Fekting er en flere tusen år gammel krigskunst, men moderne fekting ble en idrett – slik vi kjenner den i dag – på 1800-tallet. Sporten er en av få som har vært del av hvert eneste OL-program siden de moderne olympiske leker startet.

I det første OL i 1896 sto kun to fekteøvelser på programmet, men i årets leker skal det kjempes om medaljer i ti ulike øvelser.

(Artikkelen fortsetter)

addCustomPlayer('ra75oddd0lqn1en46sjw0m71g', '9C5A6053FFCE465493C628F136D4B52E', '6bls6xuxcvna1nbid5bfif9de', 466, 463, 'perfra75oddd0lqn1en46sjw0m71g-6bls6xuxcvna1nbid5bfif9de', 'eplayer14');

VIDEO: Gudie til fekting.

  • Det fektes med tre ulike våpen: kårde, florett og sabel. Italienske Nedo Nadi er OL-historiens eneste utøver som har vunnet gull med samtlige tre øvelser. Det skjedde i Antwerpen i 1920. * En dommer overser at ingen regler brytes. Dommeren får hjelp av videodømming, og i de avgjørende rundene av to assisterende dommere.

  • I moderne fekting brukes elektrisk støtmarkering. Støtkraften i kården må være minst 750 gram for at det skal lyse, 500 gram for florett og kun en lett berøring for sabel.

  • Utøveren får poeng for å treffe motstanderen innenfor et gyldig område av kroppen. Dette området varierer for kårde, florett og sabel. Et støt gir ett poeng, uansett hvor man treffer. I tilfeller der begge utøverne treffer hverandre samtidig er det spesielle regler for å avgjøre hvem som tildeles poenget.

  • Fekting utøves i tre perioder a tre minutter, eller til en av utøverne har fått 15 poeng totalt.

  • Fransk er fektingens offisielle språk, og har vært det siden 1573 siden pioneren Henri de Saint-Didier publiserte et manuskript der han forklarte sportens ulike bevegelser.

  • En uenighet om resultatet i en kamp mellom Italia og Ungarn, i Paris-lekene i 1924, endte til slutt i en reell fekteduell.

  • Totalt deltar 212 fekteutøvere i årets leker; 105 menn og 107 kvinner.

(Kilde: London OL-s hjemmesider)