Det er verdiskapningen i bedriftene som til syvende og sist skal finansiere politikernes løfter. Hver eneste permittering og hver eneste oppsigelse som bedriftene er tvunget til å gjennomføre, betyr mindre penger til å gjennomføre politikernes løfter.

Tøff virkelighet

Virkeligheten i næringslivet på Sørlandet akkurat nå er svært tøff. Men det finnes også lyspunkter. Viktige industribedrifter i vår region har stått i en krevende omstillingsprosess helt siden finanskrisen. Nå ser flere av disse endelig resultater av denne jobben.

Dette er bedrifter som har levd i skyggen av oljeboomen, med tøffere krav til kostnadskontroll, mindre marginer og stadige krav til effektivisering og omstilling. De har vært nødt til å konkurrere om kapital, arbeidskraft og kompetanse mot en oljenæring som har hatt helt andre forutsetninger for å kunne lønne den mest ettertraktede kompetansen på et nivå tradisjonell, konkurranseutsatt virksomhet ikke tåler.

Flere årsaker

Det er flere årsaker til at disse bedriftene nå ser nye muligheter. Den viktigste forklaringen er uten unntak innsatsen ledelse og ansatte selv har nedlagt for å forbedre og effektivisere egen virksomhet. Men de har også kunnet glede seg over lavere kronekurs, selv om utslagene for en del bedrifter blir mindre enn man skulle tro. Årsaken er at også våre eksportbedrifter i større eller mindre grad også handler utenlands. Svakere norsk krone betyr at det blir dyrere å importere utstyr, materiale og komponenter som trengs i produksjonen. Men for de fleste betyr likevel kronesvekkelsen bedret konkurranseevne, fordi effekten av det høye, særnorske kostnadsnivået svekkes sammenlignet med utenlandske konkurrenter. Fra 0 til 200 mill. på seks år

I tillegg er lavere energipriser viktig for mange. Nå har vi et energimarked som har gitt norske bedrifter et konkurransefortrinn sammenlignet med utenlandske konkurrenter. Dette gjør det mulig å drive med foredling av — og dermed økt verdiskapning - av ulike råvarer her til lands. Tilgang på stabil, fornybar og relativt rimelig energi har vært en viktig rammebetingelse for sentrale industribedrifter i vår region de siste årene.

Tilgang på kompetanse

Deler av næringslivet opplever altså vekst, selv i disse tider. Forhåpentlig kan dette bidra til å dempe de negative effektene av oljeprisfallet. Med mange dyktige mennesker på jakt etter nye utfordringer, blir det enklere for det øvrige næringslivet å rekruttere høyt kvalifisert kompetanse som inntil nå har vært drevet inn mot oljesektoren. Tilgang på kompetanse trekker også til seg kapital, og dermed kan forutsetningene for investeringer i andre næringer bedres.

Vi har dessuten oljeservicebedrifter i vår region som gjennomgående har sterke eiere i ryggen. Det betyr at de har finansiell styrke til å satse på innovasjon og nyskaping i en fase der markedet svikter. Det er årsaken til at flere bedrifter nå kan forsterke innsatsen innen forskning og utvikling. Det kan synliggjøre at Node-klyngen er en teknologiklynge som kan levere til andre enn bare olje- og gassektoren.

I Norge har vi forvaltet oljeformuen med tanke på å stå bedre rustet i dårligere tider. Derfor har myndighetene betydelig handlefrihet når det gjelder å sette inn tiltak og virkemidler som kan bidra til å stimulere nyskapning og vekst. Mange bedrifter på Sørlandet rapporterer om gode erfaringer med det offentlige virkemiddelapparatet, for eksempel gjennom Innovasjon Norge og Enova. For mange har slik målrettet innsats vært avgjørende. Virkemiddelapparatet er mer treffsikkert enn mange av oss i utgangspunktet har trodd, selv om det fortsatt er slik at for få av bedriftene vet nok om hvilke ordninger de har mulighet til å ta i bruk. Derfor trenger vi både å sørge for bedre rammebetingelser som gjør det mer lønnsomt å investere i nyskapning og å styrke de mer målrettede tiltakene mot den enkelte bedrift.

Kan komme styrket ut

Det er ingen grunn til å bagatellisere de utfordringene vi står overfor de kommende årene. Men dersom rammebetingelsene legges til rette, så vil både regionen og næringslivet her kunne komme styrket ut av denne fasen. Det forutsetter, blant annet, at politikerne vi velger til mandag, evner å spille på lag med næringslivet.

Vi trenger enda sterkere innsats når det gjelder investeringer i infrastruktur og kompetanse. Vi må bli enda flinkere til å videreutvikle samarbeidet mellom UiA og regionale bedrifter. Vi trenger kommuner som samhandler og legger til rette for nyskapning, blant annet gjennom å ta i bruk de særlige fortrinnene vår region har knyttet til sjønære arealer.

Kort sagt: Vi trenger utviklingsorienterte, ikke regelorienterte, offentlige aktører. Det gir næringslivet nye vekstmuligheter, og det må være jobb nummer en de neste fire årene.