Livet på toppen er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin, som kommer med avisen hver torsdag.

— Etter 20 år i Orkla og fem år som sjef for Nidar skal du nå forlate selskapet. Hvordan har det vært å slutte?

— Det oppleves nærmest som et samlivsbrudd. Sorg og lettelse på en gang. Lettelse fordi jeg ikke kunne være med videre den veien Orkla nå velger. Samtidig kjenner jeg en viss spenning og forventning når jeg tenker på de nye mulighetene som åpner seg nå.

- Du skrev under en taushetserklæring før du sluttet. Føler du deg dolket i ryggen?

— Jeg er blitt enig med Orkla om ikke å kommentere dette ytterligere.

- Har noen av dine medarbeidere opplevd det samme som deg?

— Det er situasjoner der personer ikke lenger passer i den rollen de har. Men de kan passe godt andre steder, og det er noen medarbeidere jeg har hjulpet over i noe nytt. Jeg har vært opptatt av å gjøre dette uten at det er synlig for all verden. For meg er det viktig at folk går ut med selvtillit og hevet hode.

- Det er tre uker siden du forlot Orkla. Har du planen for fremtiden klar?

— Nei. Jeg har gått fra jobb til jobb i Orkla uten egentlig å ha planlagt karrièren så mye. Nå er jeg 43 år og har muligheten til å tenke over hva jeg vil. Det kommer jeg til å bruke litt tid på. Men jeg må jo innrømme at det kommer en god del telefoner med jobbtilbud i disse dager.

- Hva sier dine kolleger om det som har skjedd?

— Noe av det mest positive er at jeg har fått enormt mange gode og sterke tilbakemeldinger fra folk, særlig folk i Nidar. Mye av det de sier til meg nå, har jeg tidligere ikke fått høre direkte selv. Det er inspirerende, og det tar jeg med meg videre. Jeg skal selv bli flinkere til å fortelle folk hva jeg liker med dem mens vi jobber sammen, ikke bare i takketalene.

- Hva har du satt mest pris på med Orkla?

— En av Orklas viktigste verdier har vært ærlighet. Brutal ærlighet, også når det ikke har vært behagelig for enkeltpersoner. Det betyr at vi kunne ha diskusjoner der vi var uenige, og alle motforestillinger kom på bordet før vi tok en beslutning. Det kommer jeg til å savne med gamle Orkla. - Andre ting?

— Det som alltid har appellert til meg har vært Orklas langsiktighet. Lederne har gått "Orkla-skolen", de har en kontinuitet vi ikke ser hos ledere som bytter jobb og selskap annethvert år. Jeg tror du tar sunnere beslutninger når du må leve med dem i lang tid.

- Hva var bra med jobben som sjef på sjokoladefabrikken?

— Jeg likte størrelsen på selskapet. Stort nok til at jeg hadde mange sterke ledere rundt meg, slik at jeg ikke måtte tenke og gjøre alt selv. Men samtidig lite nok til at jeg fint kunne engasjere meg i de nye sjokoladesmakene og personene som jobbet der. Det passet meg personlig.

— Hva synes du er vanskelig med sjefsrollen?- Å ta de store beslutningene. Da er det viktig å bruke tid og diskutere for og mot, slik at jeg kan forsvare beslutningen. Jeg har ikke sans for inkompetent handlekraft.

- Hva er din største svakhet?

— Jeg er best på å sette i gang ting, men ikke fullt så god til å følge opp. Jeg er utålmodig og tror ting er ferdig når vi har besluttet det, det er selvsagt litt naivt. Men siden jeg vet dette, kan jeg ha folk rundt meg som hjelper meg.

- Du er en ganske bestemt person. Er det noen du ikke liker å jobbe med?

— Ja-mennesker er veldig ubehagelige. Jeg føler jeg ikke klarer å tenke sammen med dem, det får jeg en skikkelig uggen følelse av. Derfor er det så viktig å ha åpne prosesser, diskusjoner og involvering, slik Orklas system har vært bygget på.

- Du kom høyt opp i et mannsdominert Orkla-system. Hva var hemmeligheten?

— Jeg vil sitere tidligere konsernsjef i Orkla, Dag Opedal: "Det viktigste valget for karrièren din, er å velge rett mann på hjemmebane". Det har jeg gjort.

Les flere lederintervjuer: