I en serie artikler har Aftenposten skrevet om unge som havner utenfor arbeidslivet.

En ny artikkel fra blant andre forskere i Statistisk sentralbyrå, konkluderer med at uførhet går i arv: Det at foreldre begynner på uføretrygd, øker i seg selv barnas sannsynlighet for å gjøre det samme.

Nav-direktør Joakim Lystad sier han ikke er veldig overrasket over forskernes funn.

– Vi blir alle påvirket av omgivelsene. Hvorvidt de rundt deg er i jobb eller mottar trygd, har høy utdanning eller er rike eller fattige, har betydning. Jeg ble for eksempel påvirket av de holdningene min mor og far hadde.

– Forskerne tror barn av uføre i større grad lærer om ordningene som finnes og hvilke muligheter som er der. Tror du det stemmer?

— Vår erfaring er at de fleste av ungdommene som kommer til oss, ønsker å delta i arbeidslivet, men at de trenger litt hjelp. Mange har mistet selvtilliten og vår oppgave er å hjelpe dem med å få troen på seg selv, tørre å håndhilse og se folk i øynene, sier Lystad.

– I hvilken grad kan man velge å begynne på uføretrygd?

– Man kan overhodet ikke velge å få uføretrygd. Det er strenge medisinske kriterier for å få innvilget uføretrygd i Norge. Ut ifra klagene vi får, er det mange mennesker som synes at vi forvalter dette regelverket altfor strengt.

– Er det noe Nav kan lære av forskernes resultater?

– Dette er en bekreftelse på at det er viktig at skolen, helsevesenet og Nav er oppmerksomme på de familiene som sliter, fordi det også vil påvirke barna. Derfor er det viktig å rette innsatsen inn mot disse familiene.

Nav trenger hjelp

Lystad påpeker at det er umulig for Nav å løse problemene med unge som faller utenfor arbeidslivet, alene. Lørdag skrev Aftenposten at en av ti unge er i Nav-systemet. Halvparten av disse – 40.000 personer – er i kategorien "unge med nedsatt arbeidsevne".

– Vi må begynne allerede i barnehagen. Dersom man har et svakt utgangspunkt når man begynner i førsteklasse, har dette en tendens til å forsterkes gjennom ungdomsskolen og videregående. Det er en stor utfordring for Nav å reparere alt dette når disse ungdommene kommer til oss.

Nav ser at ungdom som i utgangspunktet er friske, etter hvert kan oppfylle medisinske krav til å få ulike stønader fordi de går lenge uten arbeid.

– Gjennom forskning vet vi både at arbeid er bra for helsen og at mangel på arbeid kan føre til sykdom – også av fysisk art.

– Hvordan da?

– Du kan se for deg en ungdom som droppet ut av videregående, kanskje fordi fagene er for teoritunge. Han setter seg i kjellerstuen, spiller dataspill og føler at det gode liv virkelig har startet. Etter 7–8 måneder har han gått gjennom alle dataspillene, kameratene har sluttet å komme innom og i hele perioden har foreldrene kommet hjem, kjeftet og vært oppgitte. Så skal vi i Nav hjelpe ham, og vi møter en ungdom som overhodet ikke har tro på seg selv. Selvtilliten er så lav at det kan begynne å nærme seg psykiske problemer.

– Kan han da begynne på uføretrygd?

– Normalt kan han ikke det, men hvis han ikke klarer å gjennomføre videregående skole og ikke klarer å komme i arbeid, kan han i verste fall komme i en situasjon hvor han etter hvert blir så syk at de medisinske kriteriene for å få uføretrygd blir oppfylt. Men som sagt er det strenge medisinske kriterier som må oppfylles, og arbeid skal alltid prøves ut først. De som blir uføre i ung alder, har svært alvorlige diagnoser.

- Hold ut!

Aftenposten har også skrevet om at det blir hardere og hardere konkurranse om jobber for folk som bare har grunnskoleutdanning. Lystad bekrefter bildet.

– Utdanning er helt vesentlig. Det beste du kan gjøre er enten å få deg fagbrev eller å ta høyere utdanning. Det å stanse etter ungdomsskolen gir deg et alvorlig handicap, men også det å stanse etter allmennfaglig videregående, skaper et handicap.

– Hva vil du si til en 16-åring som er dritt lei skolen og tenker at det er deiligere å være hjemme?

– Hold ut! Jeg er sikker på at du klarer det hvis du vil. Det er viktig for resten av livet ditt at du fullfører.