Det er kontraktsbrudd. Det er å bryte løfter. Det er å kaste over bord det omfattende og gode høringssystem vi har før bystyret foretar sine beslutninger. Det er å spre mistillit blant dem som våger å satse for å utvikle byen vår.

Blir utbyggingen stopper nå, vil entreprenøren kreve 50 millioner kroner i erstatning.

Jeg skjønner at folk er mot parkeringsanlegget. Men jeg skjønner det ikke om en nå vil endre bystyrets lovlig fattede vedtak. Ankefrist er for lengst gått ut. Prosjekteringsarbeidet er gjort. Kontrakten er signert. Arbeidet er igangsatt.

Blir utbyggingen stopper nå, vil entreprenøren kreve 50 millioner kroner i erstatning. Andre involverte vil (helt rettmessig) også kreve vesentlige beløp som kompensasjon for kontraktsbruddet. Dessuten har kommunen selv brukt mye ressurser.

Viktigere enn økonomi

Men saken handler om noe som er viktigere enn økonomi. Det står om byens integritet. Det står om byens politiske omdømme.

Slik er det jeg husker diskusjonen om parkeringshuset i Venstre i 2011 og vinteren 2012: Det er et overordnet mål å styrke Kvadraturen vis a vis Sørlandssenteret, fordi det reduserer uønsket biltrafikk. Det ble drøftet mulighet for innføring av p-avgift på Sørlandssenteret. En vurderte å sette bom «motsatt vei» på Timenes. Vi ønsket å utvide gågatenettet, Markens helt ned til sjøen og også i Skippergata. Vi ønsket å redusere parkeringsplasser på gateplan i Kvadraturen, også for å forbedre vilkårene for syklistene. Vi gikk inn for parkering under torvet med ut/innkjøring fra Festningsgata. Venstre fikk da også gjennomslag i bystyret for at når en etablerer parkeringsanlegg under torget så, så skal en redusere gateparkeringen.

Strategisk valg

Venstres synspunkt den gang var et helhetlig og strategisk valg med ønske om å gjøre landsdelens sentrum attraktiv og spennende å besøke. I Venstre var det ulike syn på parkeringsanlegget i 2011, (slik det også er i dag) men resonnementet over ble det vi endte opp med da programmet ble vedtatt før valget for fire år siden.

Saksbehandlingen var like grundig som når en endrer et lovverk.

Parkeringshussaken har vært behandlet etter alle demokratiets regler, vært ute til flere høringer, presentert bredt gjentatte ganger og diskutert i media så det holder — før et vedtak ble fattet. Saksbehandlingen var like grundig som når en endrer et lovverk. En stadfestet reguleringsplan er dessuten juridisk bindende. Det er forutsetning for arbeidet kommunens administrasjon gjør, og det er forutsetning for planlegging og investeringer som private aktører gjør for å få ting til. Den forutsetningen må også politikerne forholde seg til. Da er utidig om bystyret nå stopper saken og gjør om på den.

Da kommunen selv utredet bygging av parkeringsanlegg under torget, så var kostnadsanslaget en million kroner per parkeringsplass. De som nå bygger ut regner med det vil koste 380 tusen kroner per plass. Imponerende!