Nav bruker årlig 750 millioner kroner på kurs hvor målet er å kvalifisere kursdeltagerne til å komme ut i ordinær jobb.

Det er bare ett problem: forskning viser at mange av kursene virker mot sin hensikt.

— I de kommunene som bruker kurs mest ville mange av kursdeltagerne ha greid seg bedre uten noe tiltak i hele tatt, sier Knut Røed.

Sammen med forskerkollega Simen Markussen ved Frisch-senteret har han studert effekten ulike arbeidsrettede tiltak har på muligheten for personer med nedsatt arbeidsevne til å komme ut i ordinær jobb. Resultatene gjelder for kursdeltagere med nedsatt arbeidsevne og ikke ordinære arbeidssøkere (se faktaboks for mer om forskningen).

Koster hundrevis av millioner kroner

Riksrevisjonen la onsdag formiddag frem sin undersøkelse av Navs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Heller ikke denne oppfølgingen har bidratt til at flere kommer ut i jobb, ifølge Riksrevisjonen (les mer om dette nederst i saken).

Det er imidlertid allerede kjent at det er for dårlig oppfølging og resultater på flere av tiltakene som skal bidra til å få flere i jobb:

Tall Aftenposten har hentet inn viser at Nav i 2013 brukte snaut 6,5 milliarder kroner på det som kalles arbeidsrettede tiltak. 750 millioner av dette ble brukt på såkalte «AMO-kurs» (arbeidsmarkedsopplæring), yrkesrettede kurs som kan inneholde både praktisk og teoretisk opplæring, og som spenner fra kurs som skal gi etterspurt kompetanse i spesifikke bransjer, til kurs som tar for seg jobbsøking mer generelt.

Ordinære arbeidssøkere utgjør en del av kursdeltagerne, men en betydelig andel av de 750 millionene brukes også på kurs til personer som på grunn av sykdom eller skade har fått nedsatt sin arbeidsevne.

Seniorforsker Knut Røed Foto: Dons Signe

Les også:

— Kurs bør prioriteres ned

Funnene ble publisert i en rapport i januar. Her skriver de at det kan være direkte «kontraproduktivt» å sende mange deltagere på kurs – altså at dette virker negativt på muligheten kursdeltagerne har til å få jobb. Å ha deltatt på slike kurs kan også virke negativt på fremtidig lønn, samt øker sannsynligheten for å bli mottager av fremtidige trygdeytelser.

— Kurs kan naturligvis ha positiv effekt for noen, men våre resultater tyder på at dette tiltaket har vært brukt for mye, sier Røed.

Også arbeidstrening i skjermede virksomheter kan virke negativt på muligheten for å komme i jobb. Arbeid i ordinære virksomheter og ordinær utdanning er tiltakene som øker sjansene for å komme jobb.

- Konklusjonen er derfor at dette bør prioriteres opp, mens kurs og skjermede tiltak bør prioriteres ned, sier Røed.

Forskerne har ikke gått inn i årsakene til at enkelte tiltak fungerer bedre enn andre. Røed fremhever imidlertid at de tiltakene med best resultater er tettere på det virkelige arbeidslivet og beheftet med mindre stigma.

Les hele rapporten her.

Les også:

Kurs holder de unge i aktivitet

— Jeg er ikke enig i at kursene ikke har noen effekt. De sørger for at unge holder seg i aktivitet fremfor ikke å gjøre noe, og de bidrar til å holde køene nede. Kurs er også rimelige tiltak, sier tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud.

- Men er ikke målet at flest mulig skal ut i jobb etter tiltak?

Tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud.

— Jo, det er riktig. Likevel er det slik at ulike tiltak kan ha ulik effekt på kort og lang sikt.Gudbjørgsrud sier det har vært endringer i tiltakene de siste årene, men han tror likevel forskernes konklusjoner «i hovedsak er riktige».

— Vi jobber nå for å få flere tiltak i ordinært arbeidsliv og utdanning. Det vil kunne erstatte tradisjonelle attføringstiltak og kurs, sier Gudbjørgsrud.

Les også:

Vet for lite

I forskningsrapporten fremholdes det at ulik praksis ved ulike Nav-kontorer har fått bestå på grunn av mangelen på kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker.

Forskerne beskriver denne kunnskapen som «ikke-eksisterende», og hevder derfor beslutningene i ulike kommuner baseres på en blanding av «hver enkelt beslutningstagers oppfatning, gjetning, personlig erfaring og hva som er enklest å få til».

Nav-direktøren erkjenner at kunnskapsgrunnlaget har vært for skrint, men mener «kunnskapen er stadig økende».

— På detaljnivå vet vi ennå for lite, men det er etter hvert kommet en del forskning. Den siste tiden har det blitt mer, og det bunner i en erkjennelse av at vi har visst for lite om noe vi bruker mye penger på. Fra høsten vil vi være i stand til å måle overgangen til arbeid fra alle de store tiltakene, sier han.

- Burde ikke dette ha kommet på plass før?

— Det kan du si. Men fokuset på resultater og kvalitet øker over alt og vi er svært opptatt av hvordan resultatene faktisk er, sier han.

Hard kritikk fra Riksrevisjonen

Heller ikke Riksrevisjonen er nådig i kritikken av et annet av Navs tiltak for å få flere ut i arbeid.

Navs nye metoder for oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne fra 2010 har ikke gitt flere, men færre i jobb, viser Riksrevisjonens undersøkelse, som presenteres onsdag formiddag.

Dette er Riksrevisjonens hovedkonklusjon: Til tross for nye metoder for oppfølging og innføring av arbeidsavklaringspenger, kommer ikke flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid.

De konkludere også med svak styring ved NAV-kontorene.

Bakgrunnen for undersøkelsen er at man i 2010 opprettet ytelsen arbeidsavklaringspenger som erstattet flere andre ytelser og ga en ny oppfølgingsmetodikk.

Svak styring

– Den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV bør styrkes med en mer konkret, helhetlig og forpliktende planlegging, og mer oppmerksomhet mot arbeidsmuligheter i oppfølgingen, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Halvparten av de med nedsatt arbeidsevne er fortsatt på Nav-tiltak etter tre år.

Riksrevisjonens undersøkelse viser også at det er svak styring av kvaliteten på oppfølgingsarbeidet ved de ulike Nav-kontorene.

– For å sikre god utvikling av kvaliteten i oppfølgingen av personer med nedsatt arbeidsevne, anbefaler vi å styrke veilederkompetansen, kunnskapen om arbeidsmarkedet og ledelseskompetansen ved Nav-kontorene, sier Foss.

Statsråden sier i et svar at han ikke er fornøyd med resultatene. Det er derfor en prioritert oppgave å finne løsninger som gjør at flest mulig med nedsatt arbeidsevne kommer ut i jobb, opplyser han.

- Det er ikke til å legge skjul på at dette er en slakt av NAVs arbeid på et vesentlig område. Undersøkelsene viser at det som skulle bli bedre, har blitt det motsatte. De har lenge sagt at det har et påående arbeid, det vil vise seg om de vil lykkes en gang, sier Foss.

Skylder på de rødgrønne

Riksrevisjonens undersøkelse har tatt for seg saker til og med 2012 og fulgt brukere ut 2013. Statsråd Robert Eriksson (FrP) henviser i sine svar til at det har sittet en annen regjering de siste åtte årene.

— Arbeidsministeren sier dette skal bli bedre. Vel, vi kan minne om at Riksrevisjonen undersøker etter tre år, så ingen slipper unna her, sier Foss.