Når Rosenborg må gå til det pinlige skrittet å avslutte ansettelsesforholdet med enda en trener, så har de seg selv å takke. Jönsson ble offer for klubbens manglende helhetstenkning.
En sammenligning av Rosenborgs ansettelse av Jönsson med Moldes ansettelse av Ole Gunnar Solskjær faller ikke ut i RBKs favør. Da Jönsson kom til Lerkendal arvet han assistentene fra forrige regime. Jönsson overtok trenerassistenter som sto for en helt annen fotballfilosofi enn han selv gjorde.
Hva gjorde Molde? De ryddet bordet for Ole Gunnar Solskjær og ba ham plukke de beste folkene han kunne få tak i. Og hvilke kanoner kom ikke Solskjær opp med. Siden har det vært stor forskjell på kvaliteten på det som foregår på treningsfeltet i Rosenborg og Molde. I Moldes fordel. Der jobber alle etter nøyaktig samme filosofi og trekker i samme retning. Og det foregår meget aktiv coaching på feltet, litt som i bedre tider på Lerkendal.
I Rosenborg har man et flertall som er rotfestet i Nils Arne Eggens gjennombruddshissige fotballfilosofi og en trener som kom fra den svenske «fyra-fyra-två»-skolen. Rosenborgs juniorlag spiller fremoverfotball i 4-3-3 og spiller jevnt med noen av de beste klubbene i Europa. A-laget spiller en ballbesittende fotball som ingen helt får grep på. Hverken spillere, trener eller publikum liker det de ser og sånn må det vel bli når ikke alle drar i samme retning?
Jan Jönsson aksepterte de hjelperne han ble utstyrt med. Han får svi for at han ikke stilte krav om å plukke de folkene som best kunne utvikle hans filosofi. Men denne situasjonen er først og fremst sportslig leder Erik Hoftuns ansvar. Vi får inderlig håpe at de ikke var slik at Hoftun prioriterte sine egne venner fra et langt fotballiv foran hensynet til klubbens beste.
Når RBK forsterker sitt renomme som den klubben som oftest sparker treneren i norsk toppfotball, så er det kanskje tid for å stoppe opp og vurdere om klubben har nok kompetanse på fotballfaget? Rosenborg er en av få klubber der treneren fortsatt rapporterer til sportslig leder. Når treneren må gå så reiser det en del spørsmål rundt sportsdirektørens rolle. Med tanke på fremtiden håper jeg at dette er med i evalueringene som gjøres i disse tider.
Jönsson overtok et svekket mannskap. Rosenborg måtte betale for tidligere tiders stormannsgalskap ved å selge ut de beste spillerne. Igjen reiser det spørsmål rundt klubbens kompetanse og langsiktige perspektiv. Svekket spillerstall gjorde at Jönsson fikk arbeidsro i motgang. Etter hvert som han fikk forsterket mannskapet, er det mangelen på prestasjoner denne høsten som feller treneren.
Vi som trodde på Jönsson må bare innse at han ikke var rett mann til å ivareta denne klubbens visjoner, men han burde fått en fair sjanse.
