Rune Skarsfjord og spillerne trenger tid til å fordøye alt som har skjedd i det siste.

Samtidig har Brann opplevd å tape to kamper på rad. Formkurven peker i feil retning, og på tabellen har de blitt forbigått av flere lag.

Det er riktignok bare tre poeng opp til Rosenborg på andre plass, men det er også bare tre poeng ned til Stabæk på niende plass. Hvis Brann ikke klarer å snu den dårlige trenden, kan fallet bli dypt.

Det tror jeg ikke vil skje. Brann har gjennom hele denne sesongen reist seg raskt etter et tap. Dette er første gang at de taper to på rad. At de skal gå hen og tape nok en gang, ville vært en liten sensasjon. Rune Skarsfjord vet å ta grep når det butter i mot.

Dessuten har Brann en høyst overkommelig motstander 17. oktober. Da møter Brann Start. For all del, det blir ingen lett match. Start er i desperat poengnød. På de tre siste kampene har de kapret fire poeng og bare sluppet inn ett (selv)mål. Men de er fortsatt langt unna å overbevise. Det lukter nedrykk av Start av lang vei.

Men først og fremst må Brann tenke på seg selv. Én seier på de sju siste seriekampene forteller at Brann er inne i en bølgedal. De må finne ut hva som er galt.

En av forklaringene til Branns formsvikt heter Carl-Erik Torp, det vil si fraværet av Carl-Erik Torp. Han har vært en klippe på Branns midtbane i år. Hans løpskapasitet, taklingsstyrke, og ikke minst, evne til å holde på ballen, har vært av avgjørende betydning for Branns fremgang.

Sammen med Austin har han har vært limet i laget. Men nå kan vi dessverre ikke forvente hjelp fra den kanten mer. Brann må lære seg å leve uten hans entusiastiske spill.

Ingen av hans erstattere har overbevist. Verken Maxi eller Barmen var noen umiddelbare suksesser på den sentrale midtbanen. De trenger mer tid og erfaring før de får vist hele sitt register. Haugen er heller ingen typisk defensiv midtbanespiller. Det beste alternative vi har i øyeblikket er antageligvis Erik Mjelde.

Men det er flere årsaker til at Brann sliter i motgang.

Fremover på banen går det stadig lengre tid mellom hver gang Diego Guastavino og Kim Ojo leverer varene. Branns spillestil er gjennomskuet av motstanderne.

De vet at hvis de tar Ojo ut av kampen, hvis stopper Guastavinos dribleserier, er mye gjort. De vet også at Brann er farlige på dødballer, og forsvarer seg deretter.

Det er på tide at Brann overrasker igjen, at de gjør noe nytt. Slik vi opplevede at de gjorde da de møtte Rosenborg og Lillestrøm i de to første serierundene.

Nå vet selvfølgelig Skarsfjord best, men hvis jeg hadde fått valgt hadde Fredrik Haugen blitt vår nye hengende spiss. Han har en fabelaktig evne til å fordele baller. Med Guastavino og Kristoffer Larsen – ja, vil ha ham inn på laget – ville vi fått større bredde i spillet, og fått flere alternativer å spille på.

Aberet er at Diego ikke eier så mange defensive gener i kroppen, men med raske Sævarsson på samme side, er jeg villig til å ta sjansen.

Hva mener du at Rune Skarsfjord gjøre?