Livet på toppen er en fast intervjuserie i Aftenpostens økonomimagasin hver torsdag. Se tidligere intervjuer nederst.

— Hva er det vanskeligste du har opplevd i din karrière?

— I 1996 sa jeg opp jobben som viseadministrerende direktør i ABB. Jeg jobbet mer eller mindre hver kveld og hver helg, reiste verden rundt og hadde to små barn og en kone med ryggprolaps hjemme. Jeg hadde flotte kolleger i en spennende virksomhet, men totalbelastningen ble for stor. Livet hang ikke sammen, og jeg var nødt til å ta et verdivalg.

- Møtte du rett og slett veggen?

— Jeg hadde sannsynligvis gjort det hvis jeg ikke hadde sluttet. Jeg sa opp med tungt hjerte, men det var som å få løftet en tung ryggsekk av skuldrene mine. Jeg møtte forståelse fra min daværende sjef, og jeg er sikker på at jeg tok riktig beslutning.

- Hvordan opplevde du denne perioden?

— Jeg bar på en uro, en stein i magen. Jeg sov dårlig om nettene og gruet meg til å gå på jobb. Jeg opplevde at jeg strakk til på jobben, men ikke i livet totalt sett.

- Hva har du lært av denne erfaringen?

— Jeg har lært meg selv og mine egne begrensninger bedre å kjenne. Jeg er blitt bevisst på ikke å manøvrere meg inn i et liv som ikke er bra. Det er jeg oppmerksom på både for meg selv og for mine ansatte.

- Har denne opplevelsen gjort deg til en bedre leder?

— Åpenbart. Når man selv har erfart hvor egne grenser går, er det lettere å forstå også hvordan andre kan ha det. Jeg er glad i folkene mine og opptatt av å behandle alle med varme og omtanke.

- Er du blitt mer herdet med årene?

— Jeg har fortsatt ikke «panserhud» og er ikke glad i uoppgjorte ting og konflikter. Men som leder er det ikke til å unngå at det av og til oppstår ubehagelige situasjoner. Det er mitt ansvar å løse de situasjonene.

- Hvordan gjør du det?

— En god måte er å sette de personene det gjelder i stolen på kontoret mitt og ta en god prat om saken. Ofte skyldes ikke konflikter vond vilje, men et sterkt engasjement eller et bestemt syn eller tro.

- Etter at du sa opp i ABB, ble du toppsjef i Skiforeningen. Hvordan var det å gå fra næringslivet til en medlemsorganisasjon for friluftsfolk?

— Det var en flott jobb, men også krevende. Ingen er likegyldige til Holmenkollen, Marka og Skiforeningen. Jeg jobbet nok ikke noe særlig mindre der enn hva jeg gjør nå, og jeg var den samme personen med de samme prinsippene.

- Du har nå vært 12 år i Veidekke, og i sommer tok du steget helt til topps. Hva er det med deg som gjør at du er en god leder?

— Jeg er glad i folk, involverer de rundt meg og tror jeg evner å skape entusiasme. Jeg tror også jeg er klar i tanken og har evnen til å prioritere og til å tenke strategisk.

- Veidekke har fått mye negativ oppmerksomhet som følge av ulovlig prissamarbeid om asfalt i Midt-Norge. Hvordan var det å sitte i ledelsen da dette eksploderte?

— Det var en ekstrem belastning og føltes veldig urettferdig. Det oppleves tungt å bli trukket frem i mediene og se at alle ens verdier, prinsipper og hederlighet trekkes i tvil.

- Du har opplevd de krevende utfordringene som kommer med å være leder. Hva er det som gjør at du allikevel trives på toppen?

— Jeg er jo glad i innflytelse og glad i å påvirke. Kona mi sier at jeg pleier å få det som jeg vil.

- Er det ledere du har lært spesielt mye av?

— Jeg har hatt mange gode sjefer, men én hadde en spesiell egenskap. Hver gang jeg gikk ut av hans kontor, følte jeg meg oppløftet. Jeg tenkte: For en evne! Jeg prøver på samme måte å skape en positiv stemning og tro. Det kan være ved å si noen ord, gi et klapp på skulderen eller en klem. Jeg har også lært mye om ledelse fra årene i speideren.

Les også: