Hver torsdag i ett år har Aftenposten intervjuet toppledere om hvordan det er å lede norske selskaper med haugevis av ansatte. De har fortalt om tunge beslutninger og tøffe valg, uforutsette hendelser, lange arbeidsdager og søvnløse netter.

Hva er det som får dem til å velge et slikt liv?

Vi samlet to av topplederne for å snakke om akkurat det.

42 år gamle Anita Krohn Traaseth kommer flagrende inn på kontoret til reklamemannen Kjetil Try (54) en tidlig onsdag i desember. De to har aldri møtt hverandre før, Try var ikke engang oppmerksom på den kvinnelige topplederen i dataselskapet Hewlett Packard før han ble spurt om å møte henne.

Nå tar hun naturlig plass på kontoret hans. Innen fotografen har tatt de første bildene, virker det som de har kjent hverandre lenge.

— Hva skiller de som blir ledere og de som ikke blir det?

Try: Engasjement!

Traaseth: Nysgjerrighet! Trygghet.

Try: Lidenskap. Å lede er en lidenskap.

Traaseth: Ja. Og for å få frem den lidenskapen, må man tørre å ta risiko og tørre å ta et ekstra ansvar.

Try: Det er dessverre slutt på den tiden da man kunne få resultater av å kjefte opp folk.

Traaseth: Dessverre?

De to har satt seg i sofaen som står sentralt plassert på Trys kontor. Nå lener han seg godt tilbake, legger den ene armen på sofaryggen og ler lunt.

Try: Hehe. Det var nok mer 50-tallets lederstil. Helt seriøst: Jeg tror ingen får noen gode resultater av å piske sine ansatte. Snarere tvert imot. Min viktigste jobb er å sørge for at alle som jobber her trives på jobben sin og har det moro. Derfor går en stor del av tiden min med til å snakke med folk. Da må jeg være klar og tydelig.

Traaseth: Mange mener at "Moro på jobb" er blitt en floskel, men her er jeg helt enig med deg. Folk flest har det moro når de mestrer og blir satt pris på, når de klarer å levere på jobboppgaven sin, vinne over en konkurrent eller hale i land et godt salg. Det er hardt arbeid. Det er moro.

De kaster et blikk ned på bordet foran dem. Der ligger kopien av avissiden med deres lederintervju - blant annet "Selvangivelsen", de faste spørsmålene om reisedøgn, søvn og alkoholenheter vi har stilt alle lederne vi har intervjuet i år.

Så sammenligner de seg selv med gjennomsnittet, som også ligger på bordet.

Traaseth: Du drikker litt fler alkoholenheter enn meg.

Try: Du har jo bare en alkoholenhet i uken! Det har ikke jeg, nei. Men se her, menn drikker dobbelt så mye som kvinner. Og menn har litt flere barn og lager litt mindre middag.

Traaseth: Men en kvinnelig leder sover ikke mer, de jobber ikke mer og de reiser omtrent like mye. Det er egentlig ganske likt.

Tallene viser at det ganske likt mellom kvinner og menn. Topplederne Aftenposten har intervjuet viser seg å jobbe 57 timer i uken.

Trolig er det bare 5 prosent av norske toppledere som jobber mer enn 50 timer i uken, viser en større undersøkelse lederutviklingssenteret AFF ved Norges Handelshøyskole har gjennomført. Undersøkelsen tar for seg øverste leder i virksomheter med flere enn 10 ansatte.

Gjennomsnittlig jobber en toppleder mellom 47 og 48 timer i uken, ifølge AFF-undersøkelsen. Det tilsvarer arbeidstimene leger, advokater, arkitekter og andre i frie yrker jobber.

Ledere opplever generelt at arbeidsbelastningen er større enn for sine underordnede, de er under et konstant tidspress, men likevel er de ikke mer stresset enn sine ansatte. 75 prosent av norske ledere synes også jobben er verdt innsatsen.

Ansvarlig for AFF-undersøkelsen, forsknings- og utviklingsdirektør Rune Rønning, sier at det ut fra dette er mulig å karakterisere toppleder-livet som i stor grad å leve "Det Gode Liv".

