— Visste du at det var Vilhelm Krag som oppfant uttrykket smeigedag?

Roald Reme kikker ut på båtene som sakte duver forbi gjennom sundet. Denne sommeren har han speidet forgjeves etter smeigedagene gjennom vinduene i Havbukta.

At de solfylte, stille og varme dagene har uteblitt, legger ingen demper på gleden over å være på plass i Vilhelm Krags høyt elskede ferieparadis på Helgøya i Ny-Hellesund.

— Det er nesten litt uvirkelig, sier Roald Reme.

Reme, en av eierne bak entreprenørfirmaet BRG AS, kjøpte Havbukta som en brannruinav Krags etterkommere sommeren 2014. — Det var en ruin dekket av presenning. Et forferdelig trist syn. Den presenningen skulle ikke være der ett minutt for lenge, sier Reme.

Sørlandsk sjel i brann

Da naboen på andre siden av sundetså røyken sive opp fra Havbukta en iskald ettermiddag i mars 2013, sto en av Sørlandets mest ikoniske eiendommer i akutt fare for å bli flammenes rov.

Hele bukta ble røyklagt av brannen som åt seg innenfra og ut, forårsaket av en elektrisk feil i en lampeledning, som politiets kriminalteknikere etter hvert konkluderte med.

— Det er sørlandsk sjel som brenner opp, sa kunstner Per Fronth, da han bivånet det triste synet fra toppen bak eiendommen.

Brannmannskapene hadde sin fulle hyre med å få kontroll på flammene som spiste seg innenfra og ut i den ikoniske hovedbygningen, som ble reist i 1842. Foto: Jon Anders Skau

Innen solen gikk ned, var både hovedbygningen med den kjente fasaden mot sundet, og tilbygget bak, sterkt brannherjet.I dagene som fulgte, kom sakkyndige fra vernemyndigheter og forsikringsselskap for å undersøke de brannskadde bygningene. Forsikringsselskapet karakteriserte dem som totalskadet.

Selve tømmerkjernen og de bærende konstruksjoner i hovedhuset var intakte. Utvendige fasadedetaljer i hovedhuset lot seg også restaurere, men taket brant opp.

For familien Krag var dagene blytunge.

Symboltung eiendom

Fylkeskonservatoren bevilget raskt en halv million kronertil å sikre stedet mot vær og vind, og tok på seg prosjektstyringen av restaureringsarbeidet.

Livet i Havbukta inspirerte Vilhelm Krag, og produksjonen blomstret etter at han overtok stedet. Her sitter han på brygga og skuer ut mot sundet. Foto: Anders Beer Wilse

— Havbukta er et fredet kulturmiljø, og noe av det mer symboltunge vi har på Sørlandet. Derfor er det viktig at det kommer opp igjen, og at det skjer raskt, fremholdt daværende fylkeskonservator Frans Arne Stylegar.Men det skulle gå 15 måneder fra brannen til arbeidet faktisk startet.

Innen den tid bølget debatten om hva som skulle skje med det historiske stedet, som hadde vært i familien Krags eie siden 1917. Og krangelen mellom dikterens barnebarn, som hadde pågått i årevis, syntes ingen ende å ha.

Kelnere fra Ernst

Krag var en fattig mann da han fikk Havbukta i gave fra venner.

Dikterhøvdingen Vilhelm Krag, opphavsmannen til begrepet Sørlandet, som han lanserte i en artikkel i Morgenbladet i 1902. Foto: Anders Beer Wilse

Det var naboen over sundet, våpenhandler Peder Johan Pedersen, som i juni 1917 tok initiativ til å samle inn 6500 kroner for å kjøpe stedet til dikteren.Pedersen hadde fått nyss om at fiskerenka Olava Sangesland, som var alene med en stor barneflokk etter at mannen druknet sju år tidligere, skulle selge stedet.

Krag var godt kjent i Ny-Hellesund etter å ha tilbrakt mye tid hos vennen Nicolay Langefeldt.

