Vi trenger inkluderende arenaer som bygger felles identitet og samhold. Vi bør flytte offentlige tilskudd fra trossamfunn til åpne fellesarenaer som skaper bedre integrering.

Det er ikke ofte norsk offentlighet får ufiltrert tilgang til imamers budskap.Den øverste lederen for Sørlandets største moské, imam Abdikadir Mahamed Yussuf, har vært uvanlig frittalende i et intervju med Fædrelandsvennen. Han gjør det klart at han er en bokstavtro muslim som mener det er en synd å feire fødselsdager og at det er «imot religionen» at muslimske barn deltar i barnebursdager. Imamen nekter også å håndhilse på kvinner.

Et hinder for god integrering

Det er noe befriende over at religiøse ledere er åpne i offentligheten og våger å formidle de samme verdier som formidles til de mange som oppsøker trossamfunnet for bønn og religiøs veiledning. Samtidig er det trist at en religiøs leder representerer et verdisett som så klart er diskriminerende og et hinder for god integrering. Det er trist for alle, men spesielt for frihetssøkende muslimer som ønsker å bidra til god integrering.

Steinar J. Olsen

Abdikadir var tidligere imam ved moskeen i Halden og underviste i islam over en periode på fem år. En rekke fremmedkrigere fra dette området har reist fra Norge. En av fremmedkrigerne var Burhan Ahmed Abdule som sprengte seg selv i luften og tok med seg åtte mennesker i døden i Somalia i 2014. Imam Abdikadir forteller i intervjuet at han ikke visste hva selvmordsbomberen skulle gjøre, men at «han var en veldig bra person».Les også: Dette er hans egen mening

Imamen har bekreftet at han ikke tar opp temaer som radikalisering i fredagsbønnen fordi dette er et tema som «ikke alle er enige om». Det er urovekkende når imamer velger å være passiv til radikalisering.

Det er ikke fellesskapets ansvar å finansiere aktivitetene til imamer og andre religiøse ledere.

Imamer har gjennom sin lederrolle i muslimske trossamfunn en betydelig påvirkningskraft. De har både plikt og mulighet til å bidra til god integrering. Det er beklagelig for alle når imamer ikke bruker denne muligheten, spesielt i en periode hvor det rekrutteres fremmedkrigere i Norge og flyktningsituasjonen med all tydelighet viser hvor viktig god integrering er.

Oppgjør med imamens holdninger

Styret i moskeen har valgt å ta avstand fra Abdikadirs uttalelser. Det er positivt, men det er påfallende at imamens diskriminerende kvinnesyn og integreringsfiendtlige holdninger ble problematisk for styret først når holdningene ble offentlig kjent. Imamen har vært den øverste religiøse leder for Sørlandets største muslimske trossamfunn siden 2014. Styret i moskeen har derfor hatt god anledning til tidligere å ta et oppgjør med imamens holdninger. Det kan se ut som imamens nylige ærlighet overfor media har vært mer problematisk for moskeens ledelse enn det verdigrunnlaget han de siste årene har formidlet til medlemmene i trossamfunn.

Les også: Imam trekker seg fra stillingen

Det er ikke fellesskapets ansvar å finansiere aktivitetene til imamer og andre religiøse ledere. Av hensyn til god integrering, er tiden inne for å endre norsk praksis for finansiering av trossamfunn.

I fjor brukte norske myndigheter mer enn 500 millioner på tilskudd til tros— og livssynssamfunn, i tillegg til direkte tilskudd til Den norske kirke.

I fjor brukte norske myndigheter mer enn 500 millioner på tilskudd til tros- og livssynssamfunn, i tillegg til direkte tilskudd til Den norske kirke.Kristne trossamfunn får meste av midlene og muslimske trossamfunn mottar over 100 millioner i offentlige tilskudd.Statens fremste rolle i livssynspolitikken er å sikre tros- og livssynsfriheten for alle. Dette er et grunnleggende viktig prinsipp, men det offentliges ansvar for å påse at det er religionsfrihet innebærer ikke at det offentlige har ansvar for å finansiere trossamfunnene. Det naturlige er at medlemmene i trossamfunnet selv står for finansiering av trosopplæringen. Det er ikke en offentlig oppgave å finansiere utbredelse av islam, kristendom og andre religioner.

Tilskuddsordninger hemmer integrering

Frankrike, Storbritannia og USA gir ikke statstilskudd til trossamfunn. Sverige har en mindre omfattende støtteordning enn Norge, og Danmark har ikke en slik støtteordning. I Danmark gis det statstilskudd til folkekirken, men selv folkekirken finansieres hovedsakelig via medlemsavgift.

Dagens tilskuddsordninger hemmer integrering fordi den bidrar til en sterkere organisering av mennesker basert på religion og etnisitet. Mange trossamfunn fremstår som lukkede. Dette styrker tradisjonelt lederskap og kontroll, befester maktforhold og bidrar til opprettholdelse av etniske og kulturelle skillelinjer. Økt deltakelse på arenaer hvor organisering foretas på tvers av religion, etnisitet og kultur vil derimot innebære økt integrering.

Vi som ønsker et tolerant, likestilt og inkluderende samfunn må våge å snakke om det som i dag hindrer god integrering.

Vi som ønsker et tolerant, likestilt og inkluderende samfunn må våge å snakke om det som i dag hindrer god integrering. Imam Abdikadirs holdninger er eksempler på at religion ofte bygger flere barrierer enn broer.

Integrering skapes ved å styrke fellesarenaene. Mennesker blir tryggere på hverandre, opplever inkludering og forstår at de er like - uavhengig av kultur og livssyn. Vi trenger åpne arenaer hvor vi bygger samhold og utvikler felles identitet. Vi trenger en sterk felles, offentlig skole og vi trenger møteplasser hvor vi fjerner fordommer og former fremtiden sammen.