Den etiske siden av utnevnelsen er en ting . Den er i beste fall grumsete. Vel så interessant er det imidlertid å prøve og forstå hva det er som virker så tiltrekkende med Aston Villa for McLeish. Og vise versa.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer heller jeg mot en konklusjon at Villa-McLeish er et ekteskap som er dømt til å mislykkes.

Det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne hvorfor Villa-eier Randy Lerner til slutt gikk for McLeish. Han hadde fått nei fra Rafael Benitez og han hadde fått nei fra Roberto Martinez . En aldri så liten flørt med Evertons David Moyes skal ha blitt avist umiddelbart og de innledende samtalene med Steve McClaren var heller ingen suksess.

Statistikksenter Premier League:

Sam Allardyce kunne vært en aktuell kandidat, selv om han neppe ville vært et populært valg hos mange Villa-fans med sin fotballfilosofi.

Men Lerner kunne gått for Mark Hughes . Han kunne forsøkt seg på Boltons Owen Coyle , hvis stjerne er stadig stigende i engelsk fotball for hans evne til å bygge lag.

Selv om alternativene begynte å bli faretruende få, var det likevel noen.

Få hadde imidlertid forventet at Lerner skulle hente McLeish. At hele utnevnelsen ser ut til å bli en herlig rettslig suppe er en ting, at McLeish har valgt, med fullt overlegg, å spasere rett inn i løvens hule, er en annen.

Det vakte en viss oppsikt da Steve Bruce , som vaskeekte Geordie-gutt tok over Sunderland. Manchester City-fansen trengte en viss tid på å bli vant til å se den tidligere United-helten Mark Hughes lede de lyseblå, og det var ikke et sjakktrekk av daværende Tottenham-eier å utnevne tidligere Arsenal-manager George Graham til ny Spurs-sjef.

Men å gå fra en klubb og direkte over i erkerivalens rekker, er dømt til å bli kontroversielt. Dumt? Dristig? Dumdristig? Kun tiden vil gi svar.

McLeish har skuldre nok til å bære presset han nå blir utsatt for. Langt mer bekymringsfullt for McLeish bør imidlertid den nåværende situasjonen i Villa være.

Evigunge Brad Friedel har gått til Tottenham og en ny keeper må hentes umiddelbart. Ashley Young er på vei til Manchester United, og det ryktes også at Stuart Downing er på vei bort. Forsvarskometen Kyle Walker er tilbake i Tottenham etter at låneperioden gikk ut og Nigel Reo-Cocker er fristilt sammen med John Carew .

Emile Heskey har notert seg for ynkelige tre nettkjenninger i ligaen i hver av de tre siste sesongene, og Gabriel Agbonlahor scoret i snitt ett mål i hver sjette kamp i fjor. Richard Dunne og Stiliyan Petrov er begge bra spillere, men blir i likhet med de aller fleste av oss, ikke yngre med årene. Stephen Ireland har på ingen måte slått til i Villa-trøyen og ble sågar utlånt til Newcastle. Også det uten hell. Unge spillere som Albrighton, Delfouneso og Bannan er spennende navn, men det er for mye forlangt å forvente at de skal bære lasset.

Tilbake sitter McLeish med et mannskap fullt av middelmådigheter med unntak av målgarantisten Darren Bent som kommer til å bli ubeskrivelig viktig for Villa denne sesongen. Det er ikke vanskelig å se at Lerner må stille en vidåpen lommebok til Big Ecks disposisjon for å styrke Villa-stallen.

Verken Lerner eller McLeish har råd til å prøve og feile. Skal Villa-fansen vinnes over, må klubben ha resultater fra dag én.

Tegner man en kurve over McLeish sin karriere som manager, ser man at den vil, til forveksling ligne et hjertediagram. Oppturer og nedturer har gått hånd i hånd for Big Eck. Slik sett var triumfen i ligacupen, med det påfølgende nedrykket ganske typisk betegnende for McLeish sin karriere.

Fulham (borte), Blackburn (hjemme), Wolverhampton (hjemme), Everton (borte) og Newcastle (hjemme) i de første fem kampene, er derimot trolig noe av det beste den ferske Villa-sjefen kunne håpe på. Den viktigste jobben for skotten nå blir å snu den negative trenden for Villa.

Klarer McLeish å styre Villa til en topp ti-plassering vil det være godkjent, men for en klubb som to ganger de siste tre årene har flørtet med Champions League-kvalifisering vil en ny bunnstrid være en katastrofe som verken McLeish eller Lerner kan leve med.

McLeish er ikke redd for en utfordring, men denne gangen tror jeg han har gapt over for mye. Dersom Alex McLeish fremdeles er Aston Villa-manager når klubben møter Norwich i siste serierunde må jeg innrømme at jeg vil bli overrasket.