- Hva ofrer dere for å være toppleder?

Traaseth: Jeg "ofrer" ingenting! Jeg tar bevisste valg og lever bare livet mitt. Jeg må få mest mulig ut av denne ene gangen jeg skal leve. Det er jo nettopp kombinasjonen mellom å ha et godt familieliv og et godt jobbliv som gjør livet interessant.

Try: Jobben er en del av meg.

Traaseth: Noen ganger flyter det over, det skal det gjøre innimellom. Men jeg tror kanskje det som skiller ledere fra andre, er bevisstheten og treningen på at du raskt kommer inn og får justert aktivitetsnivået og ikke minst ambisjonsnivået hvis du har for stort arbeidspress eller vanskelige arbeidsforhold. På den måten unngår du hjerteinfarkt.

Try: Og så er det ulike typer stress. Jeg vil si at jeg er en veldig lite stresset person, selv om jeg har mye å gjøre og stort ansvar. Men jeg liker å kjenne adrenalinet, det må skje ting og jeg må være spent. Det stressnivået må jeg ha i livet mitt, for at jeg skal synes det er spennende å leve og gjøre jobben. Det tror jeg mange ledere har behov for.

Traaseth: Som leder kan vi bestemme veldig mye i hverdagen selv. Vi har jo flere gode folk rundt oss som ønsker å få oppgaver og mer ansvar. Gir man frihet og tillit er det mange som kan og vil ta tak i ting. Du må bare spørre.

Mens Try nikker peker Traaseth på intervjuet der han snakker om "Kunsten å sparke folk". I intervjuet fortalte han om søvnløse nettet før samtalene med ansatte som ikke er gode nok. Hun kikker litt ekstra på det før hun sier:

Traaseth: Det du tar opp her, det er viktig lærdom, selv om ordkombinasjonen "kunst" og "sparke" provoserer. Jeg skulle ønske flere kunne snakke om og dele de problemstillingene vi som ledere står oppe i - og ikke minst, er så ærlig på det. Dette viser hvor trygg du er som leder og hvordan du leder moderne kunnskapsmedarbeidere.

Try: Det kostet litt, det intervjuet der. Nå lurer jo de ansatte på hva jeg vil hvis jeg starter en samtale med å gi dem ros. Men jeg står for dette. For meg handler det om å ha brukbare antenner og lytte til folk.

Traaseth: Jeg tror relasjonsforståelse er ekstremt viktig. Relasjonshåndtering er et fag vi burde hatt på skolen, på lik linje som realfag. Dyktige folk ansettes på faglig dyktighet og karakterer. Men mister de jobben er det ikke fordi de er for gode faglig, men for dårlig på relasjonshåndtering og ender opp i konflikter. Mye ville vært unngått hvis vi hadde vært mer opptatt av karakter enn karakterer.

- Hva er det viktigste dere gjør som ledere?

De to sitter med kaffekoppen i sofaen. Try fremdeles litt tilbakelent, Traaseth mer foroverlent. De trekker pusten, kaster et blikk på hverandre før tar Try ordet:

Try: Jeg er besatt av å finne flinke folk. Finne de som passer inn, som bidrar og om utvikler seg selv og de rundt seg. Jeg jakter alltid på disse menneskene.

Traaseth: For meg er det relasjoner og det å sette ting i perspektiv. Samtidig bruker jeg mye tid på de som vil bidra, både kolleger og kunder. Å ha en stor nok gjeng som kan være med å endre organisasjonen sammen – og som utfordrer perspektivene om hvor vi skal og hvorfor, det er viktig.

Nå leder hun en bedrift i nedgangstider. Gjennom karrieren har hun blant annet vært med på å si opp over halvparten av sine ansatte.

De to er stort sett enige om hva som er viktige egenskaper for en toppleder.

Relasjoner, trygghet, åpenhet, engasjement, nysgjerrighet og lidenskap kommer høyt på listen. Når de snakker om det, viser det seg at det stemmer godt med ledelseslitteraturen om hvilke egenskaper som skal til for å bli en leder.

