KNUT LANGELAND,PORTRETT,JOURNALIST,BERGENS TIDENDE,BYLINE,BT,FARGEBILDE, *** Local Caption *** Foto: Bergens Tidende

Statistikksenter Eliteserien:

For sjelden har forhåndsdommen vært mer samstemt , sjelden har bergenserne vært mer edruelige, sjelden har forventningene til Brann vært lavere. Nå er Brann-spillerne i ferd med å vende stemningsbølgen, for stemningen før sesongen har unektelig vært på et historisk lavmål.

Først ble de regjerende mesterne slått , og i går var det et Lillestrøm-mannskap sprekkeferdig av selvtillit som ble satt på plass med 4-1 på eget gress. To, på papiret, knalltøffe kamper har gitt full uttelling, og langt inn i Brann-systemet er det forbløffelse å høre heller enn fornuftige forklaringer på det som har skjedd.

(Artikkel fortsetter)

1-0: Kim Ojo gratuleres etter Branns første scoring på Åråsen. Foto: Rune Nielsen

Med 28 kamper igjen å spille er det farlig å trekke bastante konklusjoner, men jeg slutter meg uten videre til dem som avlyser bunnstriden og heller begynner å kikke litt oppover på tabellen. For til tross for alle som forsvant, er det et høyst potent Brann-lag vi ser konturene av.

Der mye ansvar i fjor ble overlatt til Erik Huseklepp, har et hardtarbeidende kollektiv nå overtatt , og slik har det vært mulig å kompensere for toppscorerens fravær. Kan hende ligger det alene i erkjennelsen av tapt slagkraft, en kollektiv gevinst som det er umulig å forutse styrken i. Sikkert er det at det ligger en enorm kraft i et velfungerende lag, en gjeng som jobber for hverandre med nettopp det liggende i bakhodet: At vi er alle avhengige av hverandre.

Brann har ofte hentet stjerner uten å få dem til å skinne , og kritikken mot klubbledelsen har haglet for denne tilsynelatende mangelen på suksess på overgangsmarkedet. Særlig har den tidligere sportssjefen, Roald Bruun-Hanssen, fått unngjelde. Kan hende er det på sin plass i en situasjon der Ojo, Torp og Haugen ser ut til å forsvare med bravur den tilliten de er blitt vist, og der Holmvik har løftet seg til et nytt nivå, å gi den samme sportssjefen anerkjennelse for den jobben som er gjort i forkant av denne sesongen. En gruppe som fort kunne passet til beskrivelsen "sammenrasket" er blitt til eliteseriens store overraskelse så langt, og vi må anta at det skyldes kløkt mer enn slump.

(Artikkel fortsetter)

UTSKIFTNINGER: Rune Skarsfjord (t.v.) og Roald Bruun-Hanssen har ryddet i stallen. Foto: Rune Nielsen

Den samme anerkjennelsen tilfaller selvsagt også trener Rune Skarsfjord, som med utvidet ansvarsområde og et stramt budsjett ser ut til å lede laget, og de sportslige utfordringene det står overfor, med trygg hånd.

Gårsdagens seier var ikke et sammentreff av lykkelige omstendigheter , av flaks og tilfeldigheter, men et resultat av en dristig plan og en uredd gjennomføring av planen. Brann overrumplet Lillestrøm med høyt press, aggressiv innsats, intensitet i duellspillet og en ambisiøs innstilling om også å få til sitt eget spill på en vanskelig bortebane. Jeg tror det siste var avgjørende, fordi det gjorde bergenserne i stand til å styre tempoet i lange perioder, til å hvile med ball og til å frustrere en motstander som hadde forventet et nokså annerledes kampbilde.

Brann har ennå mye å bevise , men seks poeng står på konto, de kan ingen ta fra dem. Med sesonginnledningen har de selvsagt også blåst liv i interessen, i nysgjerrigheten og i den bergenske patriotismen. For en økonomisk skakkjørt klubb er det viktig å vinne tilbake troen og de glødende hjertene. Nå kommer billettsalget til å gå strykende til lørdagens møte med Fredrikstad. Det fortjener faktisk denne utgaven av Brann, for den er mer spennende enn jeg tror noen av oss har vært i stand til å forutse.