Rune Skarsfjord har klart det sjeldne kunststykket å få et lag til å fungere som et lag , der alle spillerne tar ansvar og løper for hverandre. Der spillerne står opp for hverandre. Der de kjemper, takler – og blør for drakten.
Det er mer enn et lag, det er et kollektiv. En for alle, alle for en.
Å, så usannsynlig deilig det er å se Brann spille på denne måten. De våger. De våger å stå høyt. De setter motstanderen under press fra første sekund av. Ojo løper en maraton, og midtbanen gjør en så fantastisk jobb at midtstopperne våre aldri blir utsatt for løpsdueller. De forflytter beina så fort at motstandernes kantspillere aldri kommer til innlegg.
Rune Skarsfjord har rett og slett skapt et lag som man blir så inderlig glad i. Når så vi sist et slikt hardarbeidende Brann-lag?
Statistikksenter Eliteserien:
Dette er en av mine lykkeligste stunder som Brann-supportere. Jeg er hes, jeg er målløs, jeg ruset – på Brann, på oppofrende spill, på finesser, på seks poeng på to kamper.
De er nesten umulig å fremheve enkeltspillere. Samtlige på Brann er gode. Rune Skarsfjord har gjort alle til stjerner. Hassan som ble avskrevet allerede i 2009, spiller som i sine velmaktsdager i 2000. Bjørnar Holmvik som hele byen hadde mistet troen på, spiller med verdens største selvtillit. Carl Erik Torp som rykket ned med Kongsvinger i fjor, har tatt steget opp blant eliten i eliteserien. Kalven som måtte vente på ny kontrakt i en uendelighet, spiller som han var fast på landslaget. Å, for en gjeng. For en fantastisk gjeng med spillere.
Jada, jeg vet det. Det er 28 serierunder igjen. Det kommer en dag i morgen. Men kan vi i hvert fall avlyse nedrykkstriden som nesten hele det norske fotballriket mente at vi skulle bli innblandet i?
Hvor skal dette ende?
