Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver torsdag. Se tidligere intervjuer nederst.

— Du er født i Belgia og jobbet der, Nederland, Los Angeles og London. Hvordan er det å være sjef i Norge sammenlignet med de andre landene du har jobbet i?

— I Los Angeles ble du sett stygt på om du forlot kontoret før halv syv. I Brussel måtte du være til halv seks og i London var det ingen som gikk før klokken fem. Klokken fire er det mange som går her. Folk er forsiktige til å takke ja hvis du innkaller til et møte etter klokken tre, for da rekker de ikke å gå før etter fire-halvfemtiden.

- Er du skeptisk til at vi jobber så mye mindre enn arbeidstagere i andre land?

— I utgangspunktet var jeg det. Men nå er svaret nei. Jeg har skjønt at det ikke handler om når du forlater kontoret, men hva du gjør når du er på jobb. Jeg er imponert over nordmenn, vi er så effektive her. Overraskende effektive. Vi går inn i et møte, ikke alltid 100 prosent forberedt, men tar beslutninger og gjennomfører. Det gjør nordmenn unike.

- Hva med deg selv, går du klokken fire?

— Før synes jeg det var ubehagelig å gå fra kontoret før halv seks. Det er jo en jobb å forklare dette her til sjefene utenfor Norge. Men nå er jeg stolt av meg selv når jeg går ut av døren klokken fire.

- Hvordan da?

— Å jobbe her i landet gir ekstra kvalitet i livet. Jeg har oppdaget hvor godt det er å ha tid til å gjøre andre ting enn jobben, som å lage middag hver dag sammen med min kone. Eller gå på ski om kvelden. Her er jeg rett og slett lykkelig.

- Men er sjefene i Atlanta lykkelige med en landsjef som ikke jobber natt og dag?

— Der er det resultatene som teller. Men for å få gjennomført det vi ønsker i Norge, må jeg få dem til å forstå at vi er helt unike her i landet – på en positiv måte. Når vi eksempelvis skal gjennomføre en påskekampanje, må sjefene forstå konseptet påske. Prøv å forklare en utlending at alt er stengt i en hel uke på grunn av påsken. Det er én dag i andre land. De skjønner ikke at det er mulig å stenge hele landet i en hel uke.

- Du har jobbet i mange land. Hvordan tilpasser du deg de ulike kulturene?

— Det viktigste er å forstå hvorfor ting er som de er. Når man forstår, kan man respektere. Og når man respekterer, kan man begynne å like det – og da kan man elske det. Forstå, respekt, like og elske. Det lever jeg etter.

- Hvordan fungerer det i hverdagen?

— Da jeg kom til Norge forsto jeg at det eneste folk snakket om på mandagen, var hva de hadde gjort i helgen. Og alle hadde gått på ski. Da måtte jeg forsøke det. Det var jo fantastisk. Nå har jeg pakket bort sykkelen og venter bare på snøen. Jeg ser hyttene, de lokale som sitter i snøen med det norske flagget og griller pølser. Nå føler jeg at jeg forstår nordmenn, og jeg elsker det. Slik forståelse gjør det lettere å jobbe sammen, å dra i samme retning når beslutninger skal tas.

- Du sa tidligere i intervjuet at vi ofte er lite forberedt, men tar beslutninger og gjør det vi har satt oss fore. Gjør vi ikke ofte feil?

— Det går raskere, og noen flere feil blir det. Men vi tar en risiko her jeg liker at vi tar. Selv er jeg heller ikke en person som går med strømmen.

- Hvordan merker de utenlandske sjefene dette?

— Når det kommer en liste med tiltak de ønsker vi skal gjennomføre, passer kanskje ikke alle forslagene like godt her i landet. Da må vi velge å tørre å gjøre det på den norske måten.

- Det høres ut som dine sjefer i utlandet får litt motstand?

— Ja, min kone bekrefter at jeg kan tøye grensene, og jeg kan ta kalkulert risiko. Det blir ingen suksess om du ikke tar noen sjanser eller klarer å gjøre noe annerledes. Min jobb er å sørge for at vi utvikler den norske virksomheten, da må vi pushe grensene.

Les også: