Kongens nei heter filmen som er regissert av Erik Poppe og har kinopremiere i midten av september i år. Filmen tar for seg de dramatiske hendelsene som fant sted i løpet av de tre første døgnene etter at tyskerne hadde okkupert Norge den 9. april 1940. Kong Haakon måtte flykte fra landet etter å ha nektet å overgi Norge til tyskerne. Det var en modig og farlig avgjørelse som satte både ham, hans familie og en rekke andre nordmenns liv i fare.

Vilde Sagstad Imeland er 26 år og kommer fra Greipstad. Hun bor i Oslo, hvor hun tar master i sosiologi, anmelder bøker og jobber som debattredaktør i NATT&DAG. I diskusjoner blir hun ofte enig med begge sider. Foto: Siv Dolmen

Historiene om modige nordmenn under andre verdenskrig er sterke — og mange. Jeg husker ennå den gangen farfar viste fram og demonstrerte det gamle krystallapparatet familien hans hadde holdt skjult på gården i Bjelland. Radioen ble brukt i all ulovlighet, og ville gitt mine oldeforeldre store problemer dersom den hadde blitt oppdaget av tyskerne. Å høre om den sta motstanden gjorde meg stolt, i likhet med så mange andre som har hørt slike historier.

Krigsfilmer er ofte synonymt med storfilmer i Norge. Når de spennende hendelsene skal gjenskapes, mobiliseres enorme ressurser. Soldat-statister, nazi-kulisser, kostymer og gamle biler, alt må være så autentisk som mulig. Både Max Manus (2008), om Osvald-gruppas sabotasjeaksjoner mot tyskerne i Oslo, og Kampen om tungtvannet (NRK 2015), om aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Rjukan, er eksempler på slike gigantprosjekter i nyere tid.

Jeg har bestandig tenkt på krigen i Norge nærmest som en kamp mellom de gode - nordmenn, og de slemme - tyskerne. Dette bildet slo for alvor sprekker da jeg leste Marte Michelets bok Den største forbrytelsen.

Med unntak av Quisling og hans medsammensvorne i den kortvarige NS-regjeringen, har jeg bestandig tenkt på krigen i Norge nærmest som en kamp mellom de gode - nordmenn, og de slemme - tyskerne. Dette bildet slo for alvor sprekker da jeg for et par år siden leste Marte Michelets bok Den største forbrytelsen. Boka handler først og fremst om Norges behandling av jødene før og under andre verdenskrig, men tar også for seg nazifiseringen av ulike yrkesgrupper i forbindelse med den tyske okkupasjonen.

Historien om de norske politistyrkene gjorde særlig inntrykk på meg. Høsten 1940 meldte flere politidistrikt seg inn i NS, etter oppfordring fra ledere og fagforeninger. Hele 42 prosent av polititjenestemennene som var ansatt før 1. april 1940 meldte seg inn - først Bergen, så Oslo, Skien, Porsgrunn og Halden. Ingen annen yrkesgruppe sluttet opp om NS i like stor grad. Det var bare seks politikamre over hele landet der ingen ansatte meldte seg inn, men bare ett politikammer - Kristiansand - hvor samtlige ansatte sa opp jobben i protest, på julaften 1940. > Når min generasjon prøver å forstå fortiden, bruker vi bøker, filmer og tv-serier som brikker i et puslespill.

Når min generasjon prøver å forstå fortiden, bruker vi bøker, filmer og tv-serier som brikker i et puslespill. Populærkulturelle fremstillinger kan ha avgjørende betydning for hvordan min generasjon forstår krigen, og Norges rolle i den. Når filmer som Max Manus blir brukt i undervisningen på skolen, er det åpenbart at det har mye å si for vår forståelse.

Da jeg leste Marte Michelets bok fikk puslespillet et helt nytt motiv. Plutselig følte jeg at det ikke bare var én, men flere brikker som så ut til å mangle fra helheten. Hvem var alle disse politifolkene som lot seg nazifisere?

Filmene og tv-seriene gir få svar. Det er, forståelig nok, gjerne heltene som får hovedrollene. Jeg skulle ønske filmene også kunne hjelpe oss til å forstå feigingene. De som ikke var modige, men i stedet dumdristige, maktsyke og opportunistiske.

Det er ingen tvil om at hendelsene rundt kongens nei i 1940 er ekstremt nervepirrende og spennende. Kongens motstand under krigen gjorde ham til hele nasjonens symbol på motstand, og resten av sitt liv hadde han en enestående posisjon i folket. Jeg gleder meg til premieren, men ser likevel fram til den dagen hvor noen lager film om feigingene, og hendelsene uten like åpenbart manuspotensial.