Fem trekk skiller seg ut, mener professor Øyvind Martinsen ved Handelshøyskolen BI. Dette er:

  • Følelsesmessig stabilitet

  • Utadvendthet

  • Åpenhet for nye erfaringer

  • Omgjengelighet

  • Planmessighet

- Dere har nevnt innholdet i disse egenskapene. Men kjenner dere dere igjen?

Traaseth: Planmessighet? Hva mener de med det? Jeg har aldri hatt en plan i hele mitt liv. Jeg har gjort ting jeg har hatt lyst til.

Try: Jeg har alltid villet være elevrådsleder og kaptein på hockeylaget og har alltid ubevisst søkt det – fordi jeg har likt det. Og jeg tror mange av disse menneskene har det på samme måte, men det føles ikke som om jeg har hatt en plan med det jeg har gjort – det er mer at jeg alltid har likt å påvirke og bestemme.

Traaseth: Hehe. Det er håp for de som ikke er elevrådsledere også. Jeg har aldri hatt slike verv. Jeg trenger ikke bestemme over andre, men det er helt grunnleggende at jeg får bestemme over meg selv. Det får jeg gjøre når jeg er leder.

Try: Mitt mål har vært å lage et godt reklamebyrå, men jeg har ikke hatt noen plan for å være leder her. Men det er jo som kongen på haugen i skolegården. Du vil jo være der så lenge som mulig, så kommer det noen og forsøker å rive deg ned. Det er morsomt. Jeg liker å konkurrere, særlig når jeg vinner.

Traaseth: Det er mestring. Det er noe du lærer deg til og der tror jeg dere gutter som lekte kongen på haugen har lært å tørre mye mer enn oss jenter. Jeg blir drevet av å teste ut komfortsonen. Jeg vil ikke stå i veien for meg selv. Når du blir vant til det; – du verden, så mye mer interessant livet blir.

Ledelsesteoriene trekker frem at rundt 70 prosent av årsaken til at du er en god og effektiv leder, er preget av erfaringene dine og hvor bevisst lederen er.

Professor Øivind Martinsen ved Handelshøyskolen BI tror at de beste lederne er oppmerksomme på hvordan de påvirker sine medarbeidere. De aller fleste tror de påvirker mye mer enn de gjør, nettopp derfor ligger mye av svaret i detaljene.

Her kjenner Traaseth seg igjen. Hun trekker frem et tips hun fikk fra en av sine tidligere ledere.

Traaseth: Jeg fikk en bemerkning da jeg jobbet i Veritas. Jeg var så busy at jeg rett og slett løp fra møte til møte. Det må ha sett hysterisk morsomt ut, med høye hæler og full fart. Da var det min sjef sa: Du Anita, kanskje du skal tenke litt på signaleffekten når du løper fra møte til møte. Siden har jeg blitt mye mer vâr på hvordan jeg påvirker menneskene rundt meg og hvilke signaler jeg gir.

Try: Det er derfor jeg i det lengste prøver å unngå en ledergruppe. Hvis vi hadde vært syv-åtte stykker som satt her inne på kontoret og snakket, ville det vært mange som hadde lurt på hva som foregikk. Jeg vil gi åpne signaler og få alle med. Da snakker jeg med mange i stedet.

Traaseth: Vi kommer ikke unna at en leder må ha en sterk psyke. Det å stå i vanskelige og krevende situasjoner, med mye ansvar, krever sin mann og sin kvinne. Det er noe i ordtaket at det blåser på toppene.

Try: Men det trekker ganske surt på bunnen også innimellom ...

Traaseth: Da gjelder det å ha perspektiv, ta ansvar og vite at det kommer til å gå over.

Try: Særlig det. Det kommer til å gå over. Det er alltid et problem eller tre. Men jeg vet jo at om en uke eller to, så er det greit igjen. Sannsynligvis.

Les flere intervjuer med toppledere:

marita.valvik@aftenposten.no