— Dette er aller verst for de unge som vokser opp til å bli avhengige av ulike velferdsytelser. Det å kunne leve av egen inntekt betyr mye for folks selvbilde, og det å ikke kunne delta i arbeidslivet vil for mange redusere livskvaliteten, skriver statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), i en e-post til Aftenposten etter å ha lest Aftenpostens sak om hvordan trygdebruk går i arv fra generasjon til generasjon.
Statssekretæren hevder regjeringen ønsker nettopp mer målrettede tiltak mot unge i faresonen.
— Senest denne uken har jeg besøkt et Nav-kontor på Vestlandet som målrettet jobber for å ta tak i problemet med unge som arver sine foreldres «trygdekultur», skriver Kleppen Sættem.Han er imidlertid ikke med på at den nye forskningen indikerer at det er mulig å utnytte og «lure» systemet for å få trygd, bare man har kunnskap nok.
— Mange opplever nok at det kan være tøft å bli trodd om sine behov. Når det er sagt, er det heller ingen tvil om at den som vil, får til mer enn den som ikke er motivert til å gjøre en innsats, skriver Kleppen Sættem.
Trygdebruk smitter fra foreldre til barn
Ny forskning, gjennomført av blant andre forsker Magne Mogstad fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og University of Chicago, viser at det at norske foreldre begynner på uføretrygd, i seg selv er en viktig årsak til at også barna ender på uføretrygd. I studien har man isolert andre faktorer som helse, utdanningsnivå og sosioøkonomiske forhold.
– Jeg er overrasket over at sammenhengen mellom foreldrenes og barnas trygdebruk er så sterk. Det kan være med på å forklare en betydelig del av den kraftige veksten i uføretrygdede i Norge, sier Mogstad.
Forskerne sier de foreløpig ikke har trukket en klar konklusjon om hvorfor foreldrenes uføretrygd smitter over på barna, men at resultatene peker i retning av at barn lærer av sine foreldres adferd. Dette kan for eksempel skje gjennom at barna får kjennskap til hvilke ordninger som finnes og mulighetene som er der.
— Problemer som oppstår i ungdomstiden, forverres
— Dette er bra forskning som kan inspirere oss og gi oss bedre grunnlag for å finne de rette politiske virkemidlene, sier Arve Kambe, leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Høyre.
Han sier Regjeringen har som mål å redusere antall nordmenn på uføretrygd.
— Vi ser at problemer som oppstår i ungdomstiden, forverres hvis foreldrene blir uføretrygdet. Vi må bli flinkere til å sette inn ressurser mot dem som har en statistisk stor fare for å bli utstøtt av arbeidslivet.
Kambe understreker at det også er viktig at det stilles krav til ungdommene.
— Vi ønsker også økt bruk av arbeidsplikt for ungdommer som mottar sosialstønad. Erfaringer fra norske kommuner viser at det er et effektivt tiltak for å få folk tilbake i ordinært arbeid, sier han.
- For mange ordninger der det ikke lønner seg nok å jobbe
Sveinung Rotevatn, medlem i Arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget for Venstre, er ikke overrasket over funnene i studien. Han mener det må vurderes om en del trygdeordninger er for lønnsomme sammenlignet med det å jobbe.
— Vi har for mange ordninger der det ikke lønner seg nok å jobbe. Vi har også for få ordninger som er graderte. Få er 100 prosent syke eller friske. Det må bli enklere å kombinere trygd med arbeid, sier han.I Arbeidsdepartementet er de enig med Venstre-representanten.
— Det er ikke uten videre grunnlag for å si at det er for lett å bli ufør, men det er et problem at det er for vanskelig å kombinere arbeid og trygd. Hele fire av fem på uføretrygd mottar full uførepensjon. Omleggingen til ny uføretrygd fra 1. januar neste år har til hensikt nettopp å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd, og dermed sikre at flere kan få utnyttet sin restarbeidsevne, skriver Kleppen Sættem.
Dag Terje Andersen (Ap), nestleder i Stortingets Arbeids- og sosialkomité, og tidligere stortingspresident, mener en sterk fellesskole er det viktigste virkemiddelet i kampen mot unge som går på trygd.
— Svaret på denne utfordringen må være å dyrke like muligheter for alle fra barnehagen og gjennom hele skolegangen. Det er det viktigste virkemiddelet vi har for at så få som mulig arver en trygdetilværelse, sier han.Studien antyder at kunnskap om trygdeordningene og hvilke muligheter som finnes, øker sannsynligheten for å ende opp som trygdemottaker. Andersen mener imidlertid ikke dette betyr at det er enkelt å «lure» det norske velferdssystemet.
— Uansett hva du skal gjøre er det en fordel å kjenne til hvordan systemet virker. Det er klart at de som kjenner sine rettigheter, i større grad også krever sine rettigheter. Men det er ikke det samme trygdemisbruk, sier han.
- Altfor lettvint
Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV, er i motsetning til representantene fra Høyre og Venstre svært kritisk til forskningen.
— Det blir altfor lettvint å si at det er dårlige holdninger som går i arv. Dette handler om å løse de bakenforliggende årsakene som helse og sosiale problemer.
Andersen mener at det å konkludere med at uføretrygd i seg selv smitter mellom generasjoner, er stigmatiserende.
— Hvis du gjennom hele oppveksten har vært i et miljø preget av sosiale problemer og samfunnet også forteller deg at du ikke er god nok, da setter det inn noen overlevelsesstrategier. Vi må ta en oppgjør med skammen vi påfører disse menneskene. Den bidrar ikke til å løse dette problemet, sier Andersen. - Forskerne konkluderer med at foreldrenes uføretrygd i seg selv smitter over på barna og øker sannsynligheten for at de blir uføre. Bør ordningene strammes inn?
— Overhodet ikke. Dersom foreldrene ikke fikk uføretrygd, ville barna bare ha blitt rammet av enda større fattigdom. Jeg mener det er grunn til å heve ytelsene for de vanskeligstilte. Det vil gjøre at de får en sjanse til å stå på egne ben.
Andersen understreker at andelen uføretrygdene i den norske befolkningen har vært fallende det siste tiåret.