Basert på alt jeg har sett av lagene i øverste divisjon gjennom vinteren og de to første serierundene våger jeg å framsette to påstander:

  • Det er langt større spennvidde i spillestil mellom lagene enn for fem eller ti år tilbake i tid.

  • Det er berikende for norsk fotball.

Den første påstanden er delvis dokumenterbar, den andre blott til fornøyelse å diskutere over god mat og drikke. Jeg kaller det en berikelse fordi fotball består av to ulike deler, spill og motspill.

Hva gjør du for å forsterke eget lags ferdigheter, og hva gjør du for å hindre motstander i å bruke sine? Det er langt mer utviklende å tvinges til å forholde seg til ulike motspill, måtte ta ut forskjellige typer spill, framfor at motstander starter hvert parti av gressets sjakk med å flytte den samme bonden.

Runden ble innledet av to lag som har nærmet seg hverandre i stil i forhold til i fjor.

Mot et forsvar i balanse har du grovt sett tre valg. Du kan passere pressledd ved å spille enten:

  • Gjennom

  • Over

  • Rundt

Vålerenga er det laget i Norge som oftest søker gjennom.

Det er to grunner til det. Delvis er det en ønsket spillestil basert på å skape overtall sentralt og komme rettvendt inn i mellomrom ofte.

Dessuten har det blitt forsterket i de to første kampene ved at flere av de som gjør det lønnsomt å komme rundt har vært skadet eller sjuke. Nå spiller de både med en høyrebent venstreback og venstrekant, samt en Singh på motsatt side som søker mye inn. Da står vi igjen med Fredrik Stoor som trussel bredt i banen. Mangelen på en hodesterk spiss gjør det lite fristende å spille mye langt. Det blir spennende å se om dette endrer seg med Shelton, Kone og Zajic tilgjengelig i 90 minutter.

(saken fortsetter)

SØKER OFTEST GJENNOM: Vålerenga jubler for Fegor Ogudes mål mot Aalesund. (Foto: Scanpix)

Veien fram til å få betalt for dette spillet har mildt sagt vært krevende. Mest av alt har det handlet om noe så enkelt som utdanning av enkeltspillere.

Jeg bruker bevisst ordet utdanning.

Når jeg setter meg i tannlegestolen foran en rotfylling stoler jeg på at tannlegen har langt mer enn et par ukers brevkurs i faget. Det samme krever jeg som fotballtrener hvis en sentral midtbanespiller skal få ballen feilvendt i et trangt rom. Det er sikkert mange ting i organisasjon og struktur som gjør at Vålerenga nå framstår langt mer potente enn for to sesonger siden, men det viktigste kan summeres opp i en enkelt setning.

Nå harmonerer en relativt ambisiøs spillestil langt bedre med enkeltspillernes ferdigheter.

Statistikksenter Eliteserien:

Den harmonien hadde ikke Aalesund denne kvelden. De oransje med Aarøy på topp hadde, hvis alt annet låste seg, alltid muligheten til å slå langt mot fyrtårnet og krige rundt ham. Uten kjempen har de to første kampene vist et lag som har slitt med alle komponentene for å lykkes med å spille mer gjennom enn over motstanders midtbane.

Basisen i et pasningsspill ligger i å orientere seg før mottak, ha en første berøring som tar av press, velge klokt og utføre nøye det pasningsvalg som gir mottaker gode arbeidsforhold. Jeg er spent på hva Rekdal velger neste kamp. Først da Sander Post kom inn på topp, og det ble sendt A-post, hurtig og direkte mot ham, ble Aalesund det laget som igjen ble ubehagelig å møte.

(saken fortsetter)

UBEHAGELIG: Aalesunds nye spiss Sander Post. (Foto: Nikolas B. Farstad)

Små justeringer kan gi store utslag. Spør Viking.

Jeg påstår at den lille endringen med å sette Knarvik inn sentralt gjorde at Sokolowski våget å forlate ankerrollen dypt i banen oftere enn da han spilte med Danielsen. Jeg telte fire avslutninger fra gode posisjoner på lysluggen, og til slutt ble hans helt spesielle treff avgjørende. Noen som vedder på at vi vil få se flere scoringer i år hvor ballen først treffer bakken utenfor 16 meter før den går i mål?

Starts drømmestart kan delvis tilskrives at de har lyktes med å skape overtall på kantene. Scoringer etter innlegg i begge kampene vitner om to backer som har vært kloke nok til å vite når de skal løpe på utsiden av egen kantspiller, når de skal forbli i støtte og når de skal balansere. Rolf Daniel Vikstøl har vært en behagelig overraskelse så langt i en liga der det ikke florerer med kreative backer.

(saken fortsetter)

BEHAGELIG OVERRASKELSE: Starts venstreback Rolf Daniel Vikstøl.

For første gang på en menneskealder har Bergens fotballstolthet fått skepsis og realisme som sine følgesvenner blant egne bysbarn. Kanskje er det noe av årsaken til at de har sett ut som en homogen gruppe, en enhet med fiender på alle kanter.

Rent spillemessig er det førsteforsvarsjobben som har gitt poengene. I begge kampene har motstander fått ekstremt dårlig tid med ball. Vi har snakket mye om andre lags sentrale midtbaner før sesongen. Fortsetter Carl Erik Torp og Rodolph Austin å løpe så mye og så riktig, vinne nesten samtlige dueller, og like sjelden gi bort ballen, er det de som stjeler overskriftene.

(saken fortsetter)

BRANN-JUBEL: Lillestrøm fikk seg et sjokk på hjemmebane. (Foto: Scanpix)

Kim Ojo er et levende bevis på at det lønner seg å speide i divisjonene under. I et 4-2-3-1-system er det en forutsetning at toppspissen både kan holde på ball feilvendt, og true rom rettvendt. Når han i tillegg er på plass etter innlegg og scorer mål er veien til heltestatus i den fotballgale byen kort.

Denne runden fulgte opp en ellevill åpningsrunde og ga oss 32 scoringer på 8 kamper. Selv vi som burde valgt språklinja på videregående regner ut et snitt på fire per kamp.

Glem manglende sikring eller sideforskyvning. Legg press på ballfører og defensiv kynisme i skuffen for en periode.

Seriestarten har vært et vidunderlig vårslipp med kun en vinner så langt — publikum.