele på goder og forpliktelser, fremfor at alle skal ha hvert sitt.

Jeg synes denne boformen er spennende, og liker delingsmodellen og miljøaspektet veldig godt.

Dessuten er det fornuftig økonomi, har hun regnet ut.

Felleskjøkkenet i kjelleren kan brukes når flere vil lage middag sammen, eller om noen vi invitere til fest. Kirsten Vik opplyser at det er plass til 30 personer. Foto: Vegard Damsgaard

— Jeg synes denne boformen er spennende, og liker delingsmodellen og miljøaspektet veldig godt. Jeg trenger ikke ha et stort hus for å arrangere fest én gang i året, når jeg heller kan booke felleskjøkkenet, forteller hun.Hovedmålgruppen ved St. Joseph er 20 til 40 år, men noen seniorer har sneket seg inn til begeistring fra både utbygger og andre beboere.

Tidligere i uka hadde Sameiet St. Joseph stiftelsesmøte, og Kaasa meldte seg frivillig til å sitte i styret.

- Alle var så fulle av energi, det var så gøy. De unge vil nok bruke bygget annerledes enn meg, men jeg synes bare det er positivt å blande generasjoner på denne måten. Jeg kommer i hvert fall ikke til å sitte i stua hele tida, bedyrer 61-åringen.

Ved ombyggingen av St. Joseph har det gått med 60.000 arbeidstimer - tilsvarende 32 årsverk, 30.000 meter stål i veggene, og gipsplater tilsvarende tre fotballbaner. 165 lastebillass avfall er sortert og kjørt bort.

De største leilighetene er på rundt 60 kvadratmeter, de minste er på 20. Denne har tre rom og fransk balkong mot baksiden. Foto: Vegard Damsgaard