Det er nesten ikke til å tro. Brann tar seg til cupfinalen etter å ha spilt både kvartfinalen og semifinalen på bortebane. Brann spiller sin niende kamp på rad uten å tape. De ligger på tredjeplass på tabellen, og de skal spille på Ullevaal 6. november.
Jeg får lyst til å kalle det et mirakel, eller under, men det er det ikke. Det er bare taktiske genistreker av Rune Skarsfjord og hardt arbeid av hans heroiske menn.
Vi følger Brann: Siste nytt om klubben her
Brann er rett og slett bedre trent enn de fleste andre lag. Det er nemlig i den siste tredjedelen av kampene at Brann scorer og sikrer seg resultater. Det skjedde i dag, det skjedde mot Haugesund sist, mot Molde, og mot Viking i kvartfinalen. På de siste ni kampene har det hendt seks ganger.
Vi skal heller ikke glemme at vi har to spillere som kan mer enn å kjempe og løpe. Kim Ojo og Diego Guastavino er to av de viktigste årsakene til Branns suksess. Det er til tider fortvilende å se på Guastavino driblerier og Kim Ojos passivitet. Men begge er der når det gjelder. Det er som regel de to som får det til å tippe Branns vei.
Brann er allerede historiske. De har tatt seg til finalen etter kun én hjemmekamp. Fem bortekamper har de kjempet seg gjennom. Nå blir det ny bortekamp, og det gjør absolutt ingenting.
Men hvem håper vi på å møte der? Aalesund eller Start? Rekdal eller Mjelde? Jeg må innrømme at det hadde vært artig med Start. Det hadde gitt finalen, med tanke på hvem som var Branns trener i 2004, en ekstra dimensjon. Dessuten er Start en svakere motstander. Hvem håper du på?
Det var absolutt ingen som trodde at Brann skulle gjøre en av sine beste sesonger i begynnelsen av 2011. Men noen måneder seinere er det i ferd med skje.
Det er på tide å ta frem Ove Thues gamle klassiker:
«Vi går frem, vi går frem, vi går frem – vi går sammen mot Ullevaal»
