Han sa jo det før kampen. «Jeg pleier alltid å snu det negative til noe positivt» . Det sa han. Nå må vi vel begynne å tro på denne (tidligere) rødtoppen?

Han har ikke tatt straffespark på alvor siden han bommet for Liverpool i mesterligafinalen mot Milan. Liverpool vant dramaet likevel.

Tirsdag var det Moa som skulle ta straffen, men Moa var ikke der. Ingen andre hadde lyst heller — det sto tross alt om Norges være eller ikke være i denne VM-kvaliken. Men John Arne hadde lyst - og lov. Norge trengte en rutinert rev som tok ansvaret da vi trengte det som mest - og da er Riise-gutten fra Hessa mannen.

Mamma Berit snudde ryggen til da eldstegutten skjøt - vi skjønner henne så godt. Og Drillo så ut som han var minst 80 år.

Peke nese

Nå kan John Arne igjen peke nese til norsk media, og vi regner med at hans selvpålagte twitterforbud er glemt allerede. Det blir en del twitring framover, vil jeg anta. Både til den ene og den andre.

Dramaet skjedde altså da hele fotball-Norge hadde gitt opp håpet om tre livsviktige poeng. Innbytter Alexander Søderlund kom seg foran siste-forsvareren, og ramlet. Skuespill? Ja, trolig, men dette var sannelig eneste gang den tyrkiske dommeren ga oss noe som helst. John Arne satset på rå kraft fra 11-meteren, og ballen smøg seg under Slovenias glimrende 19-årige keeper Oblak.

Det var ikke mange centimeterne mellom himmel og helvete der, men denne gang hadde John Arne marginene på sin side. Han pleier ofte det, den gutten!

Så vant vi kampen vi måtte vinne. Men spillet ga oss slett ikke troa på at dette norske laget kan gi oss VM-billett. Forsvaret var åpent, bortsett fra bautaen Hangeland. Moa var elendig, og vi klarte nesten aldri å komme til mer enn halvsjanser. Men vi vant kampen - og takk for det, John Arne!

Tabbe på tabbe

Målet til Slovenia, som sørget for at Norge for femte kamp på rad kom under 0-1, var til å grine av. Først en håpløs tilbakepasning fra Nordtveit, rett til en slovener. Så laget Wæhler et unødig frispark, og så presterte keeper Rune Jarstein å fomle frisparket én meter opp i lufta. Da var det gjort, returen ble satt inn via Wæhler.

Selv en småguttekeeper måtte jo skjønne at den sleipe ballen måtte bokses ut mot sida. Jarstein prøvde å holde ballen, eller gjorde han ikke det? Resultatet var katastrofalt – okke som. Og keeperproblemet lever videre.

Bør inn igjen

Ut fra det Norge har vist offensivt i disse to kvalifiseringskampene, er det grunn til å stille spørsmål ved Drillos avgjørelse om å vrake Huseklepp og Gamst’en fra troppen. De bør med igjen når vi skal møte Sveits og Kypros snart - jeg tror vi trenger litt smartness og rutine i disse to vanskelige bortekampene.

Men kvelden tilhørte altså John Arne Riise. Mamma Berit og resten av familien vil også føle dette som en revansje - og det er helt greit.

Og nå, Olav Nils Sunde, er det vel på tide å døpe om statuen utenfor stadion?