Én måned etter kjøpet, i juli 1917, ankommer forfatteren Havbukta for å tilbringe sin første sommer der. Ifølge Gunvald Opstads biografi «Fandango» var det en stilfull oppstart på tilværelsen i uthavna:

«Utpå dagen mandag den 2. juli 1917 drar fantefølget med fullt flyttelass med Boffa til Ny-Hellesund og toger i lystig lag opp i Havbugta. Den lutfattige, men festivøse poet bringer med seg kelnere fra Ernst hotell som brer ut duker og skjenker champagne og serverer for gjester og velkomstkomité! Innvielsesfesten må holdes ute, for det er smått med møblement inne. Preben på fem går rundt og snuser, i huset og i uthuset — lukta i fjøset skal han huske resten av livet. Endelig har Vilhelm Krag fått Havbugta.»

Døde i Havbukta

Fra første stund bestemte Krag at Havbukta ikke bare skulle være et feriested, men også et arbeidssted. Han innførte en striks arbeidsrytme, med kontortid fra 09-15. Stedet inspirerte Krag, og produksjonen blomstret etter at han overtok. Diktet «Øen» er direkte inspirert av øylivet, skrevet i pur glede over vennenes rause gave.

Vilhelm Krag på trappa foran sitt elskede Havbukta. Forfatteren gikk som oftest formelt kledd, med mørk dress og stive snipper, og var dis med folk i sundet. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum

Rullegardinene i huset ble dekorert med dikt, og siden han manglet pensler, malte han ordene med piperensere.I Havbukta skrev han etter alt å dømme flere av sine sene verker. «Maarten og Silius», «Baldevins Bryllup» og «Major von Knarren» er alle ganske sikkert helt eller delvis skapt i skrivestuen ved Havbukta. Den fikk han reist i 1920, i bukta på østsiden av øya.

Noe friluftsmenneske var forfatteren ikke. Han gikk formelt kledd, med mørk dress og stive snipper, og var dis med folk i sundet.

Vilhelm Krag var visstnok en kløne til å ro, og etter hvert var det sønnen Preben som måtte ta årene fatt, blant annet for å hente posten tvers over sundet, der rutebåten la til.

Krag bodde i Havbukta fra påske til september hvert år fram til han døde i 1933. Den 12. juni det året ble kisten med den 61 år gamle forfatteren ført med losskøyta Songvaar til Kristiansand, og videre med D/S Tromøsund til Oslo.

Inspirerte kunstnere

Også andre kunstnere har funnet landskapet i Ny-Hellesund inspirerende. Maleren Amaldus Nielsen var en god venn av Krag, og ofte innom.

Gabriel Scott kunne dessuten komme tøffende vestover i sjekta si fra Tromøya når turistsesongen var slutt.

Nordahl Grieg brukte skrivestua i Havbukta, men dette skjedde etter Vilhelm Krags død i 1933. Det var her Grieg i 1936 skrev «Til ungdommen», og i 1938 «Ung må verden ennå være».

Havbukta i Ny-Hellesund er restaurert og gjenoppbygd etter brannen i mars 2013. Nå er det forretningsmannen Roald Reme som eier feriestedet forfatter Vilhelm Krag fikk i gave av gode venner i 1917. Foto: Sondre Steen Holvik

— Havbukta er en sentral del av kulturmiljøet i Ny-Hellesund. Det gjelder både eiendommen som det knytter seg mange historier til, og bygningene, som er en del av områdefredingen, sier fylkeskonservator Yvonne Willumsen.Hun minner om at det var forfatteren som i 1902 lanserte navnet Sørlandet, og en viktig premissgiver for landsdelens identitet.

- Havbukta og Ny-Hellesund ble selve sørlandssymbolet, fremholder fylkeskonservatoren.

— For oss som vernemyndighet har det vært en selvfølgelig oppgave å følge opp restaureringen av eiendommen etter antikvariske prinsipper, sier Willumsen.

Barnebarn i arvestrid

Hovedhuset i Havbukta ble reist i 1842, av Torjus Jonassen Lundelien, en husmann som faktisk var forlover da Bjørnstjerne Bjørnson giftet segmed sin Karoline i 1858.

Maria Kielland Krag, dikterens yngste barnebarn, bærer ut innbo fra huset etter brannen. Foto: Arkivfoto

Sidebygningen, av familien Krag kalt «bua», var opprinnelig en sjøbod, men ble i 1999 bygd om til feriebolig. Det var blant annet strid om eierskapet til «bua» som var utløsende da Haakon Krag, dikterens eldste barnebarn, gikk rettens vei for å tvangsoppløse sameiet.— Vi er fire søsken, og vi blir ikke enige om hvordan stedet skal driftes, brukes og vedlikeholdes, sa Haakon Krag til Fædrelandsvennen i 2012. Allerede i 2010 ønsket han å bli kjøpt ut av sameiet som eierskapet av Havbukta hadde vært organisert i siden de fire barna overtok stedet etter sin mor Gynt Krag.

— Etter det har vi diskutert og kranglet og ikke kommet noen vei, sa Haakon Krag.

Havbukta ble midlertidig sikret mot vær og vind etter brannen, men det skulle gå 15 måneder før arbeidet med gjenoppbyggingen kunne starte. Foto: Reidar Kollstad

Sentralt i konflikten sto uenighet mellom søsknene om hele eiendommen skulle selges under ett, eller deles opp. I februar 2013, en måned før brannen, inngikk arvingene forlik om å selge eiendommen samlet.

Men etter brannen blusset uenighetene opp igjen, og det gikk mot tvangssalg av eiendommen gjennom Kristiansand tingrett.

I desember 2013 avviste retten begjæringen om tvangssalg, og eiendommen ble lagt ut for salg som et restaureringsobjekt til en takst på 12,5 millioner kroner.

I offentlig eie

Brannen utløste også en debatt om det offentlige skulle overta Havbukta og gjøre det tilgjengelig som et kultursenter for allmennheten.

Dikterstua på østsiden av øya ble ikke rammet av brannen. Det var her Nordahl Grieg satt da han skrev det kjente diktet "Til ungdommen". Foto: Sondre Steen Holvik

— Stedet er en indrefilet som ligger der helt jomfruelig og venter på å bli et senter for kunst og kultur, sa Ingrid Juell Moe, tekstilkunstner bosatt i Ny-Hellesund.Juell Moe fikk støtte fra flere hold, ikke minst fra andre kulturpersonligheter, kunstnere, fagmiljø ved universitetet og Fortidsminneforeningen. Men politikerne vegret seg, og både kommune og fylke avviste offentlig eie.

— Det er et tap at Havbukta ikke ble offentlig eid da muligheten bød seg, mener lokalhistoriker Jostein Andreassen i Søgne, som i mange år har hatt en sterk fasinasjon for stedet og historien.

Han tror den manglende interessen fra lokalpolitikerne skyldes at Søgne-folk flest ikke har det forholdet til Havbukta man kunne ønske seg, eller forvente.

— Det har vært et sted de peker ut for gjester når de drar forbi. Siden det har vært privat hele veien, er det naturlig at de færreste har hatt noe mer med det å gjøre, mener Andreassen.

Trolldeigfiguren

I juli 2014 ble det kjent at entreprenøren Roald Reme hadde kjøpt Havbukta, og stedet fikk dermed en ny, privat eier. Ny-Hellesund og dikterhøvdingens sørlandske hjem har i alle år fasinert Reme.

— Se her!

Roald Remes fasinasjon for Vilhelm Krags Havbukta startet i 1996, da han kjøpte denne figuren i trolldeig. Foto: Sondre Steen Holvik

Ivrig plukker han ned en trolldeiglignende sak fra veggen. «Kragsbukta», står det på den ikke helt nøyaktig gjengitte, men lett gjenkjennbare figuren som forestiller Havbukta og er datert 1996.19 år etter trolldeigkjøpet er det en stolt og fornøyd eier som viser oss rundt på den nyrestaurerte og gjenoppbygde eiendommen.

