— Jeg var så glad for barnet. Det er gode minner, derfor er det en god følelse å komme tilbake hit, sier Mai Torill Kaasa (61) til Fædrelandsvennen.
Fra 1967 til 1990 lå sykehusets fødeavdeling i St. Joseph. Siden desember 2014 er hospitalet bygd om til 53 leiligheter, over helga er det innflytting.
— Etter å ha undersøkt med sykehuset og sett på fødselstall fra denne perioden anslår vi at 36.000 kristiansandere er født i bygget, opplyser Kirsten Vik, salgs- og markedsansvarlig i HSH Utvikling AS.
Hundre beboereBlant dem er altså den nå 28 år gamle datteren til Mai Torill Kaasa. Etter keisersnittet var utført i fjerde etasje bar det ned til et firemannsrom i en av etasjene under.
Der ble hun liggende i ti dager, i mars 1987, sammen med nurket. — Jeg tror rett og slett det var akkurat dette rommet. Ja, jeg mener det, sier Kaasa, som falt for leilighet 210 med vinduer ut mot Kongens gate:
37 kvadratmeter til to millioner kroner, med kombinert stue og kjøkkenkrok, bad, soverom, pluss to boder i kjelleren.
Fædrelandsvennen har de siste dagene skrevet om Kristiansand kommunes visjon om 15.000 beboere i Kvadraturen, der det i dag bor 6600. > Skal vi klare å oppnå 15.000 beboere i sentrum må vi ha flere prosjekter som dette, ikke bare leiligheter til seniorer som kan betale mange millioner.
Hundre beboere flytter inn i St. Joseph. 40 av 53 leiligheter er solgt, i tillegg kommer 28 hybler for utleie i det gamle søsterhjemmet på baksiden.
Biljard og treningsromI 2013 kjøpte entreprenøren eiendommen i Kongens gate for 35,5 millioner kroner av kommunen. Siden bygget er gammelt og vernet, var det store gulvflater som ikke egnet seg for beboelse.
Dermed ble ideen om en urban boform unnfanget, der man i tillegg til leilighet kjøper eierskap til felles vaskeri, oppholdsrom med biljard, storskjerm og shuffleboard, stort kjøkken med sitteplass til 30, treningsrom, sykkelverksted, lobby og takterrasser med sittegrupper og drivhus. Kommunen gikk med på at det ikke skal være bilparkering, kun sykkelparkering. Nede ved Sjøhuset står to biler som beboerne deler på.
— Skal vi klare å oppnå 15.000 beboere i sentrum må vi ha flere prosjekter som dette, ikke bare leiligheter til seniorer som kan betale mange millioner, påpeker Kirsten Vik.
Boformen ble trukket fram som et godt eksempel på delingsøkonomi under kvadraturseminaret forrige uke og Agderkonferansen uka før.
— Trenger ikke et stort husMai Torill Kaasa har solgt 120 kvadratmeter i Posebyen. Som driftsleder i turistforeningen (DNT Sør) har hun sans for å dele på goder og forpliktelser, fremfor at alle skal ha hvert sitt.
Dessuten er det fornuftig økonomi, har hun regnet ut.
— Jeg synes denne boformen er spennende, og liker delingsmodellen og miljøaspektet veldig godt. Jeg trenger ikke ha et stort hus for å arrangere fest én gang i året, når jeg heller kan booke felleskjøkkenet, forteller hun.Hovedmålgruppen ved St. Joseph er 20 til 40 år, men noen seniorer har sneket seg inn til begeistring fra både utbygger og andre beboere.
Tidligere i uka hadde Sameiet St. Joseph stiftelsesmøte, og Kaasa meldte seg frivillig til å sitte i styret.
- Alle var så fulle av energi, det var så gøy. De unge vil nok bruke bygget annerledes enn meg, men jeg synes bare det er positivt å blande generasjoner på denne måten. Jeg kommer i hvert fall ikke til å sitte i stua hele tida, bedyrer 61-åringen.
Ved ombyggingen av St. Joseph har det gått med 60.000 arbeidstimer - tilsvarende 32 årsverk, 30.000 meter stål i veggene, og gipsplater tilsvarende tre fotballbaner. 165 lastebillass avfall er sortert og kjørt bort.