Livet på toppen er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin, som kommer med avisen hver torsdag.

— Du har hatt toppstillinger innen kommunikasjon, reklame og trendanalyse i en årrekke. Noe av det første du gjorde som konsernsjef i Aegis Media, var å si opp 22 mennesker. Hva skjedde?

— Jeg la ned ett av våre fem byråer, Dist. Jeg hadde vært konsernsjef i bare to måneder, og de to månedene hadde jeg brukt til å skaffe meg oversikt over situasjonen. I den store sammenhengen er kanskje 22 mennesker få, men for de det gjelder, er det dramatisk. For mange var det en veldig uventet handling, men selskapet tapte mye penger. De trodde kanskje at det kunne snu. Sannheten er at det ikke var forutsetninger for videre drift.

- Ga du selv de ansatte beskjeden?

— Ja, og det er ikke noe hyggelig, for dette er oppegående folk. Men vi hadde vært gjennom en ryddig prosess og foretatt en grundig vurdering, og da blir reaksjonene deretter. De tok beslutningen med fatning.

- Har det skapt problemer for deg i ettertid?

— Det har ikke skapt problemer, men en slik handling er veldig symbolsk. Her kommer det inn en ny konsernsjef som bruker veldig kort tid på å ta en stor beslutning. Jeg var litt urolig for at det skulle komme brått på, og at det skulle virke som en forhastet beslutning. Det var det ikke.

- Hva har du lært av det som skjedde?

— Jeg har lært at når alt kommer til alt, blir det å gjøre det rette godt mottatt, selv om det er lite hyggelig. Folk jublet ikke akkurat, men de forsto og støttet beslutningen. Jeg hadde også sondert arbeidsmarkedet for de det gjaldt, og visste at de ville få seg ny jobb relativt uproblematisk. Beslutningen ville ikke vært annerledes selv om arbeidsmarkedet hadde vært labert, men det ville gjort den enda tyngre.

- Hvordan er du i sånne situasjoner?

— Jeg er veldig rolig og veldig saklig. Ikke at jeg er så oppskjørtet til vanlig, men folk er vant til å se en energisk, faglig drevet, fremtidsorientert fyr. Til vanlig er jeg både rådgiver og konsernsjef. Når nedleggelsen skjedde, ble rollen som konsernsjef tydelig. Da var det ingen som lurte på hva som egentlig var jobben min. Det er en merkelig dynamikk i sånne prosesser, nesten som en sorgprosess. Først er det en følelse av uvirkelighet, deretter innser alle involverte hva som faktisk skjer.

- Hva gjør du når sånne ting pågår?

Da er det rett til skogs. Det blir mange turer i Nordmarka. Jeg drar alene, og det kan gjerne innebære telt eller snøhule. Det nytter ikke å sitte på kontoret og svare på e-poster mens man tar store beslutninger. Jeg er glad i naturen. Veldig, veldig glad i naturen. Jeg bruker den til alt mulig. Men det er ikke sånn at jeg blir borte i en uke, og jeg drar ikke ut i arbeidstiden.

- På 90-tallet drev du Oslos mest populære nattklubb, Headon?

— Å starte Headon er noe av det smarteste jeg noen gang har gjort. Det var en skjellsettende opplevelse og en katalysator for alt jeg har gjort senere. På Headon lærte jeg at man kan utrette mye ved å forene ansatte, kunder, miljøer og eiere rundt en idé eller et konsept som oppleves som viktig for alle involverte. På den måten oppstår en unik kultur skapt av emosjonelle forpliktelser fra alle kanter.

- Andre ting du har tatt med deg derfra og inn i lederkarrièren?

— Jeg forsto hva som skaper lojalitet til en arbeidsgiver, og hvilke forpliktelser en arbeidsgiver har til sine ansatte. Å skulle tjene penger er feil motiv for å starte band, bar eller byrå. Fortsatt opplever jeg å møte kunder som forteller meg at Headon var definerende for dem. Der fant de seg selv, sin mø, eller musikken de fortsatt elsker. Som leder og rådgiver er det min oppgave å sørge for den samme magien.