— Jeg har alltid sett på Havbukta som et bilde på det typisk sørlandske. Både historien, beliggenheten og det harmoniske uttrykket understreker det, sier Reme.

Det nye tilbygget på baksiden er, i likhet med det gamle, ikke synlig fra sundet. Roald Reme er blitt kritisert for å ødelegge Havbuktas originale fotavtrykk, ettersom tilbygget avviker fra det opprinnelige i både form og størrelse. Foto: Sondre Steen Holvik

Ett år har gått med siden kjøpet til å sette stedet i stand. Den nye eieren roser håndverkerne og arkitekten, og legger ikke skjul på at arbeidet med gjenoppbyggingen har vært omfattende.— Jeg vet ikke om jeg hadde orket å begynne om igjen, hvis jeg visste hvor mye arbeid det var, forteller han.

Havbukta omfattes av den midlertidige fredningen for Ny-Hellesund og umiddelbart etter kjøpet ble det tatt kontakt med fylkeskonservatoren for å klargjøre premissene for arbeidet med å restaurere bygningene.

— De råd vi her fikk, har vi fulgt under hele prosessen, sier Reme.

Kritikk mot tilbygget

Et av de viktigste premissene var at eiendommen måtte fremstå identisk mot sjøsiden.

Arkitekt Alv Tore Romedal, som ble engasjert av Reme for å stå for arbeidet, mener Havbukta er et av Sørlandskystens vakreste anlegg.

Arkitekt Alv Tore Romedal (t.v.) ble engasjert av eier Roald Reme for å stå for gjenoppbyggingen av Havbukta etter brannen. Her er de to i sidebygningen annekset. Den kom uskadet fra brannen, men er også blitt totalrestaurert, og hevet 36 centimeter som beskyttelse mot vannskader. Foto: Sondre Steen Holvik

— Krag forvaltet eiendommen vel, men «pyntet» på bygningen med nostalgiske dekorelementer, portaler, fargebruk, tre- og gallionsfigur, sier Romedal.- Dette var fremmedelementer på det opprinnelige huset, men er i dag en vesentlig del av fasadedetaljene i Havbukta. Det er typisk for kystbebyggelsen, at den gjenspeiler byggetradisjonene som har utviklet seg gjennom generasjoner, sier Romedal.

Tilbygget på baksiden ble totalskadet under brannen. Det er revet, og gjenoppbygd i ny form, noe større enn det som sto der før brannen.

Kritiske røster har hevdet at dette eri strid med intensjonen bak fredningen, og at det bryter med Havbuktas originale fotavtrykk.

Interiørdetalj fra det nye tilbygget, hvor plassen er utnyttet maksimalt med innredning bygd på stedet. For den nye eieren er det viktig å ha god plass til å samle familie og venner rundt seg. Foto: Sondre Steen Holvik

— Tilbygget viste en historie om huset, men etter vår mening var ikke dette så tungtveiende at tilbygget måtte gjenskapes. Det nye bygget, som er usynlig fra sjøsiden, har et klart «slektskap» til hovedbygningen. Dette ble akseptert både av Søgne kommune, fylkeskonservator og riksantikvar, fremholder Alv Tore Romedal.Også annekset, eller «Bua», som ikke ble omfattet av brannen, er blitt totalrestaurert.

— På loftet her hadde minken hatt hi, og vannet har flommet innover gulvet ved høyvann, forteller Reme.

Etter antikvariske prinsipper

For å beskytte bygningene mot vannskader, er derfor både annekset og hovedhuset blitt hevet, henholdsvis 35 og 20 centimeter.

I hovedhuset var brannskadene store, og alt det innvendige er bygd opp på nytt. Særlig røyklukten var en utfordring.

I dikterstua står Vilhelm Krags gamle skrivebord. Foto: Sondre Steen Holvik

— Vi måtte isolere i flere omganger for å hindre lukt og gass i å sive ut, forteller Reme.At han, som en velstående mann, mottok et tilskudd på én million kroner til restaureringen, er også blitt kritisert.

Fylkeskonservator Yvonne Willumsen sier i en kommentar at tildelingen er hjemlet i retningslinjer hos riksantikvaren.

— Uavhengig av hvem man er, dekkes merkostnadene som påløper når en fredet bygning brenner. I dette tilfellet beløp det seg til én million kroner, sier Willumsen.

Hun sier fylkeskonservatoren har hatt det avgjørende ordet i restaureringen av Havbukta, og karakteriserer samarbeidet med Roald Reme som godt.

Den originale inngangsdøren til hovedhuset. Her piplet vannet inn da det regnet som verst i sommer, og Roald Reme tettet sprekkene med papir. Foto: Sondre Steen Holvik

— Vi har vært i tett dialog med eier hele veien, hatt en rekke befaringer, og er kommet til enighet. Havbukta med sin historie, er et sted mange har en mening om. Mitt inntrykk er at vi har med en eier å gjøre som har vært interessert i å gjennomføre arbeidet etter antikvariske prinsipper, sier hun. Blant de kritiske røstene til fylkeskonservatorens håndtering av restaureringsarbeidet, er tekstilkunstner Ingrid Juell Moe og dikterens yngste barnebarn Maria Kielland Krag. Begge er naboer til Havbukta. Ingen av dem har ønsket å gi kommentarer til denne artikkelen om gjenoppbyggingen av Havbukta.

Brysom oppmerksomhet

I annekset er deler av det opprinnelige interiøret tatt vare på, som denne døren. Det er Roald Remes kone Grethe som har stått for innredingen. Foto: Sondre Steen Holvik

At gjenoppbyggingen er fulgt med argusøyne av både naboer, offentlige myndigheter og media, har medført en oppmerksomhet Roald Reme gjerne skulle vært foruten.— All oppmerksomheten har vært litt brysom. Vi ønsker å leve i fred og fordragelighet. Samtidig forstår jeg at vi må finnes oss i et visst offentlig fokus når vi kjøper et sånt sted, sier Reme.

- Hva sier du til de som mener stedet burde vært i offentlig eie?

- Myndighetene har hatt en fair sjanse til å kjøpe det. Når de sa nei, har vi gjort vårt beste for å ta vare på det. Jeg mener bruk er det beste vern av eiendommen, sier han.

- Tenker du at du forvalter en kulturarv?

— Ja, absolutt, og disse verdiene akter jeg å forvalte på best mulig måte. Havbukta har en historie som interesserer meg. Men vi har selvsagt kjøpt eiendommen for å bruke den som familiens private feriested, sier Reme.

Kompromisser

På innsiden fremstår bygningene som topp moderne og med høy standard.

Roald Reme (t.h.) gleder seg over å kunne samle familie og venner på feriestedet i Havbukta. Foto: Sondre Steen Holvik

I annekset har flere av de innvendige og originale bygningsdetaljene latt seg bevare, mens i hovedhuset er inngangsdøren ett av få gjenværende opprinnelige spor.— Under et kraftig regnvær i sommer sto jeg her og prøvde å tette sprekkene i døra med papir, for å stoppe vannet som piplet inn. Men slik kan det bli i en gammel bygning, konstaterer Reme.

Han viser vei opp i andre etasje, og peker ut overgangen mellom det gamle hovedhuset og det nye tilbygget.

Bang!

Roald Remes panne smeller i en av takbjelkene på loftet.

— Vi skulle gjerne ha hevet takhøyden her, men det fikk vi ikke lov til. Det blir noen kompromisser når man bygger opp igjen et fredet sted, erkjenner den nye eieren av Havbukta.