Av mangel på gode valgkampsaker, har Demokratene, Rødt, Ap og noen til funnet sammeni heseblesende kampanje mot dette flotte prosjektet som representerer god og fremtidsrettet byutvikling. Prosjektet er uttrykk for interessefellesskap og godt samarbeid mellom offentlige og private interesser.

Gårdeiere og næringsdrivende som ønsker mer omsetning og flere kunder, og bymiljøinteressene som også ønsker liv og trivsel i vår kjære kvadratur! Private investorer tar regning og risiko for et anlegg som passer perfekt inn i den bystyrebehandlede Kvadraturplan, hvor fler folk og mer liv i byen er sentralt. Kanskje vil investorene etter hvert direkte og indirekte tjene penger på å realisere dette byutviklingsprosjektet, men neppe mer enn det som er et normalt avkastningskrav for denne type prosjekter.

Fem punkter

La meg mer konkret oppsummere hva saken dreier seg om:

1. Prosess. Er vedtak lovlig fattet? Har alle fått sagt sitt? Er noen forfordelt i anbudsprosessen? Byens kommunalutvalg inngikk før sommeren avtale med utbyggere på basis avbystyrevedtak fattet for to år siden og etter anbudskonkurranse gjennomført iht. gjeldende regler.

2. Raseres vårt flotte torv og livet rundt det? Gravskjending? Det er lagt opp til kort byggeprosess hvorefter torvet vil fremstå som i dag. Vi gleder oss over det yrende folkelivet på torvet. Her er det svært lenge siden det var kirkegård. Utbygger stiller bankgaranti for økonomisk gjennomføringsevne.

Det er lagt opp til kort byggeprosess hvorefter torvet vil fremstå som i dag.

3. Er avtalen med utbyggerne økonomisk for dårlig? Neppe.Kommunen overtar anlegget vederlagsfritt og i førsteklasses teknisk stand etter 50 år, kun med en rett for utbygger til videre leie i ytterligere 10 år. Kommunen investerer 18 mill. direkte for å sikre innendørs adkomst fra rådhuskvartalet og biblioteket, hvilket vil være til gjensidig nytte for disse offentlige bygg og parkeringshuset.

4. Bør og kan saken tas opp igjen til fornyet bystyrebehandling? Det er formelt mulig å få saken opp igjen, men tema vil da være om kommunen skal bryte en lovlig inngått og grundig forhandlet kontrakt. Dette vil ha betydelig økonomiske konsekvenser. En fornyet behandlingbør eventuelt begrense seg til å bekrefte tidligere vedtak.

Er det ille å legge til rette for mer parkeringskapasitet i Kristiansand?

5. Byutvikling. Er det ille å legge til rette for mer parkeringskapasitet i Kristiansand? Kan dette gjøre det vanskeligere å få statlige midler til finansiering av «bymiljøpakken»? Vil det svekke Kvadraturens kvaliteter som bysentrum med gode tilbud innen bolig og næring? Den «Kvadraturplan» som bystyret har vedtatt, legger opp til at antall innbyggere i sentrum skal tredobles, til mellom 15.000 og 20.000. Det legges også opp til økt næringsaktivitet innen handel og kontorvirksomhet. Planen reflekterer et ønske om mer liv i Kvadraturen, og vil også styrke sentrums konkurransekraft og attraktivitet i forhold til Sørlandsparken som i senere år har hatt en langt sterkere utvikling som handelssenter.

Tilgjengelig for allmennheten

Det legges overhode ikke opp til «full» parkeringsdekning for sentrums planlagte mange nye boliger og aktiviteter. Ta f.eks. St. Josef som eksempel, hvor det gamle sykehus konverteres til et stort antall leiligheter uten egen parkeringskapasitet. Anlegget på torvet skal være tilgjengelig for allmennheten, men vil samtidig kunne avlaste andre parkeringshus slik at disse får mer kapasitet til f.eks. utleie til beboere. Gateparkeringen kan reduseres når flere innendørs parkeringsplasser etableres, hvilket kan lette arbeidet med gode sykkel— og kollektivløsninger, og også bidra til å gjøre byen enda grønnere og triveligere for oss alle.