Toppsjefen som havnet på bunn

Lederprofilen er en fast lederspalte i Aftenpostens nye økonomimagasin som kommer hver torsdag.

— Du har hatt lederansvar i fire bedrifter. Hvilken beslutning har vært din vanskeligste?

— Nedbemanninger, uten tvil. Men det er ikke beslutningen i seg selv om er vanskelig, det er gjennomføringen. Jeg har vært gjennom flere nedbemanningsprosesser, der det har vært kuttet så mye som 60 prosent av de ansatte.

- Hvordan har du opplevd dette?

— Selv om man etterhvert blir bedre på den praktiske gjennomføringen, er det prosesser man aldri blir god nok på. Det gjør like vondt hver gang. Det å vite at du står for noen grep som kan føre til at kolleger mister jobb, selvtillit og enkelte kanskje mister huset, er beintøft.

- Hvordan er du som sjef i en slik situasjon?

— Jeg blir veldig fokusert på oppgaven som skal gjøres. Den nest siste gangen trente jeg mye for å ha energi og overskudd til alle samtalene. Jeg blir også veldig rolig i tøffe situasjoner. Man kan som leder bli utsatt for mye sinne og ryktespredning i slike prosesser.

- Hva gjør du da?

— Da gjelder det å være raus, sterk og forstå hvorfor. Selv om jeg innrømmer at det kan være tøft ikke å kunne korrigere noen av ryktene fordi man er sjef, og må være profesjonell og konfidensiell hele veien.

Les mer om Aftenpostens  nye økonomimagasin!

- Hvordan takler du slike situasjoner nå i forhold til for ti år siden?

— Første gang hadde jeg ikke vært leder mer enn i ett år før jeg måtte nedskalere med 50 prosent. Jeg tok det veldig personlig når folk ble sinte, og følte at dette var min skyld. Nå forstår jeg at det ikke er min skyld, men min jobb. Å bli toppleder er noe man har gjort frivillig, og da skal man tåle det.

- Du har sagt at du er en person som trenger motstand for å bli bedre?

— Ja, man lærer mest når man sliter litt, og jeg har smakt på mye motgang og tøffe situasjoner de siste årene. Mens jeg første gangen i en nedbemanning fokuserte veldig på det praktiske, som lovverk, regler og fagforening, har jeg nå et mye mer humant perspektiv, da det praktiske nå sitter i ryggraden. Man kan ikke få kommunisert nok i en slik situasjon. Da jeg selv endte med å miste jobben som leder i et lite IT-selskap for tre år siden, og måtte registrere meg på NAV for første gang, ble det et vendepunkt.

- Har erfaringen gjort deg til en bedre leder?

— Ja, det var en oppvåkning både som leder og som menneske. Jeg fikk større selvinnsikt, og fikk oppleve hvordan det var i praksis, ikke bare i teorien. Har man valgt å bli toppleder er fallhøyden stor, for man kan miste jobben raskt og ofte uten den støtte og omsorg andre kolleger blir tilbudt. Erfaringen har gjort at jeg er veldig tilstede i nedbemanningsprosessene selv om jeg ikke har alle samtalene lengre. Man må forstå at omfanget av en nedbemanning ikke kun er en Excel-øvelse. Det betyr at det kan få konsekvenser for familier, deres økonomi og selvtillit. Hvorfor får man ikke dette inn i lederutdannelsene?

- Du har sagt at du ikke har et snev av «flink pike-syndromet». Har det vært avgjørende for evnen til å ta tøffe beslutninger?

— Det er helt essensielt. Jeg har det med i ryggraden fra min far, som er sjømann, at ting er bra nok. «Det er godt nok for de svina», er en frase jeg er vokst opp med. Jeg er veldig pragmatisk og har en indre ro og tro på at jeg er mer enn god nok. Jeg har hele tiden med meg et liv-eller-død-perspektiv. Så lenge det ikke dreier seg om liv eller død er det mulig å finne løsninger!

- Hva gjør du når du er usikker?

— Da prater jeg som regel med relevante kolleger og nettverk. Jeg visualiserer også ofte løsninger, ser for meg et sluttresultat som er positivt. Et eksempel er da jeg søkte den jobben jeg har i dag, og tvilte som mest. Da skrev jeg et mailutkast til mine referanser hvor jeg fortalte at jeg hadde fått jobben og takket dem for hjelp og støtte. Jeg sendte den jo ikke, men som mental trening var det viktig å tro at jeg fikk jobben selv om jeg mente at mine odds var dårlige.

- Og du sendte den mailen til slutt.

— Ja, og det var helt fantastisk!

Sjefen som gikk på dagen

Sjefen som ikke kunne stole på noen

Han gikk i strupen på 15.000 ansatte

- Valgte å skjule sannheten

Sjefen som skulle gjøre alt selv